(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.2.2026)

Forordningens formål og sammendrag av innhold

Den europeiske romsektoren opplever en kraftig vekst drevet av økt etterspørsel etter rombaserte data og tjenester, samt reduserte kostnader for satellittproduksjon og oppskytninger. Dette har ført til at nye kommersielle aktører har etablert seg i hele EU. Tretten av EUs medlemsland har innført nasjonale romlover, og flere planlegger å gjøre det samme. I fortalen er det pekt på at dette har skapt et lappeteppe av ulike nasjonale reguleringer som fragmenterer det indre markedet og skaper utfordringer for romaktiviteter på tvers av landegrenser. Det er vist til at ulike krav til sikkerhet, motstandsdyktighet og miljøhensyn i de enkelte landene gjør det vanskelig og kostbart for selskapene å operere på tvers av landegrenser.

En felles regulering i «EU Space Act» skal harmonisere kravene og sikre et velfungerende indre marked for romtjenester og rombaserte data. Forslaget er i tråd med politiske retningslinjer for 2024-2029 og Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft, som identifiserer romsektoren som en strategisk nøkkelsektor for EU.

Etter artikkel 1 skal forordningen etablere regler for rombaserte data og tjenester i det indre markedet, for å oppnå et høyt felles nivå av sikkerhet (safety), motstandsdyktighet og miljømessig bærekraft i unionen. Regelverket etablerer et felles autorisasjonsregime for tillatelser til å tilby romtjenester, og oppretter et felles register for romobjekter (URSO). For å oppnå autorisasjon skal virksomheter oppfylle minstekrav til sikkerhet (safety), motstandsdyktighet og miljømessig bærekraft. Medlemslandene skal anerkjenne autorisasjoner utstedt av andre medlemsland, men kan stille strengere krav når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten ved operasjoner eller oppskytninger på eget territorium. Forordningen stiller krav både for EU-operatører og operatører fra land utenfor EU som ønsker å tilby romtjenester på det indre markedet i Europa.

Forslagets materielle bestemmelser

Forslaget inneholder 119 artikler og har 10 vedlegg.

Virkeområde og definisjoner: (artikkel 2, 4 og 5)

Forordningen skal gjelde for operatører av romaktiviteter (space operators), tilbydere av tjenester for kollisjonsunngåelse (collision avoidance space services providers), primærtilbydere av rombaserte data (primary providers of space-based data) og internasjonale organisasjoner.

Forordningen skal ikke gjelde for:

• romgjenstander som utelukkende brukes til militære eller nasjonale sikkerhetsformål, og romgjenstander som midlertidig er plassert under militær operasjon og kontroll for militært formål.
• autorisasjon eller styring av radiospektrum underlagt annet EU-regelverk
• eiendeler skutt opp før 1. januar 2030.

Forordningen skal ikke berøre medlemsstatenes ansvar for nasjonal sikkerhet og andre essensielle statlige funksjoner.

Artikkel 5 inneholder en liste med definisjoner av begreper brukt i forordningen.

Fri bevegelighet (artikkel 3)

Det slås fast at det skal være fri bevegelse av rombaserte data og romtjenester i unionen. Medlemsstater kan på visse vilkår stille strengere krav til sikkerhet, motstandsdyktighet og miljøhensyn ved oppskytninger fra eget territorium enn det som følger av forordningen

Autorisasjon, registrering og tilsyn med romaktiviteter (artikkel 6–27)

Forordningen krever at alle romoperatører i Unionen har autorisasjon fra en medlemsstat og innfører gjensidig anerkjennelse av autorisasjoner mellom medlemsstater. Autorisasjoner skal utstedes av den kompetente myndigheten i landet der operatøren er etablert. Operatørene må vise at de oppfyller tekniske krav for å få autorisasjon. Tekniske vurderinger skal utføres av tekniske kontrollorganer, European Union Agency for the Space Programme (EUSPA, heretter Byrået) eller internasjonale organisasjoner med spesifikk teknisk ekspertise. Det skal opprettes et felles register over eiendeler (URSO) og det skal utstedes elektroniske sertifikater å bekrefte samsvar med krav. Det er gitt egne regler for tjenestetilbydere fra tredjeland og internasjonale organisasjoner i artikkel 14-23.

Styring og håndheving (artikkel 28–57)

Medlemsstatene må utpeke kompetente myndigheter med fullmakter til å føre tilsyn og ilegge administrative sanksjoner.

Forordningen legger til rette for at medlemslandene kan benytte tekniske kontrollorganer. De tekniske kontrollorganene som benyttes skal notifiseres og underlegges tilsyn.

Byrået tildeles fastsatte oppgaver. Det skal blant annet gjennomføre tekniske vurderinger som skal gi Kommisjonen grunnlag for beslutninger og tilsyn med Unionens operatører og romgjenstander eid av Unionen. Byråets kostnader skal dekkes gjennom gebyrer. I tilknytning til Byrået skal det opprettes et Compliance Board og et Board of Appeal. Compliance Board skal bestå av en representant fra hvert medlemsland, samt en representant fra Kommisjonen. Kommisjonen skal føre tilsyn med operatører i tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Sikkerhet (safety) (artikkel 58-74)

Sikkerhetsbestemmelsene inkluderer krav om sikkerhetsplaner for oppskytning (art. 58), risikobegrensning ved oppskyting og tilbakekomst (art. 59), sikkerhetssystemer (Flight Safety System) (art. 60), tiltak mot romsøppel (art. 61, 70), sporbarhet av romfartøy (art. 63), kollisjonsunngåelse (art. 64), koordinering ved tilbakekomst (art. 65), krav til manøvreringsevne for romfartøy (art. 66), etablering av kontaktliste for high interest event alerts (art. 67), etablering av orbitale trafikkregler (art. 68), posisjonering i bane (art. 69), begrensning av lys- og radiostøy (art. 72) og krav til operatøren ved bruk av romgjenstander eller deler fra underleverandører. Spesielle regler gjelder for operasjonsforlengelse (art. 71) og konstellasjoner (art. 73).

Motstandsdyktighet og digital sikkerhet (artikkel 75–95)

Forordningen innfører tilpassede krav til digital sikkerhet og robusthet for rominfrastruktur, og slår fast at forordningens krav skal gjelde som lex specialis sett i forhold til NIS2-direktivet og CER-direktivet. Kravene inkluderer: risikohåndtering gjennom hele romaktivitetens livssyklus (art. 76), krav til internkontroll (art. 77), risikovurdering av romaktivitet (art. 78 og 79), håndtering av eiendeler og informasjon (art. 80), tilgangskontroll (art. 81), fysisk robusthet (art. 82), deteksjon og overvåking av hendelser (art. 83), beskyttelse og preventive tiltak (art. 84), kryptering og kryptografi (art. 85), backup og redundans (art. 86), beredskapsplaner (art. 87), testing (art. 88), opplæring og trening (art. 89), krisekommunikasjon (art. 90), hendelseshåndtering (art. 91) og forsyningskjeder (art. 92).

Det innføres varslingskrav ved signifikante hendelser (art. 93). Det etableres et nettverk for motstandsdyktighet i rommet, «Union Space Resilience Network» (EUSRN) (art. 94). Det innføres regler om frivillig informasjonsdeling om digitale trusler (art. 95)

Miljø og bærekraft (artikkel 96–100)

Romoperatører i Unionen må beregne og rapportere miljøfotavtrykket (Environmental footprint (EF)) for sine romaktiviteter. Kommisjonen kan gi gjennomføringsrettsakter for å spesifisere metoden for beregning og verifikasjon, og skal ta hensyn til anerkjente vurderingsmetoder og internasjonale standarder. Operatører skal innsende en erklæring av miljøfotavtrykket (Environmental Footprint Declaration (EFD)) som bekrefter at operatøren har gjennomført beregningen av miljøfotavtrykket. Tekniske kontrollorganer skal verifisere at kravene er oppfylt og utstede EF-sertifikater (art. 98). Før det søkes om autorisasjon etter artikkel 7, skal søkerne oversende aggregerte og disaggregerte datasett av miljøfotavtrykket til Kommisjonen.

In-Space Operations and Services (ISOS) (artikkel 101)

Forordningen regulerer tjenester som utføres i verdensrommet, inkludert inspeksjon, fylling av drivstoff og fjerning av romsøppel. Romfartøy må være utstyrt med dedikerte grensesnitt (SSI) for å motta slike tjenester.

Trafikkavvikling i rommet (artikkel 102 – 103)

Det etableres orbitale trafikkregler. Dette inkluderer kollisjonsunngåelse ved High Interest Event-varsler. Et system for forkjørsrett innføres for å løse konflikter mellom manøvrerbare romfartøy.

Standardisering og EU Space Label Framework (artikkel 104, 111–112)

Kommisjonen skal be europeiske standardiseringsorganer om å utvikle standarder for bestemte essensielle krav knyttet til lysforurensning og e-sertifikater.  Standardene skal deretter tas inn som gjennomføringsforordninger.

Det innføres et rammeverk for EU Space Label som skal legge til rette for frivillig samsvar med høyere krav til sikkerhet, motstandsdyktighet og miljø. Det vil innføres delegerte rettsakter som inneholder detaljerte krav som må oppnås.

Støttetiltak og kapasitetsbygging (artikkel 109–110)

Kommisjonen gis i oppgave å støtte operatører, medlemsstatenes utpekte myndigheter og tekniske kontrollorganer i implementeringen av forordningen. Dette omfatter utarbeidelse av veiledningsmateriell, metodologier og beste praksis. Kommisjonen skal ellers støtte samarbeid og informasonsdeling, inkludert gjennom støtte til forskning, innovasjonsaktiviteter og testing i arbeidet frem mot teknologiske løsninger som kan legge til rette for oppfyllelse av krav som forordningen setter. Det skal etableres en informasjonsportal for dette.

Tredjeland og internasjonale organisasjoner (artikkel 14-23, 105–108)

For at operatører fra tredjeland og internasjonale organisasjoner skal kunne tilby romtjenester eller rombasert data i Unionen må de være registrert i URSO og inneha et e-sertifikat etter artikkel 25. Internasjonale organisasjoner må også inngå avtale med EU. Operatører fra tredjeland må vise at de oppfyller flere av de tekniske kravene som stilles til operatører i EU for å bli registrert i URSO. Internasjonale organisasjoner kan bli registrert i URSO hvis de inngår avtale med Kommisjonen etter artikkel 107 eller 108. Tredjelands offentlige myndigheter kan etter godkjent søknad tilby tjenester i Unionen og bli registrert i URSO.

Kommisjonen kan gi ekvivalensbeslutninger til tredjeland som vurderes å ha tilsvarende regler og tilsyn som Space Act fastsetter. Operatørene fra slike tredjeland skal presumeres å oppfylle kravene Space Act fastsetter for operatører i tredjeland. Kommisjonen kan inngå avtaler med tredjeland, blant annet om gjensidig anerkjennelse av regelverk på romområdet, systemer som kan legge til rette for gjensidig anerkjennelse av tekniske vurderinger, samt fastsette krav til bruk av rombaserte data fra tredjeland i EU og bruk av romtjenester fra tredjeland i EU (art. 106).

Kommisjonen gis mulighet til å inngå avtale med internasjonale organisasjoner om implementering av oppgaver regulert gjennom forordningen (art. 107). Det slås også fast at Unionen skal arbeide for en avtale med European Space Agency (ESA).

Avsluttende bestemmelser (artikkel 113–120)

Forordningen inneholder hjemler for å fastsette detaljerte krav gjennom delegerte forordninger og gjennomføringsforordninger. Det etableres en komitologikomité for å støtte Kommisjonen (art. 114). Komitéen skal møtes i ulike konstellasjoner avhengig av tema for den rettsakten som skal behandles. Det etableres regler om taushetsplikt (art. 115). Kommisjonen pålegges å gjennomføre evaluering av forordningen hvert femte år (art. 116). Medlemsstatene får plikt til årlig rapportering til Kommisjonen (art. 117).

Forordningen skal gjelde fra 1. januar 2030 (art. 119). Det fastsettes en overgangsperiode på 12 måneder for romobjekter som skal skytes opp etter 1. januar 2030 for enkelte romobjekter der kritisk design allerede er utført innen ett år etter forordningens ikrafttredelse (art. 118).

Merknader

EØS-relevans

Det foreslåtte regelverket er en del av Kommisjonens bredere politiske strategi for å utvikle den europeiske romsektoren. Forslaget bemerker i fortalen at «tilgang til verdensrommet er avgjørende for EUs strategiske autonomi», bygger på EUs romstrategi for sikkerhet og forsvar fra 2022 og ble omtalt som en «hovedprioritet» i Draghi-rapporten.

Forslaget til rettsakt har hjemmel i «indre marked-artikkelen» 114 i TEUV (Traktaten om Den europeiske unions virkemåte). EØS-relevans er til vurdering.

Henvisning til regelverk som ikke er tatt inn i EØS-avtalen

Det er i forordningen referert til flere forordninger som enda ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Dette er EU 2022/2555 (NIS2-direktivet), EU 2022/2557 (CER-direktivet) og EU 2023/588 (Secure Connectivity). Rettsaktene vil bli en del av EØS-avtalen.

Referanse er tatt inn i følgende artikler: 5, 8, 12, 30, 34, 64, 65, 75, 82, 93, 94, 97, 109, 115, samt i fortalen og anneksene.

I artikkel 64 og 65 vises det til Space Surveillance and Tracking (SST-komponenten) i EUs romprogram EU 2021/696 (Opprettelse av Unionens romprogram og Den europeiske unions byrå for romprogrammet). Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, med unntak av SST-komponenten. Norge, og norske satellittoperatører har imidlertid tilgang til tjenestene fra EU-SST som det refereres til i artikkel 64 og 65.

To-pilar problemstillinger

Flere av artiklene i forordningen berører problemstillinger knyttet til to-pilarstrukturen i EØS.

Dette gjelder art. 11-13 om autorisering av Union-eide verdier/eiendeler, der Byrået har oppgaver i saksbehandlingen og oppfølgingen, og skal gi en begrunnet beslutning til Kommisjonen som treffer avgjørelser.

Videre skal Kommisjonen føre tilsyn med: Union space operators of Union-owned assets, operatører fra tredjeland og internasjonale organisasjoner. Regelverket for dette er gitt i art. 48-57, og inkluderer både innhenting av informasjon, gjennomføring av stedlige inspeksjoner og bøtelegging.

Det etableres nye strukturer i tilknytning til Byrået, der det skal etableres et Compliance Board og Board of Appeal. Compliance Board har oppgaver som vil ha virkning for norske operatører både om forordningen er EØS-relevant og dersom Norge blir å anse som tredjeland.

Forpliktelser etter FN-traktater

Flere elementer i forslaget til EU Space Act knytter seg til statenes forpliktelser etter FN-traktater (autorisering, tilsyn, registrering og ansvar), der det ikke er delt kompetanse med EU. Regulering som tilsynelatende går inn på statenes plikter etter internasjonal rett kan skape usikkerhet om oppfyllelse av disse pliktene.

Rettslige konsekvenser

Stortinget vedtok i desember 2025 en ny romlov som blir gjeldende fra 1. juli 2026. Dersom forordningen tas inn i EØS-avtalen, vil den måtte gjennomføres i norsk rett gjennom nye nasjonale gjennomføringsregler. Det kan fastsettes en gjennomføringsforskrift som vedtas med hjemmel i den nye romloven.

Det er foreløpig ikke vurdert om det vil være behov for lovendringer knyttet til forslaget. Det er sannsynlig at forordningen må legges frem for Stortinget, enten som følge av behov for lovendring og/eller at forordningen har økonomiske konsekvenser. Det er til vurdering om det bør tas artikkel 103-forbehold.

Forordningen som er foreslått inneholder særregulering knyttet til digital sikkerhet. NIS2-direktivet og CER-direktivet vil bli gjennomført i norsk rett. Reglene i Space Act skal anses som sektorspesifikt regelverk etter NIS2-direktivet art. 21, mens reglene skal komplementere reglene i CER-direktivet.

EØS-notat om NIS2-direktivet: (https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2021/feb/nis2-direktivet/id2846097/)

EØS-notat om CER-direktivet: (https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2021/apr/kritiske-enheters-motstandsdyktighet/id3005496/). 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Luftfartstilsynet

Forordningen krever at det utpekes en kompetent myndighet (artikkel 28). Luftfartstilsynet er allerede utpekt som norsk tilsynsmyndighet etter romloven, og vil kunne utpekes som kompetent myndighet etter forordningen.

Det stilles noen nye krav til kompetente myndigheter ut over det som er lagt til grunn etter den norske romloven, blant annet når det gjelder rapporteringer og oppfølging opp mot Byrået og EU-kommisjonen. Det ser ut til at det blir et omfattende regelverk på området, der svært mange krav skal komme gjennom gjennomføringsforordninger og delegerte rettsakter fastsatt av Kommisjonen. Dersom Luftfartstilsynet får ansvar for å ivareta norske interesser ved å delta i europeisk regelverksarbeid, vil det kunne kreve tilførsel av ressurser til Luftfartstilsynet.

Direktoratet for romvirksomhet 

Direktoratet for romvirksomhet er ansvarlig for å følge opp EUs romaktiviteter på vegne av Norge, og har en sekretariatsfunksjon for norsk deltagelse i EUs romprogram. Forordningen fordrer en utvidelse av mandatet til (EUSPA) Byrået, og en rekke nye komiteer. Forordningen kan påvirke EUs andre romaktiviteter og Det europeiske rombyrået (ESA). Dette kan medføre behov for økt bemanning og tilføring av ny kompetanse i direktoratet for å sikre norske interesser.

Forordningen kan få budsjettmessige konsekvenser for romvirksomhet i Norge, inkludert finansieringsordninger som forvaltes av Direktoratet for romvirksomhet knyttet til EU, Den europeiske romorganisasjonen (ESA), det nasjonale romprogrammet NORKAP og øvrige aktiviteter i nasjonal regi. Nye krav kan være kostnadsdrivende for norske romaktører, og det kan være behov for rettede satsinger for å sikre at aktører evner å møte nye krav.

Andre offentlige myndigheter

Forordningen har flere referanser til den utpekte myndigheten etter NIS2-direktivet. NIS2-direktivet er enda ikke gjennomført i norsk rett. Dersom Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) eller andre myndigheter tildeles roller etter NIS2-direktivet kan også de tillegges roller under Space Act når det gjelder kravene til digital motstandsdyktighet.

Dersom staten skal gjøre bruk av tekniske kontrollorganer kreves det notifisering og tilsyn med disse.

Norske industriaktører

For romoperatører som opererer i flere av EUs medlemsland kan et felles regelverk i det indre markedet være enklere å forholde seg til enn nasjonale særreguleringer i hvert medlemsland.

Forordningen regulerer romaktiviteter som er innenfor virkeområdet til den nye norske romloven, og i tillegg tilbydere av rombaserte data og tjenester. Forordningen regulerer romaktiviteter i hovedsak innenfor den samme rammen som den nye norske romloven.

Forslaget kan medføre økte utgifter for norske industriaktører. Byrået får en rekke nye oppgaver som skal dekkes av gebyrer fra romoperatørene. I tillegg vil det innenfor området miljømessig bærekraft kunne komme ekstra kostnader direkte som følge av kravene i EU Space Act. Kostnadene forbundet med bestilling og utarbeidelse av kartlegging av miljøfotavtrykket for romaktivitet kan bli omfattende. Det innføres krav om at operatører skal benytte en bestemt Collision Avoidance-tjeneste som fastsatt av EU, jf. artikkel 64. Det er ikke klart hva som vil være kostnadene for en slik tjeneste og om kostnadene vil være høyere enn andre tjenester som benyttes av operatørene i dag.

Forordningen vil påvirke konkurranseevnen til europeisk romsektor. Det antas at det kan komme økte produksjons- og operasjonskostnader for satellitter og bæreraketter. Det er usikkert om dette kun vil gjelde på kort sikt, eller om det vil svekke konkurranseevnen til europeiske aktører på lengre sikt.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Foreløpig vurdering

Forordningen vil bidra til et harmonisert fellesregelverk i romsektoren, og forhindre fragmentert nasjonal lovgivning. Dette kan være positivt for norske romoperatører som tilbyr tjenester på det indre markedet i EØS.

Norge vil påvirkes av kravene til oppskyting og drift av satellitter, og rombasert data og tjenester. Norge har en særlig interesse av krav som skal gjelde for oppskyting av bæreraketter, siden Norge vil være et av få land i Europa som har kapasitet til dette. Det vil derfor kunne være særlig viktig at Norge setter av nok ressurser til å bidra inn i EU og EUSPA sitt regelverksarbeid med gjennomføringsforordninger slik at regelverket ivaretar norske interesser.

Direktoratet for romvirksomhet er aktiv i flere arenaer som jobber med standardisering. Standardisering og nye krav har direkte konsekvenser for norsk romvirksomhet. Direktoratets erfaring tilsier at nye standarder kan være kostnadsdrivende, særlig hvis de kommer sent i et prosjekt, og innebærer redesign eller rekvalifisering av teknologi. EU Space Act legger opp til en intensivering av standardisering på tvers av romsektoren, og det vil være viktig å sikre norske interesser i dette arbeidet og at norske aktører er kjent med utviklingen. Tidlig informasjon til romoperatører kan forhindre dyre endringer senere i prosjekter.

Det er først når implementeringsrettsaktene og kommisjonsforordningene foreligger at det blir klart hvilke detaljerte krav som vil gjelde og hvor omfattende regelverket vil bli. Det synes at det underliggende regelverket vil kunne bli omfattende. Det stilles absolutte krav som må oppfylles for enhver operasjon, noe som tilsier at det kan bli lite rom for fleksibilitet i medlemslandene.

For enkelte av de kravene som stilles foreligger det per i dag ikke standardiserte tekniske løsninger som vil kunne medføre oppfyllelse av kravet, for eksempel kravet knyttet til reduksjon av objekters visuelle synlighet.

Forordningen får virkning for bruk av satellittdata og -tjenester fra tredjeland, da det i utgangspunktet krever at leverandører er registrert i URSO for at de skal kunne tilby tjenester på det indre markedet. Norske aktører og myndigheter benytter rombaserte data og tjenester fra land utenfor Europa. Tilgangen til satellittdata fra tredjeland kan bli vanskeligere. Forslaget har derfor konsekvenser for en rekke norske aktører på tvers av samfunnet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Det var høsten 2025 diskusjoner i Rådets arbeidsgruppe for rom. Arbeidsgruppen har arbeidet med et kompromissforslag til revidert tekst, og dette ble lagt frem av det danske formannskapet 5. desember 2025. Det foreslås en rekke endringer; herunder noen rent språklige forenklinger, og tekst som skal klargjøre sammenhengen i regelverket. Det foreslås også å fjerne detaljerte krav, slik at kun mer funksjonsbeskrivende overordnede krav beholdes.

Ut over dette er noen av de viktigste substansielle endringene:

• Det foreslås en endring i virkeområdet slik at internasjonale organisasjoner ikke lengre faller innenfor virkeområde (art. 2).
• I Kommisjonens forslag er det foreslått at skjæringstidspunktet er 1. januar 2030, mens det i kompromissforslaget foreslås at det skal knyttes til 36 måneder forut for det tidspunkt forordningen trer i kraft (art. 2).
• I Kommisjonens forslag legges det opp til etablering av URSO – Union Register of Space Objects. Det foreslås en endring som klargjør at registeret er koblet mot aktiviteter, og ikke objekter; og at registeret kalles for URSA – Union Repository of Space Activities (art. 3 og 24).
• I Kommisjonens forslag er det gitt hjemmel for strengere nasjonale krav på visse vilkår; i kompromissforslaget foreslås det en eksplisitt plikt til å gjøre slike krav kjent gjennom publisering i informasjonsportalen som skal etableres (art. 4).
• I kompromissforslaget foreslås det en rekke endringer i sentrale definisjoner, samtidig som det foreslås nye definisjoner (art. 5).
• I kompromissforslaget klargjøres medlemsstatenes suverenitet i forhold til FN-traktatene, og at EU Space Act ikke endrer på denne suvereniteten. Samtidig foreslås det nye bestemmelser i art. 6 for å klargjøre forholdet mellom statene, der flere stater har kompetanse, og der flere stater velger å regulere aktiviteten, se art. 6 punkt 1c.
• I tilknytning til art. 9 om saksbehandlingsprosess foreslås det strengere krav til oppfølging av søknaden, blant annet at det innen 30 dager må vurderes om søknaden er komplett.
• Forslaget om å ha et forenklet regime for utdanningsinstitusjoner og forskningsoppdrag, foreslås tatt ut (art. 10), selv om det fortsatt legges opp til visse tilpasninger (art. 101a og 101b).
• Det foreslås endringer i oppgavene til Byrået (kap. II seksjon 1), og klargjøring av at for eksempel investigering må utføres av Kommisjonen (art. 48, 49, 51-55).
• Når det gjelder de tekniske reglene (Title IV) foreslås det i mindre grad endringer. Den viktigste endringen ser ut til å være at det i mindre grad legges opp til at Kommisjonen skal utvikle nye metoder og i stedet velge blant aksepterte metoder for kalkulering av ulike risikoer (art. 59). Det foreslås endring for hvem tilbakevending av objekter skal rapporteres til, fra tjenestetilbyder for kollisjonsunngåelse til tilbyder av tilbakevendingstjenesten under EU-SST (art. 65). Bestemmelsen om etablert av trafikkregler for verdensrommet er foreslått tatt ut (art. 68) og erstattet med forslag til trafikkregler i verdensrommet ved hendelser av høy interesse (art. 65a).
• Videre i Title IV kapittel II om motstandsdyktighet foreslås det å klargjøre forholdet til NIS2- og CER-direktivet i tillegg til at det foreslås spesifikke krav til digital sikkerhet (art. 75a). Ut over dette foreslås at resterende bestemmelser i art. 76-93 utgår. Forslaget om etablering av Union Space Resilience Network (EUSRN) støttes ikke (art. 94 og 95).
• Til slutt i Title IV når det gjelder miljø og bærekraft, så foreslås det visse forenklinger (art. 96-98).
• Det foreslås en lengre overgangsperiode (art. 118).

Status

Forslaget til forordning ble vedtatt av Kommisjonen 25. juni 2025. Forslaget er en del av EUs bredere strategi for romområdet, der det særlig kan nevnes EU Space Strategy for Security and Defence som ble vedtatt 13. november 2023 og forslag til European Competitiveness Fund (ECF) for 2028-2034, som ble lagt frem 17. juli 2025.

Kommisjonen har i perioden 15. juli – 7. november 2025 gjennomført en åpen konsultasjon gjennom plattformen Have your say. (https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/13971-EU-Space-Act-new-rules-for-safe-resilient-and-sustainable-space-activities_en)

Saken skal behandles etter den ordinære regelverksprosedyren.

Europaparlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE) er tildelt hovedansvar for oppfølging av saken i EP.

Forslaget ble høsten 2025 diskutert i Rådets arbeidsgruppe for rom. Arbeidsgruppen har arbeidet med et kompromissforslag til revidert tekst som ble lagt frem 5. desember 2025: https://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-16437-2025-INIT/en/pdf.

For mer informasjon om kompromissforslaget, se under Andre opplysninger.

Det ventes at Rådets «General approach» vil være klar i løpet av andre halvår 2026. Dersom det skal igangsettes trilogi-forhandlinger, antas det at tidligste tidspunkt for dette er i løpet av første halvår 2027.

Forordningen behandles i EFTA sin arbeidsgruppe på transport.