Den brede definisjonen av "havn" er videreført i nytt direktiv. Direktivet opprettholder og tydeliggjør hvilke krav som stilles ved utarbeidelse, godkjenning og re-godkjenning av avfallsplaner i havner, samt beskriver hva som skal inngå i beregningen av generelt avfallsgebyr. En viktig endring er økningen av gyldighetsperioden for en avfallsplan fra tre til fem år. I det nye direktivet er det også åpnet for at små fritidsbåthavner omfattet av offentlig renovasjon kan unntas fra kravet om avfallsplan. Denne endringer er i tråd med forslag Norge har fått gjennomslag for.

Direktivet inneholder flere endringer i forhold til dagens regelverk og er i stor grad harmonisert med krav i den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip (MARPOL). Det gjelder særlig virkeområde, definisjoner og rapporteringsskjemaer. Det er også lagt til grunn at mottak av avfall i havner skal følge samme krav og retningslinjer som gjelder annen avfallshåndtering på land.

Blant de større endringene er krav om økt antall tilsyn av skip, og at fiskefartøy og fritidsbåter som er lengre enn 45 meter før anløp skal melde hva de skal levere av avfall. Kassert fiskeutstyr og oppfisket marint avfall vil nå bli dekket av generelt avfalls gebyr (indirect fee), hvis det ikke er etablert andre hensiktsmessige ordninger. Generelt gebyr betales uansett om det leveres avfall eller ikke. Det er i direktivet også pekt på behov for hensiktsmessige ordninger for å øke levering av vaskevann med flytende høy-viskositets stoffer.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktiv (EU) 2019/883 erstatter skipsavfallsdirektivet (direktiv 2000/59/EF) og gjør endringer i direktivet om rapporteringsformaliteter for fartøy som ankommer til eller avgår fra havner i Fellesskapet (direktiv 2010/65/EU). I Norge er skipsavfallsdirektivet gjennomført i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip mv. Disse forskriftene må endres som følge av det nye direktivet. Miljødirektoratet sendte 7. oktober 2021 forslag til endringer på høring. Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet har vurdert høringsinnspillene og oversendt deres anbefalinger til Klima- og miljødepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Skipsnæringen

For skipsnæringen er direktivet en forenkling fordi det innebærer en sterk harmonisering opp mot kravene i MARPOL. Næringen kan dermed forholde seg til ett sett av rapporteringsskjemaer basert på den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) sine standarder ved innrapportering av hva som skal leveres av avfall.

Nytt direktiv forventes ikke å medføre vesentlig økte kostnader for skipsnæringen. De grunnleggende kravene til levering av avfall og rapportering som gjelder etter dagens direktiv er videreført. Den nye rapporteringsplikten for fiskefartøy og fritidsbåter over 45 meter forventes ikke å medføre økte kostnader, da fartøy av denne størrelsen normalt allerede har det nødvendige utstyret om bord for internettbasert rapportering. I dag er det i underkant av 150 registrerte fiskefartøy i Norge som vil omfattes av kravet. Kravet begrunnes med at disse i stor grad bidrar til marin forsøpling og at det er behov for at disse fartøyene omfattes av meldeplikten.

Kravet om at også alle fiskefartøy og fritidsfartøy skal betale et generelt gebyr uansett om de leverer avfall eller ikke, vil i praksis ikke påvirke de samlede kostnadene for næringen. I stedet for å betale for levert mengde avfall ved hvert anløp, vil fartøyene betale det generelle gebyret. For det enkelte fartøy kan det generelle gebyret være høyere eller lavere enn det de betaler i dag, avhengig av om fartøyet leverer avfall i den spesifikke havnen. Totalkostnaden for alle fartøy og alle havner skal i prinsippet bli den samme, fordi kostnadene for avfallshåndteringen som ligger til grunn for det generelle gebyret beregnes ut fra selvkost.

Havnene

Kravene til havner vil ha både økonomiske og administrative konsekvenser som følge av nye administrative rutiner, større involvering av brukerne og etablering av sorteringsløsninger for avfallet.

Økt informasjon til brukerne og et nytt krav om utstedelse av kvittering for mottatt avfall vil medføre noe økning i administrasjonskostnader for havnene. Kravet om utstedelse av kvittering kan være vanskelig å gjennomføre ved enkelte havner, og det er derfor åpnet for unntak fra kravet om kvittering ved små ubemannede og avsidesliggende havner.

Det er spesifisert hvilke kostnader som skal inkluderes i avfallsgebyr og generelt gebyr, noe som vil bidra til at grunnlaget for gebyrene blir likt for alle havner. Kravet forventes ikke å medføre kostnader av betydning for havnen.

Kravet om at havnene skal følge gjeldende avfallsregelverk innebærer at mottak, behandling og transport av avfall skal skje i samsvar med slikt regelverket, også i havner. EUs avfallsregelverk er tatt inn i avfallsforskriften i Norge. Avfallsregelverket krever at mottak og håndtering av avfall utføres slik at mengden restavfall blir minst mulig og at avfallet i hovedsak skal tas imot sortert eller etablerer ordninger som sikrer materialgjenvinning i tråd med øvrig avfallsregelverk. Dette vil for en del havner medføre etableringskostnader og muligens også økte driftskostnader hvis man ikke har organisert sitt avfallsmottak slik i dag.

Myndighetene

I direktivet er det nye krav til tilsyn, rapportering og oppfølging av meldinger om mangler som vil medføre økt ressursbruk og økte kostnader for myndighetene. For eksempel skal myndighetene følge opp alle rapporterte tilfeller om utilstrekkelige mottak i havner og sikre at enhver part som er involvert i levering eller mottak av avfall fra skip kan kreve erstatning for tap som følge av unødvendig forsinkelse. Det vil også være nødvending med tilpasninger i eksisterende elektroniske verktøy og sannsynligvis også utarbeides noen nye elektroniske verktøy for å sikre at all rapportering og innmelding skjer på en tilfredsstillende måte.

Direktivet vil styrke myndighetenes informasjonstilgang og muligheter til å planlegge og gjennomføre kontrolltiltak og gi støtte til målrettet tilsyn med både skip og havner. Kravet om at det skal gjennomføres årlige inspeksjoner av minst 15 % av skipene som besøker norske havner vil medføre økte utgifter til tilsynsvirksomhet eller en omdisponering av Sjøfartsdirektoratets tilsynsaktivitet.

Muligheten for å unnta små fritidsbåthavner fra kravet om avfallsplan og økt gyldighetsperiode fra tre til fem år for en avfallsplan vil redusere ressursbruken for oppfølging av havners avfallsplaner. Kravet om rapportering av avfallsmengder som mottas i havner vil bidra til økt kunnskap om blant annet oppfisket marint avfall og hvilke mengder avfall som skipene leverer.

Sakkyndige instansers merknader
Miljødirektoratet informerte jevnlig fylkesmennene om pågående arbeid med nytt direktiv. Kommisjonens forslag ble også sendt til KS havn. Miljødirektoratet hadde forslaget på høring våren 2018 og informasjon om forslaget ble da også lagt ut på etatens nettside "EU-regelverk under utvikling". Til høringen ble det mottatt et høringsinnspill som støttet forslaget. Endelig forslag til direktiv ble ikke sendt på høring av EU-kommisjonen.

Forslaget ble forelagt spesialutvalget for miljø på møte 13. november 2018. Videre ble direktivet behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre (januar 2020) og funnet EØS-relevant og akseptabelt.

Kystverket ble informert om nytt direktiv, og vil involveres i arbeidet fremover for å avklare behovet for endringer i SafeSeaNet Norway.

Vurdering
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Det har vært krevende å gjennomføre det gjeldende skipsavfallsdirektiv fullt ut når det gjelder godkjenning av havners avfallsplaner på grunn av det store antallet havner i Norge. Norge ble i 2016 dømt i EFTA-domstolen for manglende gjennomføring av gjeldende skipsavfallsdirektiv (sak E-35/15). ESA følger opp Norges etterlevelse av dommen og gjennomføring av direktivet. Det er tidligere gjennomført en kartlegging som viste at det er rundt 4400 havner i Norge som ut fra størrelse og bruk vil omfattes av kravet om avfallsplan.

Klima- og miljødepartementet anser at muligheten for å unnta små fritidsbåthavner fra kravet om avfallsplan og at regodkjenning av planer endres fra hvert tredje til hvert femte år vil bidra til at det nye direktivet vil være mindre ressurskrevende å gjennomføre og også er bedre i samsvar med miljønytten.

Kravet om avfallsmelding for fiskefartøy og fritidsbåter over 45 meter vurderes som et positivt bidrag til bekjempelsen av marin forsøpling.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Direktivet er vedtatt i Rådet og Europaparlamentet 17. april 2019.

Sjøfartsdirektoratet forela våren 2018 forslag til nytt skipsavfallsdirektiv for Rederiforbundet, Det norske maskinistforbund, Norsk sjømannsforbund, Norsk sjøoffisersforbund, Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Kystrederiene (tidl. Fraktefartøyenes Rederiforening), Hurtigbåtforbundet, NHO Sjøfart, Norsk havneforening og Kongelig Norsk Båtforbund. Direktoratet mottok ikke noen kommentarer fra disse organisasjonene.