BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.6.2024)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen vil tre i kraft i 2025, men EU-forordningen går lengre enn konvensjonen på flere punkter.

Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2023/2726 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 12. versjon.

Det legges ikke til nye anlegg på listen over godkjente anlegg ved denne rettsakten. Tre anlegg i Norge, Danmark og Nederland fjernes fra listen da disse ikke utfører skipsgjenvinningsaktivitet. En rekke verft i Norge, Tyrkia og USA har fått forlenget godkjenningsperiodene sine. Totalt er det nå 45 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 33 av anleggene lokalisert i EU/EØS-omårdet, to i Storbritannia, ni i Tyrkia og et i USA.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip som omfattes av forordningen skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU/EØS til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013, som er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU/EØS. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Vurdering

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble publisert i OJ 6. desember 2023, og er til vurdering i EØS/EFTA-statene. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 143/2024 av 12. juni 2024.