Skipsgjenvinningsforordningen: endringer til listen over godkjente anlegg (4. versjon)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/684 av 4. mai 2018 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2323 for oppdatering den europeiske listen over gjenvinningsanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013
Commission Implementing Decision (EU) 2018/684 av 4. mai 2018 amending Implementing Decision (EU) 2016/2323 to update the European List of ship recycling facilities pursuant to Regulation (EU) No 1257/2013 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 8.2.2019 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.2.2019)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2013/1257 (skipsopphuggingsforordningen) har trådt i kraft i EU. Skipsopphuggingsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Fororodningen går imidlertid lengre enn konvensjonen på flere punkter.
I medhold av skipsopphuggingsforordningen er EU-Kommisjonen gitt myndighet til å fastsette nærmere detaljerte regler om flere ulike forhold. I medhold av forordning 2013/1257 artikkel 16 (1) fattet EU-Kommisjonen i desember 2016 en beslutning (beslutning 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Beslutning 2018/684 endrer og utvider denne listen, og 21 europeiske anlegg er oppført på listen. Det er forventet at neste oppdatering av listen også vil inkludere anlegg lokalisert i tredjeland.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning 2013/1257. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning 2013/1257 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre.
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 4. mai 2018.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2013/1257 (skipsopphuggingsforordningen) har trådt i kraft i EU. Skipsopphuggingsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Fororodningen går imidlertid lengre enn konvensjonen på flere punkter.
I medhold av skipsopphuggingsforordningen er EU-Kommisjonen gitt myndighet til å fastsette nærmere detaljerte regler om flere ulike forhold. I medhold av forordning 2013/1257 artikkel 16 (1) fattet EU-Kommisjonen i desember 2016 en beslutning (beslutning 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Beslutning 2018/684 endrer og utvider denne listen, og 21 europeiske anlegg er oppført på listen. Det er forventet at neste oppdatering av listen også vil inkludere anlegg lokalisert i tredjeland.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning 2013/1257. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning 2013/1257 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre.
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 4. mai 2018.