Skipsgjenvinningsforordningen: endringer til listen over godkjente anlegg (6. versjon)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/95 av 22. januar 2020 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2323 om opprettelse av den europeiske listen over gjenvinningssanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 om gjenvinning av skip
Commission Implementing Decision (EU) 2020/95 of 22 January 2020 amending Implementing Decision (EU) 2016/2323 establishing the European List of ship recycling facilities pursuant to Regulation (EU) No 1257/2013 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 23.10.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2020)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2013/1257 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning 2013/1257 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene, på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og dette utkastet til beslutning medfører ny endring av listen. Tre anlegg lokalisert i EU (Latvia, Litauen og Nederland) og ett anlegg i Norge er lagt til på listen over godkjente anlegg, i tillegg til tre tyrkiske verft. Totalt er 41 gjenvinningsanlegg nå på EU-listen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning 2013/1257. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning 2013/1257 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 22. januar 2020, og ble innlemmet i EØS-avtalen 23. oktober 2020.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2013/1257 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning 2013/1257 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene, på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og dette utkastet til beslutning medfører ny endring av listen. Tre anlegg lokalisert i EU (Latvia, Litauen og Nederland) og ett anlegg i Norge er lagt til på listen over godkjente anlegg, i tillegg til tre tyrkiske verft. Totalt er 41 gjenvinningsanlegg nå på EU-listen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning 2013/1257. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning 2013/1257 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 22. januar 2020, og ble innlemmet i EØS-avtalen 23. oktober 2020.