Skipsgjenvinningsforordningen: endringer til listen over godkjente anlegg (7. versjon)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/1675 av 11. november 2020 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2323 om opprettelse av den europeiske listen over gjenvinningssanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013
Commission Implementing Decision (EU) 2020/1675 of 11 November 2020 amending Implementing Decision (EU) 2016/2323 establishing the European List of ship recycling facilities pursuant to Regulation (EU) No 1257/2013 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 23.4.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.9.2021)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2020/1675 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 7. versjon. To anlegg lokalisert i EU/EØS (Norge og Danmark) og to anlegg i Tyrkia er lagt til på listen over godkjente anlegg. Noen anlegg er også fjernet fra listen og totalt er det nå 43 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 34 anlegg i Europa, 8 i Tyrkia og et anlegg i USA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning (EU) nr. 1257/2013 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
<Status
Rettsakten ble publisert i OJ 11. november 2020. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 23. april 2021.
Vurdering
Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2020/1675 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 7. versjon. To anlegg lokalisert i EU/EØS (Norge og Danmark) og to anlegg i Tyrkia er lagt til på listen over godkjente anlegg. Noen anlegg er også fjernet fra listen og totalt er det nå 43 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 34 anlegg i Europa, 8 i Tyrkia og et anlegg i USA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning (EU) nr. 1257/2013 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
<Status
Rettsakten ble publisert i OJ 11. november 2020. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 23. april 2021.
Vurdering
Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel.