(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.3.2026)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2013/1257 (skipsgjenvinningsforordningen) er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger. Forordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen trådte i kraft 26. juni 2025 og er gjennomført i Norge i samme forskrift. 

I medhold av skipsgjenvinningsforordningen er EU-Kommisjonen gitt myndighet til å fastsette nærmere detaljerte regler om flere ulike forhold. Beslutning 2016/2321 om utformingen av gjenvinningssertifikatet er gitt med hjemmel i forordning 2013/1257 artikkel 9(9), hvor det framgår at Kommisjonen etter komitologi kan vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av det relevante sertifikatet. 

Ved gjennomføringen av Hongkong-konvensjonen vurderte norske myndigheter at det for norske skip ikke skulle kreves internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip. Dette fordi norske skip kun kan gjenvinnes i tråd med kravene som følger av skipsgjenvinningsforordningen, og kravene i sertifikatet etter forordningen fullt ut dekker kravene i sertifikatet etter konvensjonen. Norske myndigheter antok at rederier allikevel ville kunne ha behov for utstedelse av konvensjonssertifikat, eksempelvis dersom gjenvinningslandet krever dette i tillegg til forordningssertifikatet. Ikrafttredelsen av Hongkong-konvensjonen, og det at forordningen fortsatt er gjeldende fullt ut, gjør dermed at rederiene kan pålegges en dobbel sertifiseringsforpliktelse. Selv om kravene og innholdet er overlappende kan det medføre en kostnadsmessig og administrativ tilleggsbyrde for rederiene å skulle inneha flere sertifikater. Etter initiativ fra blant annet Norge har EU-kommisjonen gjennom beslutning 2026/116 fastsatt endringer i malen for sertifikatet for gjenvinningsklart skip (IRRC/RRC), slik at det kan utstedes ett felles sertifikat som oppfyller kravene i både forordningen og konvensjonen.

Beslutning 2026/116 har vært forelagt for og godkjent av komitéen for skipsopphugging som er satt opp i henhold til artikkel 25 i skipsgjenvinningsforordningen. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Beslutningen retter seg mot myndighetene og angir helt konkret hvordan sertifikatet skal se ut. Beslutningen innfører ingen nye materielle krav og vil kunne gjennomføres i norsk rett gjennom administrative prosedyrer. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen konkretiserer krav som allerede følger av skipsgjenvinningsforordningen og Hongkong-konvensjonen, og får derfor ingen ytterligere økonomiske eller administrative konsekvenser. Beslutningen vil derimot bidra til en forenkling og mulig kostnadslette for rederiene som vil kunne ha ett felles sertifikat for å dokumentere oppfyllelse av kravene i både forordningen og konvensjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring i EU, og det er mottatt innspill fra flere av de berørte aktørene. Sjøfartsdirektoratet har forelagt forslaget for de maritime organisasjonene. Det er ikke mottatt merknader fra disse.

Vurdering

Rettsakten er relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten trådte i kraft i EU 9. februar 2026.

Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-statene.