BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2017)

Sammendrag av innhold
Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hongkong- konvensjonen) ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) på en diplomatkonferanse i Hongkong i 2009. India, Bangladesh, Pakistan, Kina og Tyrkia står samlet for omtrent 98% av verdens kapasitet på opphugging av skip, og en betydelig del av denne virksomheten medfører uakseptable helse- og miljøkonsekvenser. Det var Norge som tok opp denne saken internasjonalt i IMO. Som første land i verden tiltrådte Norge konvensjonen i juni 2013. På grunn av ikrafttredelsesmekanismene i konvensjonen er det imidlertid ikke forventet at konvensjonen vil tre i kraft før tidligst i 2020.

Europakommisjonen fremla 23. mars 2012 forslag til forordning om opphugging av skip (COM(2012) 118). Forordningen (1257/2013) ble vedtatt 20. november 2013 og gjelder fra 31. desember 2015, jf. forordningens artikkel 32.

Forordningen har som formål å gjennomføre kravene til skip og skipsgjenvinningsanlegg på et tidligere tidspunkt enn det som følger av Hongkong-konvensjonen. Krav i Hongkong-konvensjonen om inventarliste over farlige materialer om bord i skip og generelle krav til skip forut for gjenvinning, samt krav til at skip skal gjenvinnes i sikre og trygge gjenvinningsanlegg som oppfyller gitte tekniske krav, er gjennomført i forordningen. Rettsakten er videre basert på Hongkong-konvensjonens håndhevelses- og kontrollsystem, ved at det settes krav til sertifiseringer og tilsyn. Forordningen går imidlertid noe lenger enn konvensjonen på flere punkter. Dette gjelder særlig kravet om at opphuggingssteder utenfor EU må godkjennes av EU-kommisjonen og føres opp på en egen europeisk liste, samt et strengere sanksjonsregelverk og på et par punkter en noe strengere regulering av farlige stoffer.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i artikkel 192 nr. 1 i TFEU (Treaty on the Functioning of the European Union). Det ble foretatt konsekvensutredning av gjennomføring av Hongkong-konvensjonen, men det er ikke foretatt noen kostnadsanalyse knyttet til kravene i rettsakten som går lenger enn konvensjonen.

Skipsopphuggingsforordningen erstatter forordning (EF) nr. 1013/2006 om grensekryssende transport av avfall hva gjelder skip som omfattes av Hongkong-konvensjonen. Forordning 1013/2006 ble innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg XX, pkt. 32c, gjennom EØS-komitebeslutning nr. 73/2008, som trådte i kraft 1. april 2010. Den er gjennomført i avfallsforskriften. Dersom skipsopphuggingsforordningen ikke innlemmes i EØS-avtalen, må vi endre avfallsforskriften for å oppfylle våre forpliktelser under Baselkonvensjonen som i dag oppfylles ved å følge den delen av forordning 1013/2006 som blir erstattet.

Skipsopphuggingsforordningen inneholder også en mindre endring av Direktiv 2009/16/EF om havnestatskontroll, som er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIII og er gjennomført i havnestatskontrollforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Sjøfartsdirektoratet har forelagt rettsakten for berørte aktører innenfor skipsfartsnæringen til uttalelse. Norges Rederiforbund har i denne forbindelse gitt uttrykk for at de aktivt støtter arbeidet med en forsvarlig resirkulering av skip i tråd med Hongkong-konvensjonens krav, men viser til at de “ønsker en global og samlet implementering gjennom IMO. EU-regulativet vil berøre våre medlemmer og føre til at det blir flere sett regler å forholde seg til for kjøp og salg av skip til resirkulering – dette er ikke ønskelig. Videre er det ting som taler for at prosessen i IMO, med aktiv deltagelse fra de største resirkuleringsnasjonene, blir satt noe til side og at arbeidet med selve HKC-konvensjonen med tilhørende retningslinjer får redusert sin betydning - NR mener dette er uheldig og desavuerer innsatsen som er lagt ned for å etablere HKC.”

Rettsakten ble første gang behandlet i spesialutvalget for miljø den 24. september 2014, hvor Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Rettsakten ble behandlet på nytt ved skriftlig prosedyre 15. desember 2016.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Rettsakten ble vedtatt 20. november 2013. Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.