Det er nødvendig å fastsette en overgangsmekanisme som sikrer at berørte produkter og design som er sertifisert av EASA eller EASA-sertifisert organisasjon før utløpet av overgangsperioden, fortsatt kan brukes i luftfartøy registrert i EØS-statene uten avbrudd dersom Storbritannia går ut av EU-samarbeidet etter overgangsperioden uten en avtale med EU. Forordningen gis for å sikre overgangen til et indre luftfartsmarked i EU som består av de gjenværende 27 medlemsstatene, og som gjennom EØS-avtalen er utvidet til å inkludere også EFTA/EØS-landene. Forordningen skal legge til rette for at man unngår forstyrrelser i luftfartsmarkedet i de gjenværende 30 statene i EØS.

Nærmere om innholdet i bestemmelsene

Forordningen omhandler et svært begrenset antall sertifikater:

• Forordning (EU) nr. 748/2012, Anneks I, Part 21, Seksjon A, Subpart B (typesertifikater og begrenset typesertifikater) - (Type-certificates and restrictes type-certificates)

• Forodning (EU) nr. 748/2012, Anneks I, Part 21, Seksjon A, Subpart D (endringer til typesertifikater og begrenset typesertifikater) - (Changes to type-certificates and restricted type-certificates)

• Forodning (EU) nr. 748/2012, Anneks I, Part 21, Seksjon A, Subpart E (supplerende typesertifikater) - (Supplemental type-certificates)

• Forordning (EU) nr. 748/2012, Anneks I, Part 21, Seksjon A, Subpart M (reparasjon) - (Repairs)

• Forodning (EU) nr. 748/2012 Anneks I, Part 21, Seksjon A, Subpart O (European Technical Standard Order authorisations)

• Forordning (EU) nr. 748/2012, Anneks I, Part 21, Seksjon A, Subpart J (designorganisasjoner sertifisering) - (Design organisasjon approvals)

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen vil bli gitt med hjemmel i TFEU art. 100 (2). Det er forøvrig vist til både forordning (EF) nr. 216/2008 og forordning (EU) 2018/1139 i artikkel 1, 2 og 4. Forordning 2018/1139, som skal erstatte forordning (EF) nr. 216/2008 er EØS-relevant og akseptabel, men den er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda. Siden bestemmelsene viser til både den nye og den eksisterende basisforordningen, er det ikke behov for tilpasninger.

Forordningen vil måtte EØS-gjennomføres i norsk rett ved en særskilt gjennomføringsforskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen gjelder for designsertifikater der Storbritannia overtar rollen som State of Design og der EASA ikke er i stand til å umiddelbart utstede tredjelandsertifikater i hehold til gjeldende regelverk, og retter seg slik sett ikke direkte mot norske aktører. Forordningen skal legge til rette for at man unngår forstyrrelser i luftfartsmarkedet i EU som består av de gjenværende 27 medlemsstatene, og som gjennom EØS-avtalen er utvidet til å inkludere også EFTA/EØS-landene. Forordningen legger til rette for at luftfartsnæringen i de gjenværende 27 EU-landene, og i EØS-landene, skal bli minst mulig berørt i perioden umiddelbart etter Storbritannias uttreden. En situasjon hvor forordningen ikke vedtas vil sannsynligvis medføre en viss stans eller reduksjon i flytrafikken, noe som vil kunne innebære økonomisk tap for en rekke aktører.

Forordningen har ingen identifiiserte negative økonomiske konsekvenser for luftfartsnæringen. Den har svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet og andre myndigheter, som vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjett
rammer.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen skal legge til rette for at man unngår forstyrrelser i luftfartsmarkedet i EU og EØS. Samferdselsdepartementet ser positivt på innholdet i forordningen som vil bidra til å sikre kontinuitet i flytrafikken i perioden umiddelbart etter utløpet av overgangsperioden for Storbritannia. Dersom forordningen ikke tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil de sertifikatene det er tale om her ikke gjelde for norskregistrerte luftfartøy noe som vil medføre at luftfartøyene ikke kan benyttes, og slik påføre norske aktører et økonomisk tap. Dersom forordningen ikke gjennomføres vil det gi norske aktører dårligere betingelser enn hva som gjelder for EU-selskaper, og slik sett hindre "level playing field" for norske luftfartsaktører.

Forordningen fastsetter visse særregler som skal gjelde i tillegg til det som følger av forordning (EU) nr. 748/2012 som er forordningen som fastsetter regelverket for de akteulle typesertifikatene og designorganisasjonene. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Ved at forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen og deretter gjennomført i norsk rett, sikres lik rettstilstand som i EU. Luftfartstilsynet vurderer at forordningen er EØS–relevant og akseptabelt.

Vurdering
Luftfartstilsynet vurderer at forordningen er EØS-relevant og akseptabelt. Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst. Samferdselsdepartementet støtter denne vurderingen.

Status
Regelverket trer i kraft så snart som mulig etter publisering, men skal bare gjelde fra utløpet av overgangsperioden fastsatt i Withdrawal Agreement og i fravær av en avtale som dekker sivil luftfart og sertifikatene regelverket gjelder for.

Saken vil bli saksbehandlet av EFTA-sekretariatet gjennom en særlig hurtigprosedyre, av hensyn til den korte tiden som gjenstår til 1. januar 2021.