Støydirektivet: gjennomføringsbestemmelser om vurderingsmetoder
Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/996 av 19. mai 2015 om fastsetting av felles støyvurderingsmetoder i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF
Commission Directive (EU) 2015/996 of 19 May 2015 establishing common noise assessment methods according to Directive 2002/49/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 14.11.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.1.2018)
Direktiv 2002/49/EF, også kalt støydirektivet (eller rammedirektivet for støy), har som formål å etablere en felles framgangsmåte for å unngå, forebygge eller begrense de skadelige virkningene - herunder plage - som skyldes eksponering for ekstern støy (utendørsstøy). Det skal utarbeides strategiske støykart med felles måleenheter, og informasjonen skal offentliggjøres bredt. Videre skal det utarbeides handlingsplaner med sikte på å forebygge og redusere støyen der det er nødvendig, og med sikte på å opprettholde støykvaliteten der den er god.
Støydirektivet gjelder i utgangspunktet støy fra alle eksterne kilder, unntatt støy som forårsakes av den eksponerte selv, støy i hjemmet, nabostøy, støy på arbeidsplassen, støy i transportmidler eller støy fra militære aktiviteter på militære områder. Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri (inkl. havner). Støyen vurderes for boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder.
Støydirektivet innebærer en harmonisering av måleenheter (støyindikatorer) og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. For den strategiske støykartleggingen skal de to felles måleenhetene Lden og Lnight benyttes. Lden skal brukes som måleenhet for generell støyeksponering og plage, mens Lnight skal brukes som måleenhet for støyeksponering om natten og søvnforstyrrelse. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder.
Støydirektivet er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX kap. VI nr. 32g og gjennomført i forurensningsforskriften kapittel 5.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv 2015/996 av 19. mai 2015 endrer støydirektivets bilag II når det gjelder krav til beregningsmetodikk for vurdering av utendørs støy. Arbeidet ble iverksatt av Kommisjonen i 2008, og har navnet «Common Noise Assessment Methods in the EU» (CNOSSOS-EU). Direktivet henvender seg til medlemsstatene og innebærer etablering av et felles metodisk grunnlag for støykartlegging i Europa. Hensikten er å skaffe et sammenlignbart datagrunnlag for å vurdere situasjonen for støy i hele Europa. Direktivet setter ingen felles støykrav eller støygrenser.
Medlemstatene kan i overgangsperioden bruke sine nasjonale beregningsmetoder, med modifikasjoner tilpasset kravene i direktivet, for å utarbeide sine respektive strategiske støykartlegginger. I prosessen med å fastsette innholdet i CNOSSOS-EU har tre ulike, allerede etablerte beregningsmetoder blitt vurdert. Disse er HARMONOISE, ISO 9613 og NMPB 2008. Kommisjonen har vurdert disse tre metodene opp mot hverandre, og presentert metodene for medlemsstatene. Den franske modellen NMPB 2008 ble vedtatt ved avstemning 17. juni 2014.
Kommisjonsdirektivet ble publisert i Official Journal 1. juli 2015 og trådte formelt i kraft i EU 2. juli 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 31. desember 2018.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsdirektivet fastsetter felles støyvurderingsmetoder etter direktiv 2002/49/EF. Direktivet setter krav til nasjonale metoder for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes i rapportering til EU. Direktivet innebærer at det må tas inn i forurensningsforskriften kapittel 5 hvilken beregningsmetodikk som skal benyttes for strategisk støykartlegging.
Direktivet ble sendt på høring 1. mars 2017 med høringsfrist 1. juni 2017.
Direktivet medfører ikke endringer av ambisjonsnivå på grenseverdier eller tiltak i Norges eksisterende regelverk om støy.Dagens regelverk vil bli verken svekket eller styrket med innføring av Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/996.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av direktivet forventes ikke å ha økonomiske konsekvenser av særlig betydning, utover noe økt ressursbehov for å sette seg inn i den nye metodikken og å oppfylle kravene om kartlegging. Implementering av ny beregningsmodell i eksisterende beregningsverktøy og nøkkelparametere for alle kilder vil her være noen av de aktuelle kostnadsfaktorene.
Direktivet innebærer at det ved kartlegging etter støydirektivet benyttes felles støymetodikk i alle medlemsland, CNOSSOS-EU. Det er usikkert når CNOSSOS-EU vil være implementert i ferdige programvarer som konsulenter og anleggseiere benytter for å beregne støy. Det er imidlertid opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe med å utvide ISO-17534-1, en standard som beskriver hvordan utendørs støy skal beregnes, med et kapittel om beregning ved bruk av CNOSSOS. EU-kommisjonen skal i tillegg tilrettelegge for at medlemsstatene skal kunne dele erfaringer og problemstillinger som dukker opp under implementeringsarbeidet. Det må mest sannsynlig påregnes kostnader hos anleggseierne for nødvendig tilpasning av modellen til norske forhold.
Rapporteringen etter direktivet gir visse administrative konsekvenser for Miljødirektoratet, som har koordineringsansvar for rapporteringen nasjonalt.
Samlet sett anslås at implementering av direktivet ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Høring
Forslaget til forskriftsendring var på høring med høringsfrist 01.06.2017. Det kom inn to høringsinnspill. Innspillene ga støtte til forslaget, men noen ytterlige økonomiske og juridiske konsekvenser ble meldt inn. Høringsinstansene peker blant annet på kostnader relatert til fremskaffelse av nødvendig datagrunnlag, bearbeiding og forberedelse av nye beregningsmodeller og implementering av nye beregningsverktøy. Miljødirektoratet ser på bakgrunn av innspillene et behov for å også endre forurensningsforskriften § 5-6 om beregning av innendørs støynivå. Etter forurensningsforskriften § 5-6 skal beregning av støynivå innendørs ta utgangspunkt i beregnede utendørsverdier, jfr. metode angitt i § 5-13. Beregningsmetodikken beskrevet i direktivet skal imidlertid kun benyttes i forbindelse med strategisk støykartlegging. Endringen vil innebære at dagens praksis for beregning av innendørs støynivå kan opprettholdes, og vurderes ikke å være vesentlig nok til at det er behov for ny høring.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet endrer på vedlegg til direktiv 2002/49/EF, som er innlemmet i EØS-avtalen.
Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten trådte formelt i kraft i EU 2. juli 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 31. desember 2018.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Direktiv 2002/49/EF, også kalt støydirektivet (eller rammedirektivet for støy), har som formål å etablere en felles framgangsmåte for å unngå, forebygge eller begrense de skadelige virkningene - herunder plage - som skyldes eksponering for ekstern støy (utendørsstøy). Det skal utarbeides strategiske støykart med felles måleenheter, og informasjonen skal offentliggjøres bredt. Videre skal det utarbeides handlingsplaner med sikte på å forebygge og redusere støyen der det er nødvendig, og med sikte på å opprettholde støykvaliteten der den er god.
Støydirektivet gjelder i utgangspunktet støy fra alle eksterne kilder, unntatt støy som forårsakes av den eksponerte selv, støy i hjemmet, nabostøy, støy på arbeidsplassen, støy i transportmidler eller støy fra militære aktiviteter på militære områder. Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri (inkl. havner). Støyen vurderes for boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder.
Støydirektivet innebærer en harmonisering av måleenheter (støyindikatorer) og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. For den strategiske støykartleggingen skal de to felles måleenhetene Lden og Lnight benyttes. Lden skal brukes som måleenhet for generell støyeksponering og plage, mens Lnight skal brukes som måleenhet for støyeksponering om natten og søvnforstyrrelse. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder.
Støydirektivet er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX kap. VI nr. 32g og gjennomført i forurensningsforskriften kapittel 5.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv 2015/996 av 19. mai 2015 endrer støydirektivets bilag II når det gjelder krav til beregningsmetodikk for vurdering av utendørs støy. Arbeidet ble iverksatt av Kommisjonen i 2008, og har navnet «Common Noise Assessment Methods in the EU» (CNOSSOS-EU). Direktivet henvender seg til medlemsstatene og innebærer etablering av et felles metodisk grunnlag for støykartlegging i Europa. Hensikten er å skaffe et sammenlignbart datagrunnlag for å vurdere situasjonen for støy i hele Europa. Direktivet setter ingen felles støykrav eller støygrenser.
Medlemstatene kan i overgangsperioden bruke sine nasjonale beregningsmetoder, med modifikasjoner tilpasset kravene i direktivet, for å utarbeide sine respektive strategiske støykartlegginger. I prosessen med å fastsette innholdet i CNOSSOS-EU har tre ulike, allerede etablerte beregningsmetoder blitt vurdert. Disse er HARMONOISE, ISO 9613 og NMPB 2008. Kommisjonen har vurdert disse tre metodene opp mot hverandre, og presentert metodene for medlemsstatene. Den franske modellen NMPB 2008 ble vedtatt ved avstemning 17. juni 2014.
Kommisjonsdirektivet ble publisert i Official Journal 1. juli 2015 og trådte formelt i kraft i EU 2. juli 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 31. desember 2018.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsdirektivet fastsetter felles støyvurderingsmetoder etter direktiv 2002/49/EF. Direktivet setter krav til nasjonale metoder for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes i rapportering til EU. Direktivet innebærer at det må tas inn i forurensningsforskriften kapittel 5 hvilken beregningsmetodikk som skal benyttes for strategisk støykartlegging.
Direktivet ble sendt på høring 1. mars 2017 med høringsfrist 1. juni 2017.
Direktivet medfører ikke endringer av ambisjonsnivå på grenseverdier eller tiltak i Norges eksisterende regelverk om støy.Dagens regelverk vil bli verken svekket eller styrket med innføring av Kommisjonsdirektiv (EU) 2015/996.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av direktivet forventes ikke å ha økonomiske konsekvenser av særlig betydning, utover noe økt ressursbehov for å sette seg inn i den nye metodikken og å oppfylle kravene om kartlegging. Implementering av ny beregningsmodell i eksisterende beregningsverktøy og nøkkelparametere for alle kilder vil her være noen av de aktuelle kostnadsfaktorene.
Direktivet innebærer at det ved kartlegging etter støydirektivet benyttes felles støymetodikk i alle medlemsland, CNOSSOS-EU. Det er usikkert når CNOSSOS-EU vil være implementert i ferdige programvarer som konsulenter og anleggseiere benytter for å beregne støy. Det er imidlertid opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe med å utvide ISO-17534-1, en standard som beskriver hvordan utendørs støy skal beregnes, med et kapittel om beregning ved bruk av CNOSSOS. EU-kommisjonen skal i tillegg tilrettelegge for at medlemsstatene skal kunne dele erfaringer og problemstillinger som dukker opp under implementeringsarbeidet. Det må mest sannsynlig påregnes kostnader hos anleggseierne for nødvendig tilpasning av modellen til norske forhold.
Rapporteringen etter direktivet gir visse administrative konsekvenser for Miljødirektoratet, som har koordineringsansvar for rapporteringen nasjonalt.
Samlet sett anslås at implementering av direktivet ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Høring
Forslaget til forskriftsendring var på høring med høringsfrist 01.06.2017. Det kom inn to høringsinnspill. Innspillene ga støtte til forslaget, men noen ytterlige økonomiske og juridiske konsekvenser ble meldt inn. Høringsinstansene peker blant annet på kostnader relatert til fremskaffelse av nødvendig datagrunnlag, bearbeiding og forberedelse av nye beregningsmodeller og implementering av nye beregningsverktøy. Miljødirektoratet ser på bakgrunn av innspillene et behov for å også endre forurensningsforskriften § 5-6 om beregning av innendørs støynivå. Etter forurensningsforskriften § 5-6 skal beregning av støynivå innendørs ta utgangspunkt i beregnede utendørsverdier, jfr. metode angitt i § 5-13. Beregningsmetodikken beskrevet i direktivet skal imidlertid kun benyttes i forbindelse med strategisk støykartlegging. Endringen vil innebære at dagens praksis for beregning av innendørs støynivå kan opprettholdes, og vurderes ikke å være vesentlig nok til at det er behov for ny høring.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet endrer på vedlegg til direktiv 2002/49/EF, som er innlemmet i EØS-avtalen.
Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Rettsakten trådte formelt i kraft i EU 2. juli 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 31. desember 2018.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.