BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.1.2019)

Sammendrag av innhold

Styringssystemet er et overordnet regelverk, gitt som en forordning. Styringssystemet skal legge til rette for oppnåelse av Energiunionens mål, herunder de energi- og klimapolitiske målene i EU frem mot 2030. I tillegg skal forordningen sikre punktlig, transparent og helhetlig rapportering til FNs klimakonvensjon og under Parisavtalen. Styringssystemet skal bidra til å koordinere, integrere og strømlinjeforme medlemslandenes planlegging og rapportering på energi- og klimaområdet. Forordningen omhandler Energiunionens fem dimensjoner:

• forsyningssikkerhet (og solidaritet),

• et fullt integrert indre energimarked,

• energieffektivisering (gjennom reduksjon av energietterspørsel),

• avkarbonisering (klima og fornybar energi)

• forskning og innovasjon.

Forordningens omfang

Forordningen omfatter forpliktelser for medlemslandene til å utarbeide integrerte energi- og klimaplaner og å rapportere på disse. Kommisjonen skal basert på de mål og bidrag som er beskrevet i medlemslandenes planer og rapporter vurdere hvordan EU ligger an til å nå Energiunionens mål.

Forordningen knytter seg til alle rettsaktene som er lagt frem under vinterpakken, med unntak av ACER-forordningen og forordning om risikoforebyggende tiltak i elektrisitetssektoren. Forpliktelsene er også knyttet til rettsaktene under EUs klimarammeverk for 2030, herunder innsatsfordelingsforordningen, (EU) 2018/842 og regelverket for bokføring av utslipp og opptak av CO2 i skog og andre arealer EU 2018/841. Gjeldende Climate Monitoring Mechanism Regulation (EU) 525/2013, MMR-forordningen integreres i den nye forordningen, og MMR-forordningen oppheves fra 1. januar 2021. 

Utarbeidelse av integrerte energi- og klimaplaner

Innen 1. januar 2020, og hvert tiende år deretter skal det utarbeides og leveres integrerte nasjonale energi- og klimaplaner (artikkel 3). Planen skal inneholde en beskrivelse av nasjonale mål, samt tiltak og virkemidler for å nå målene under alle de fem dimensjonene i Energiunionen. Det legges opp til politisk interaksjon mellom Kommisjonen og medlemslandene ved utarbeidelsen av, og oppfølgingen av planene (artikkel 9 og artikkel 13). Ved utarbeidelsen av planene har medlemslandene også plikt til å konsultere naboland og å utforske mulige områder for regionalt samarbeid (artikkel 12). Offentligheten skal konsulteres i utarbeidelsen av utkastet til planen (artikkel 10) og det skal etableres en klima- og energidialog med samfunnsaktører (artikkel 11). Formålet er en mer effektiv oppnåelse av målene under energiunionen. Inkludering av nasjonale bidrag og tiltak i tilknytning til fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivene, indre energimarked, energisikkerhet og forskning, innovasjon og konkurransekraft er omtalt (artiklene 4, 5 og 6).

Rapportering og utarbeidelse fremdriftsrapporter

Hvert annet år skal nasjonale fremdriftsrapporter (progress reports) utarbeides på basis av det som inngår i den integrerte, nasjonale energi- og klimaplanen (artikkel 17). Det skal rapporteres om status for implementeringen av den nasjonale energi- og klimaplanen i alle fem dimensjoner.

I artiklene 18 til 22 nedfelles krav til hvilke opplysninger som må inngå i framdriftsrapportene. Kravene til integrert rapportering sorterer inn under følgende hovedoverskrifter:

Klimapolitikk, tiltak og fremskrivninger (artikkel 18)

Nasjonale tilpasningstiltak, finansiell og teknologisk støtte til utviklingsland og auksjonsinntekter (artikkel 19)

Fornybar energi (artikkel 20)

Energieffektivisering (artikkel 21)

Energisikkerhet (artikkel 22)

Indre energimarked (artikkel 23)

Integrated reporting on energy poverty (artikkel 24)

Forskning, innovasjon og konkurranseevne (artikkel 25)

I tillegg skal det hvert år rapporteres utslippsregnskap ihht artikkel 26.

Kommisjonens vurdering av nasjonale planer, fremdrift og måloppnåelse

Innen 31 oktober 2021 og deretter hvert annet år skal Kommisjonen blant annet på bakgrunn av de nasjonale fremdriftsrapportene, vurdere medlemslandenes fremdrift mot de felleseuropeiske målene og forpliktelsene under FNs klimakonvensjon og Parisavtalen (artiklene 29 og 30). Dersom Kommisjonen konkluderer med at bidragene i de nasjonale energi- og klimaplanene ikke er tilstrekkelige for den kollektive oppnåelsen av målene under energiunionen, kan Kommisjonen vedta ulike typer tiltak på unionsnivå (artikkel 30, 31 og 32). Kommisjonen kan også gi den enkelte medlemsstat anbefalinger for å sikre måloppnåelse (artikkel 30 og 34). Medlemsstatene skal ta tilbørlig hensyn til anbefalingene. Når det gjelder fornybar energi, skal medlemsstatene i slike tilfeller selv gjennomføre tiltak for å møte oppfyllelsesgapet på unionsnivå gjennom justering av fornybarandel i tråd med fornybardirektivet (se eget EØS-notat). Videre kan medlemslandene yte bidrag til et felleseuropeisk fond til støtte for fornybar energi (artikkel 32 nr. 3 d og artikkel 33).

Utarbeidelse av langsiktige strategier under FNs klimakonvensjon

Innen 1. januar 2020, og hvert tiende år deretter, skal medlemsstatene forberede og levere til Kommisjonen en langsiktig strategi, med et 30 års perspektiv (artikkel 15). Kommisjonen skal innen 1. april 2019 vedta et forslag til Unionens langsiktige strategi med sikte på å reduseres klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. Strategien skal ta hensyn til landenes nasjonale energi- og klimaplaner. De langsiktige strategiene skal blant annet bidra til å nå Parisavtalens temperaturmål. Det er også en rekke krav til hva en slik strategi skal inneholde (artikkel 15 nr. 4).

Både Kommisjonens forslag til forordning og den vedtatte rettsakten er lagt ut på høring, i tråd med utredningsinstruksen.

Bakgrunn

Det vises til egne EØS-notater for de ulike regelverkenee. Av Annex 1 - 11 følger mal med detaljerte krav til innhold og utarbeidelse av nasjonale klima- og energiplaner, samt detaljert beskrivelse av landenes rapporteringsforpliktelser.

Styringssystemet skal være et verktøy for å sikre framdrift og oppnåelsen av Energiunionens mål, herunder de energi- og klimapolitiske målene for 2030.

Forordningen viser til EU-traktatens artikkel 192 om miljø og artikkel 194 om energi som hjemmelsbestemmelser. Artikkel 194 er en ny hjemmelsbestemmelse som ble introdusert under EU- traktaten i slutten av 2009, og som omfatter et bredt felt av rettsområder. Den omfatter mer enn det som med nødvendighet dekkes av EØS-avtalens forpliktelser. Rettsakter som vedtas med hjemmel i denne bestemmelsen må derfor vurderes i lys de EØS-rettslige spørsmål dette reiser. Utkastets bestemmelser er detaljerte, og viser til annet regelverk; herunder energieffektiviseringsdirektivet, fornybar energidirektivet og energimarkedsregelverket (se egne EØS- notater).

Vurdering

Rettslige konsekvenser
Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for denne forordningen. I henhold til Utredningsinstruksens pkt. 5 skal alle viktige EØS-saker behandles av regjeringen.

Regjeringen ønsker å oppfylle utslippsmålet for 2030 felles med EU. Deler av rapporteringsforpliktelsene i styringssystemforordningen vil kunne være nødvendig for å sikre transparens ved en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030. 

Status
18. desember 2017 ble Rådet (medlemslandene i EU) enig om felles politiske konklusjoner på styringsystemforordningen.17. januar fattet Parlamentet et plenumsvedtak om sin posisjon til forodningen. Etter trilogforhandlinger ble det enighet om styringssystemforordningen i juni 2018. Endelig forordning ble publisert i Official Journal 21. desember 2018.

En statusoppdatering for de ulike rettsaktene i Clean Energy for all Europeans-pakken finnes her (lenke).