BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.10.2011)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsrekommandasjon 2011/217/EU av 29. mars 2011 om tillatelser til ibruktaking av strukturelle delsystemer og kjøretøy under direktiv 2008/57/EF (heretter rekommandasjonen) er gitt for å sørge for at medlemsstatene anvender prinsippene i direktiv 2008/57/EF (heretter direktivet) på en mest mulig ensartet måte (direktivet ble implementer i norsk rett 2010). Dette vil sørge for å minimere problemene for aktørene som skal forholde seg til kravene i direktivet, samtidig som det vil gi en felles plattform for arbeidet det europeiske jernbanebyrået (ERA) skal gjøre med tanke på å gi anbefalinger til Kommisjonen der direktivet krever det. Rekommandasjonen er dermed et dokument som beskriver ulike sider av tillatelsesprosessene som stilles opp i direktivet, og utgjør en fortolking av hvordan disse prosessene skal foregå for å oppfylle direktivets formål. Det angis i fortalen at Kommisjonen vil bruke rekommandasjonen så langt det passer når medlemsstatenes etterlevelse av direktivet skal kontrolleres.

Rekommandasjonen slår fast at medlemsstatene skal ta i betraktning de prinsippene og føringene som fremgår av vedlegget når de skal gi tillatelser til ibruktaking av strukturelle delsystemer og kjøretøy. Det listes deretter opp en rekke grunnleggende prinsipper som fremgår av direktivet.

Vedlegget består av ti kapitler, og gir en nærmere utdyping av hvordan de enkelte prinsippene og ordningene i direktivet skal forstås, bl.a.:

• Inndelingen av jernbanesystemet i delsystemer, kjøretøy og samtrafikkomponenter

• Kravene som skal oppfylles når man produserer et delsystem, herunder forholdet mellom felleseuropeiske og nasjonale krav

• Verifiseringsprosedyrene som skal tas i bruk for å konstatere oppfyllelse av kravene

• Hva det innebærer å gi en tillatelse til ibruktaking og de ulike tillatelsestypene

• Endringer i et delsystem eller kjøretøy etter at tillatelse er gitt

• Roller til de involverte partene og hvilke ansvar de enkelte har i prosessene

• Hvilke registre som finnes på området og hvilken nytte de har

• Grafisk fremstilling av prosessene

Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn har sendt rekommandasjonen til uttalelse til berørte parter. Det er bare CargoNet som har hatt merknader til rekommandasjonen. Merknader er relatert til den delen av rekommandasjonen som omhandler kjøretøy. De antar at det vil være aktuelt å gjennomføre rekommandasjonen i den nye jernbanekjøretøyforskriften som tilsynet er i ferd med å utarbeide. Foruten å nevne en del observasjoner de har merket seg ved rekommandasjonen, angir CargoNet at en eventuell gjennomføring av rekommandasjonen kan medføre en del administrative konsekvenser. Disse er for så vidt en del av det totale bildet som direktivet medfører, særlig gjennom innføring av nye TSIer og øvrig tilknyttet regelverk og nye prosesser. De ber derfor om at det gis god veiledning fra myndighetenes side. Videre antar CargoNet at de største kostnadene etter alt å dømme vil knyttes til bruk av tekniske kontrollorganer og eventuelle utpekte organer i forbindelse med samsvarsvurderinger og verifiseringer av endringer i eksisterende kjøretøy.

Merknader
Rekommandasjonen er etter det Samferdselsdepartementet forstår Kommisjonens uttrykk for hva som er gjeldende krav etter samtrafikkdirektivet som allerede er implementert i norsk rett. Da direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom samtrafikkforskriften, vil rekommandasjonen i praksis bli fulgt i Norge. Store deler av innholdet som er relatert til kjøretøy blir lagt til grunn av Statens jernbanetilsyn ifm. utarbeidelse av ny jernbanekjøretøyforskrift, der bl.a. nødvendige nasjonale krav til kjøretøy oppstilles. Rekommandasjonen er derfor et nyttig verktøy for å forstå kravene i direktivet, slik at prosessene kan foregå på en måte som både ivaretar hensynet til en effektiv saksgang og ivaretakelse av de grunnleggende kravene, dvs. sikkerhet, pålitelighet og tilgjengelighet, helse, miljø og teknisk forenlighet.

Rekommandasjonen er innholdsmessig akseptabel for Norge, men anses ikke å være EØS-relevant.

Status
Rekommandasjonen ble vedtatt av EU-kommisjonen 29. mars 2011, publisert i Official journal 8. april 2011 og adressert til medlemslandene.