Det har vist seg at medlemsstatene til dels har tolket gjeldende direktiver ulikt og det er derfor behov for klargjøringer bl.a. hva gjelder teknisk kontrollorgan, utpekt organ, rollen til de nasjonale sikkerhetsmyndigheter mv. Bl.a har gjentatte organisatoriske endringer i medlemslandene ført til uklare ansvarsområder. Videre finnes det fortsatt mange uklare, feil formulerte og dårlig tilgjengelige nasjonale tekniske regler i medlemslandene. Det forekommer også fortsatt lange, kostbare og usikre autorisasjonsprosesser, gjentakelse av tester mv. På denne bakgrunn er det nødvendig å påse at gjennomføringen av gjeldende direktiver optimaliseres.

Den nye rekommandasjonen vil ytterligere klargjøre aspekter knyttet til tillatelsesprosessen, herunder følgende problemstillinger:

- Nærmere beskrivelse av tillatelsesprosessen og ulike slags tillatelse

- Forholdet mellom grunnleggende krav, tekniske spesifikasjoner for samtrafikk (TSIer) og nasjonale tekniske regler

- Bruk av felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i tillatelsesprosessene

- Rettslig status for TSIer og nasjonale tekniske regler

- Verifikasjoner som er utenfor tillatelsesprosessen

- Testing

- Gjensidig anerkjennelse av regler og verifiseringer

- EF-verifiseringserklæring fra søker

- Teknisk dokumentasjon

- Roller og ansvar for de involverte aktørene under og etter tillatelsesprosessen

- Håndtering av endringer etter at delsystemer og kjøretøyer er tatt i bruk

Rekommandasjonen skal erstatte rekommandasjon 2011/2017/EF.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rekommandasjon 2011/217/EU ble i sin tid ikke vurdert som EØS-relevant, og er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Denne rekommandasjonen medfører ingen formelle endringer, og vurderingen av EØS-relevans kan derfor bli den samme.

For Norges del er det vesentlige innholdet i rekommandasjonen allerede gjennomført gjennom sikkerhetsdirektivet og samtrafikkdirektivet, og det finnes utfyllende nasjonale bestemmelser som gjør at norsk rett i det store og hele er i samsvar med rekommandasjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det påløper ingen kostnader eller administrative byrder, da dette i utgangspunktet følger av gjennomføringen av de to nevnte direktivene i norsk rett.

Rekommandasjonen er ikke sendt på høring. Statens jernbanetilsyn har bidratt i ERAs arbeid med å utarbeide rekommandasjonen.
Vurdering
For gjeldende rekommandasjon 2011/217/EU ble relevansen for EØS-avtalen vurdert som følger: Rekommandasjonen er ikke direkte forpliktende for medlemslandene utover at de skal sikre at involverte aktører er klar over og tar hensyn til prinsippene og retningslinjene som beskrives i rekommandasjonen. Rekommandasjonen redegjør nærmere for innholdet i eksisterende forpliktelser som allerede er gjennomført. Den kan derfor anses å ikke være EØS-relevant i snever forstand, slik at innlemmelse i EØS-avtalen ikke er obligatorisk. Spørsmålet er så om den er EØS-relevant i vid forstand, hvilket vil tilsi at den kan innlemmes i EØS-avtalen hvis forholdende tilsier det. Tematisk sett må rekommandasjonen anses å falle inn under EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde, siden den i hovedsak utdyper kravene og prosessene som fremgår av direktivene. Videre er det et sentralt formål å sørge for ensartet etterlevelse av direktivene ved at medlemsstatene følger allerede eksisterende forpliktelser slik som angis i rekommandasjonen. Statens jernbanetilsyn deltar i ulike deler av det europeiske jernbanebyrået ERAs arbeid og er så pass tett involvert i prosessene i samarbeid med tilsynsmyndighetene i medlemsstatene at det ikke er noe reelt alternativ ikke å følge innholdet i rekommandasjonen. Det er dermed ikke noe reelt behov for å innlemme rettsakten i EØS-avtalen. Da det ikke vil ha noen særskilt betydning for etterlevelsen av direktivene, bør det heller ikke være noen politiske eller praktiske grunner til at rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen.

På bakgrunn av ovennevnte ble det konkludert med at rekommandasjon 2011/217/EU ikke ble ansett som EØS-relevant i den forstand at den ble tatt inn i EØS-avtalen.

Den samme begrunnelsen kan legges til grunn også for den nye rekommandasjonen. Rekommandasjonen anses derfor ikke EØS-relevant i den forstand at den tas inn i EØS-avtalen.

Rekommandasjonen anses som akseptabel for Norge men ikke EØS-relevant. Rettsakten tas derfor ikke inn i EØS-avtalen.

Status
Rettsakten ble publisert i EU-tidende 12. desember 2014.

EFTA-sekretariatet sendte 18. desember 2014 forespørsel til transportarbeidsgruppen om det var synspunkter på EØS-relevansen. Fristen for tilbakemelding var 9. januar 2015. Både Island, Liechtenstein og Norge har gitt tilbakemelding om at den ikke anses EØS-relevant, da det var tilfelle for den rekommandasjonen som avløses.