(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.2.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen går etter den såkalte "hurtigprosedyren".

Forordningen endrer unionslisten i vedlegg II i forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler når det gjelder bruk av sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202). Forordningen endrer også vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2012 om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer oppført i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008 når det gjelder spesifikasjonene for sorbinsyre (E 200), kaliumsorbat (E 202) og propylgallat (E 310). Forordningene (EF) nr. 1333/2008 og (EU) nr. 231/2012 er gjennomført i norsk rett i § 1 i henholdsvis første og andre ledd i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Bakgrunnen for endringene er re-evalueringer av tilsetningsstoffene gjort av EFSA, basert på bruks- og inntaksnivåer med tanke på helserisiko, i tillegg til en søknad om bruk av sorbinsyre og kaliumsorbat som konserveringsmidler i vannbaserte gelatindesserter med fruktsmak.

Endringene i bruk av sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202) gjelder utvidet bruk i næringsmiddelkategori 16 (Desserter, unntatt produkter som omfattes av kategori 1, 3 og 4), slik at tilsetningsstoffene nå også kan brukes i vannbaserte gelatindesserter med fruktsmak. Maksimal bruksmengde (grenseverdi) vil være 1000 mg/kg, slik det er for fruktgrøt, rote Grütze og pasha i samme kategori.

Vannbaserte gelatindesserter med fruktsmak er utsatt for mikrobiologisk forringelse på grunn av høy vannaktivitet. Dette kan forhindres ved å bruke sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202) som konserveringsmidler. Andre alternativer, som varme- eller aseptiske fyllingsteknologier, er ikke økonomisk og teknologisk gjennomførbare, da de endrer de iboende egenskapene til produktet og ikke er rimelige, spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Ettersom sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202) allerede er godkjent for bruk i et bredt utvalg av matvarer, inkludert i forskjellige desserter i næringsmiddelkategori 16, er det ikke forventet at den utvidede bruken vil føre til en betydelig innvirkning på den totale eksponeringen, som dermed vil forbli under ADI (akseptabelt daglig inntak). På grunn av dette ble det vurdert at det ikke var nødvendig å be om en uttalelse fra EFSA angående helserisiko.

Endringene av spesifikasjonene for sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202) gjelder oppdatering av beskrivelsen og strengere renhetskrav for arsen, bly og kvikksølv, i tillegg til innføring av renhetskrav for sink.

Endringene av spesifikasjonene for propylgallat (E 310) gjelder oppdatering av definisjonen, for å spesifisere hvilken katalysator som er tillatt å bruke i produksjonen av tilsetningsstoffet, i tillegg til strengere renhetskrav for arsen, bly og kvikksølv.

For at næringsmiddelvirksomhetene kan ha mulighet til å omstille seg etter strengere regler relatert til spesifikasjonene for tilsetningsstoffene, og siden EFSA vurderte at det ikke var noen umiddelbar helserisiko, vil det innføres en overgangsperiode på 6 måneder etter forordningen trer i kraft. Se artikkel 4 i forordningen.

Artikkel 3 i forordningen inneholder også to overgangsbestemmelser. Den første overgangsbestemmelsen åpner for at sorbinsyre (E 200), kaliumsorbat (E 202) og propylgallat (E 310) som var lovlig omsatt ("placed on the market") før overgangsperioden var utgått kan tilsettes matvarer inntil lagrene er oppbrukt. Den andre overgangsbestemmelsen åpner for at næringsmidler som inneholder sorbinsyre (E 200), kaliumsorbat (E 202) og propylgallat (E 310) som var lovlig omsatt ("placed on the market") før overgangsperioden var utgått, fortsatt kan omsettes fram til "best-før-datoen" eller datoen for siste forbruksdag.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Vi kan ikke se at forordningen vil kunne få administrative, økonomiske eller andre konsekvenser av betydning for verken norske virksomheter, myndigheter, forbrukere eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.