(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.9.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen endrer unionslisten i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Forordning (EF) nr. 1333/2008 er gjennomført i norsk rett i § 1 første ledd i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Endringene skjer som følge av en søknad, og gjelder utvidet bruk av sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202) i ikke-varmebehandlede plantebaserte mousser, i næringsmiddelkategori 16 (Desserter, unntatt produkter som omfattes av kategori 1, 3 og 4). Tillatt maksimal bruksmengde (grenseverdi) vil være på 500 mg/kg.

Ikke-varmebehandlede plantebaserte mousser er desserter med pH mellom 3,5-5,5. Disse kan ikke pasteuriseres eller steriliseres, da dette vil ødelegge de sensoriske egenskapene, slik som luftighet, glatthet og struktur. Det er dermed nødvendig å bruke konserveringsmidler for at produktet skal være mikrobiologisk trygt å spise gjennom hele holdbarhetstiden. Kaliumsorbat (E 202) er et egnet konserveringsmiddel i dette tilfellet, ettersom stoffet er aktivt ved pH lavere enn 7,4, uten å ha en negativ effekt på smaken.

I 2019 publiserte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) oppfølging til ny risikovurdering av sorbinsyre (E 200) og kaliumsorbat (E 202), der de fastsatte en gruppe-ADI på 11 mg sorbinsyre/kg kroppsvekt per dag for de to tilsetningsstoffene. Eksponeringsestimatene for alle populasjonsgrupper var lavere enn den nye ADI-en ved både gjennomsnittlige og høye nivåer.

Sorbinsyre og kaliumsorbat er allerede tillatt brukt i en rekke næringsmiddelkategorier. I kategori 16 er tilsetningsstoffene godkjent for bruk i ikke-varmebehandlede desserter basert på melkeprodukter med en grenseverdi på 300 mg/kg, i frugtgrød, rote Grütze, pasha, og vannbaserte gelatindesserter med fruktsmak med en grenseverdi på 1000 mg/kg, og i ostkaka med en grenseverdi på 2000 mg/kg.

Basert på den nåværende bruken i andre desserttyper i næringsmiddelkategori 16, er den foreslåtte bruken i ikke-varmebehandlede plantebaserte mousser ikke forventet å ha en signifikant påvirkning på den totale eksponeringen, som dermed vil forbli lavere enn ADI-en. Dette er også støttet av estimatet søkeren beregnet ved bruk av the Food Additive Intake Model utviklet av EFSA. Den utvidede bruken er dermed ikke forventet å ha en påvirkning på forbrukernes helse, og det ble derfor vurdert at det ikke var nødvendig å be om en uttalelse fra EFSA.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske virksomheter, myndigheter, forbrukere eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Siden rettsakten følger EFTAs hurtigprosedyre har den ikke vært behandlet i Spesialutvalget for matområdet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, ettersom den utvidede bruken av tilsetningsstoffene er basert på et rimelig teknisk behov (konservering), og ikke fører til økt helserisiko eller er villedende for forbrukerne.

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.