Traktordirektivet 2003 om typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF av 26. mai 2003 om typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktorer, tilhengere og utskiftbare maskiner som trekkes av disse, samt deres systemer, deler og tekniske enheter, og om oppheving av direktiv 74/150/EØF
Directive 2003/37/EC of the European Parliament and of the Council of 26 May 2003 on type-approval of agricultural or forestry tractors, their trailers and interchangeable towed machinery, together with their systems, components and separate technical units and repealing Directive 74/150/EEC
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 15.6.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Samferdselsdepartementets bakgrunnsnotat, januar 2005)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF opphever direktiv 74/150/EØF med senere endringer. Direktiv 74/150/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 3). Direktiv 2003/37/EF er første etappe mot typegodkjenning av andre kjøretøy enn motordrevne landbrukskjøretøy. Bakgrunnen er at direktiv 74/150/EF virker begrensende på bruksområdet for EU-typegodkjenningen av jordbruks- og skogbrukstraktorer.
I direktivet er det foretatt tilpasninger til ECE-regulativer (dvs. regler vedtatt av FNs økonomiske kommisjon for Europa), samt bestemmelser vedrørende traktorer fastsatt av OECD.
Etter direktivet er det fire hovedklasser av kjøretøy som omfattes. Det er klasse T som er hjultraktor, klasse C som er beltetraktor, klasse R som er tilhengere og klasse S som er utskiftbart trukket materiell. Innenfor disse hovedklasser er det videre underinndeling avhengig av hastighet, dimensjoner og akseltrykk.
Direktivet er bygd opp på samme måte som typegodkjenningsdirektivene for bil og motorsykler, jf direktivene 70/156/EØF og 92/61/EØF. Artikkel 2 i direktivet inneholder definisjoner som er nødvendige for å kunne typegodkjenne et kjøretøy, slik at det er mulig å følge samme fremgangsmåte som typegodkjenningen for bil og motorsykler. I artikkel 3, 4 og 5 er administrative rutiner for typegodkjenning beskrevet.
Direktivet trådte i kraft 9. juli 2003, jf artikkel 25. De nødvendige lover og forskrifter skal vedtas innen 31. desember 2004, og anvendes fra 1. juli 2005 jf artikkel 22.
Merknader
Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 2 - 4, inneholder definisjon av jordbruks- og skogsbrukstraktor. Kjøretøyforskriften må endres for å oppfylle kravene i direktivet.
Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon. Da Norge har produksjon av bl.a. hengere, kan enkelte av endringene på sikt få betydning for norske interesser utover dagens situasjon.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF opphever direktiv 74/150/EØF med senere endringer. Direktiv 74/150/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 3). Direktiv 2003/37/EF er første etappe mot typegodkjenning av andre kjøretøy enn motordrevne landbrukskjøretøy. Bakgrunnen er at direktiv 74/150/EF virker begrensende på bruksområdet for EU-typegodkjenningen av jordbruks- og skogbrukstraktorer.
I direktivet er det foretatt tilpasninger til ECE-regulativer (dvs. regler vedtatt av FNs økonomiske kommisjon for Europa), samt bestemmelser vedrørende traktorer fastsatt av OECD.
Etter direktivet er det fire hovedklasser av kjøretøy som omfattes. Det er klasse T som er hjultraktor, klasse C som er beltetraktor, klasse R som er tilhengere og klasse S som er utskiftbart trukket materiell. Innenfor disse hovedklasser er det videre underinndeling avhengig av hastighet, dimensjoner og akseltrykk.
Direktivet er bygd opp på samme måte som typegodkjenningsdirektivene for bil og motorsykler, jf direktivene 70/156/EØF og 92/61/EØF. Artikkel 2 i direktivet inneholder definisjoner som er nødvendige for å kunne typegodkjenne et kjøretøy, slik at det er mulig å følge samme fremgangsmåte som typegodkjenningen for bil og motorsykler. I artikkel 3, 4 og 5 er administrative rutiner for typegodkjenning beskrevet.
Direktivet trådte i kraft 9. juli 2003, jf artikkel 25. De nødvendige lover og forskrifter skal vedtas innen 31. desember 2004, og anvendes fra 1. juli 2005 jf artikkel 22.
Merknader
Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 2 - 4, inneholder definisjon av jordbruks- og skogsbrukstraktor. Kjøretøyforskriften må endres for å oppfylle kravene i direktivet.
Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon. Da Norge har produksjon av bl.a. hengere, kan enkelte av endringene på sikt få betydning for norske interesser utover dagens situasjon.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.