BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.11.2024)

Status

EØS-notat. Energiinfrastrukturforordningen 2022/869/EU. Posisjonsnotat.

Forordning 2022/869/EU trådte i kraft i EU23. juni 2022 og erstatter forordning 347/2013/EU. Forordningene omtales som energiinfrastrukturforordningen eller TEN-E (‘Transeuropean Networks for Energy’). Den forrige forordningen (347/2013/EU) trådte i kraft i EU i mai 2013. Under forrige forordning har Europakommisjonen vedtatt fem lister med infrastrukturprosjekter av felleseuropeisk interesse ("projects of common interest" – "PCI"). 

• Første PCI-liste: Forordning (EU)1391/2013 13. oktober 2013
• Andre PCI liste: Forordning (EU) 2016/89 18 november 2015
• Tredje PCI liste: Forordning (EU) 2018/540 23 november 2017
• Fjerde PCI liste: Forordning (EU) 2020/389 31 oktober 2019
• Femte PCI liste: Forordning (EU) 2022/564 19. november 2021
• Sjette PCI- og PMI-liste (også kalt første PCI- og PMI-liste under forordningen 2022/869/EU): Forordning (EU) 2024/1041 28 november 2023

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen fremmet 15. desember 2020 forslag til revisjon og endring av forrige forordning 347/2013/EU. Den nye forordningen er, i likhet med forrige forordning, hjemlet i Traktat om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), artikkel 172. Bestemmelsen slår fast at ingen prosjekter av felles interesse kan gjennomføres på territoriet til en stat uten at staten selv har godkjent prosjektet.

Den nye forordningen er i større grad innrettet mot å legge til rette for oppnåelse av klimamål enn den forrige forordningen. Den nye forordningen anses som et sentralt lovgivningsinitiativ under Europakommisjonens arbeid knyttet til "European Green Deal" ("Europas grønne giv"), for å nå målet om klimanøytralitet i 2050.

Rådet vedtok sin posisjon ("General Approach") 11. august 2021. Europaparlamentet vedtok siden sin posisjon i september, og det ble holdt trilogforhandlinger før det ble politisk enighet om regelverkstekst 15. desember 2021.

Endelig forordning ble vedtatt formelt av Parlamentet 5. april 2022, og etter vedtak i Rådet ble den publisert i Official Journal 3. juni 2022. Regulation (EU) 2022/869/EU of the European Parliament and of the Council of 30 May 2022 on guidelines for trans-European energy infrastructure, ameding Regulations (EC) No 715/2009, (EU) 2019/942 and (EU) 2019/943 and Directives 2009/73/EC and (EU) 2019/944 and repealing Regulation (EU) No 347/2013 

Det har blitt gjennomført en høring av endringsforslaget i Norge, jf. Utredningsinstruksen pkt. 3-3.

Europas grønne giv og økt ambisjonsnivå for klimagassutslipp i 2030.

Forordningen er et sentralt lovgivningsinitiativ under Europakommisjonens arbeid knyttet til "European Green Deal" ("Europas grønne giv"), for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. I meldingen om Europas grønne giv vises det til at TEN-E-rammeverket må revideres for å fremme utbredelsen av innovativ teknologi, slik som smarte nett, infrastruktur for hydrogen og infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Det vises til at rammeverket må legge til rette for integrasjon av energisystemer, og at deler av eksisterende infrastruktur vil måtte oppgraderes for å forbli egnet til formålet, og robust i lys av klimamålet. Dette reflekteres i selve forordningen, fortalen avsnitt (1), og artikkel 1. Prosjekter knyttet til naturgass og olje vil ikke lenger kunne kvalifiseres som prosjekter som omfattes av den reviderte forordningen. Særlige regler gjelder imidlertid i en overgangsperiode for hydrogenprosjekter basert på oppgradert infrastruktur for naturgass. I en overgangsperiode frem mot 31. desember 2029 vil disse kunne benyttes til transport eller lagring av en forhåndsdefinert blanding av hydrogen, naturgass og biometan; se artikkel 31.

Kapittel I        Generelle bestemmelser

Forordningen fastsetter regler for utvikling av prioriterte geografiske korridorer og tematiske områder for transeuropeisk energiinfrastruktur. Disse følger av Annex I. Dette er energiinfrastruktur som bidrar til oppnåelse av EUs energi- og klimamål for 2030 og målet om klimanøytralitet for 2050.

Forordningen tar særlig sikte på å identifisere prosjekter av felles interesse knyttet til elektrisitet, smarte gassnett, hydrogen, elektrolysører og karbondioksid. Forordningens Annex II utdyper de ulike infrastrukturkategoriene som skal utvikles for å implementere de prioriterte korridorene og områdene som følger av Annex I.

Forordningen skal legge til rette for gjennomføring av prosjektene innenfor visse tidsrammer, og strømlinjeforming av tillatelsesprosessene. Det gis også regler for fordeling av kostnader knyttet til gjennomføringen av prosjektene, samt kriterier for finansering på EU-nivå av prosjektene.

Et nytt aspekt ved forordningen er at den introduserer en kategori prosjekter av såkalt "gjensidig" interesse ("projects of mutual interest" – "PMI"). Dette gjelder infrastrukturprosjekter med tredjeland, som ikke er medlemmer av EU. Denne nye kategorien prosjekter introduseres i tillegg til den eksisterende kategorien for prosjekter av felleseuropeisk interesse - PCI ("projects of common interest").

Kapittel II       Prosjekter av felleseuropeisk interesse og prosjekter av gjensidig interesse

I tråd med artikkel 3 og Annex III etableres regionale grupper under forordningen. Gruppene skal utarbeide lister med forslag til prosjekter av felles interesse (PCI) og av gjensidig interesse (PMI) innenfor sine respektive prioriterte korridorer /tematiske områder. Beslutningsmyndighet med hensyn til listene som de ulike gruppene foreslår er forbeholdt medlemsland og Europakommisjonen (‘Decision making body’). Beslutningene skal være basert på konsensus. Etter søknad fra prosjekter om å bli inkludert i en PCI- eller PMI-liste, møtes de regionale gruppene for å rangere prosjektene, og for å utarbeide lister på sine områder i samsvar med prosessen i Annex III nr. (2).  Listene skal leveres til ACER seks måneder før listen skal vedtas. Det tematiske området CO₂-transport skal ikke oversendes ACER. ACER skal komme med en uttalelse til utkastet, særlig om den er konsistent med kriteriene for PCI-lister og kost-nytte-analysen (CBA); se Annex III nr. (14). Etter uttalelsen fra ACER skal gruppen hensynta ACERs og medlemslandenes uttalelser, samt råd fra Europakommisjonen om et hensiktsmessig antall prosjekter, og ferdigstille listen. Hvert forslag til et PCI-prosjekt krever godkjenning av de statene som har territorium knyttet til prosjektet. På grunnlag av de regionale listene vedtar Europakommisjonen annethvert år en liste over prosjekter av felles interesse på unionsnivå. Den første listen på Unionsnivå under den reviderte forordningen skal vedtas senest innen 30. november 2023; se artikkel 3 nr. 4, tredje ledd.

Prosjekter av felleseuropeisk interesse knyttet til elektrisitet, lager eller nett til havs, som inngår i denne listen skal blant annet inngå i medlemsstatenes 10-årige nettutviklingsplaner og skal gis høyest mulig prioritet, se artikkel 3 nr. 6.

Forordningen viderefører betegnelsen "prosjekter av felleseuropeisk interesse" (PCI) for prioriterte prosjekter som involverer minst to medlemsland, og som er lokalisert på territoriet til minst ett medlemsland og har betydelig grensekryssende virkning; se artikkel 4 nr. 1. For ytterligere kriterier for PCI-prosjekter, se artikkel 4 nr. 1, 3, 4, 5 og Annex IV.

Den nye kategorien prioriterte prosjekter, som forordningen introduserer under betegnelsen "prosjekter av gjensidig interesse" (PMI), omfatter andre avtaleparter; se artikkel 4 nr. 2. For denne typen prosjekter er det et krav at de bidrar til oppnåelse av kravet til bærekraft, energisikkerhet, sektorintegrasjon og hensiktsmessige energipriser, se artikkel 1 nr. 1. Det kreves videre at prosjektet er lokalisert både på territoriet av en medlemsstat, og minst ett tredjeland, som ikke er EU-medlem. Prosjekter av gjensidig interesse må ha en vesentlig grenseoverskridende virkning, i samsvar med krav i Annex IV nr. (2). Det kreves videre at tredjelandet har et høyt nivå av regulatorisk tilnærming som støtter tilnærmingen på EU-nivå. Dette skal blant annet omfatte regelverk for å sikre et velfungerende energimarked, energisikkerhet og et energisystem i samsvar med Parisavtalens og EUs klimamål. Dette forutsettes oppfylt for EØS-avtalens medlemsland; se forordningen fortale, avsnitt (20). Tredjelandene som er involvert forplikter seg til å følge en tilnærmet tidslinje knyttet til implementeringen av prosjektet, som EUs medlemsland. For ytterligere detaljer om kriterier for PMI-status, se artikkel 4 nr. 2 og Annex IV nr. (2).

I forordningen innføres et ufravikelig vilkår om at alle prosjekter må bidra til bærekraft, blant annet ved å redusere utslipp av klimagasser. Prosjektene skal videre bidra til forsyningssikkerhet, konkurranseevne og markedsintegrasjon; se artikkel 1. nr. 1, artikkel 4 nr. 5, og fortalen avsnitt (19).

Forordningens bestemmelser i sin helhet får anvendelse for prosjekter av gjensidig interesse (PMI), med mindre det eksplisitt følger av ordlyden; se fortalen (20) og (21).

Prosjekter av felleseuropeisk interesse.

Etter forordningen artikkel 4 nr. 3 stilles krav til prosjekter av felleseuropeisk interesse (PCI), for alle de ulike infrastrukturkategoriene. Disse kravene suppleres av krav i Annex II. Det er seks ulike hovedtyper infrastrukturprosjekter som omfattes av forordningen:

• Infrastruktur for elektrisitet, slik som mellomlandsforbindelser (ordinære og forbindelser som også er tilknyttet vindkraft til havs, såkalte hybrider), og lagringsanlegg; se artikkel 4 nr. 3 (a) og Annex II (1).
• Smarte elektrisitetsnett; se artikkel 4 nr. 3 (b) og Annex II (1). Denne kategorien infrastruktur skal bidra til økt integrering av fornybar elektrisitet, i lys av utviklingen i digital teknologi. Smarte elektrisitetsnett vil særlig kunne legge til rette for ladeinfrastruktur, med sikte på avkarbonisering av transportsektoren.
• CO2-infrastruktur; se artikkel 4 nr. 3 (c) og Annex II nr. (5). Infrastruktur i form av transport og lagring av CO2 omfattes, med henvisning til permanent lagring av CO2 etter CCS-direktivet (2009/31/EF). I tillegg omfattes anlegg for kondensering og bufferlagring av CO2 som skal transporteres videre, ved skip, tungtransport, jernbane m.m..  I en geologisk formasjon for permanent geologisk lagring i tråd med CCS-direktivet (2009/31/EF) omfattes videre installasjoner tilknyttet overflaten og installasjoner for injisering.  
• Infrastruktur for hydrogen, fornybare- og lavkarbongasser; se artikkel 4 nr. 3 (d) og Annex II (3). Rørledninger for transport av hydrogen er omfattet, samt oppgradert gassinfrastruktur. I tillegg omfattes tilhørende fasiliteter, som kompressorstasjoner, lagringsfasiliteter og fasiliteter for hydrogen i væskeform.
• Elektrolysører og relatert utstyr; se artikkel 4 nr. 3 (e) og Annex II (4). Det stilles krav om at prosjektene må bidra i betydelig grad til bærekraft, herunder reduksjon av klimagassutslipp i tråd med bestemmelser i fornybardirektivet (2018/2001/EU) og økt utbredelse av fornybar og lavkarbon hydrogen, forsyningssikkerhet og å bidra til fleksibilitet, slik som forbrukerfleksibilitet.
• Smarte gassnett; se artikkel 4 nr. 2 (f) og Annex II (2). Smarte gassnett skal blant annet gi insentiver til fasilitering av integrering av fornybare og lavkarbon-gasser gassystemet. Dette omfatter oppgradering av eksisterende gassinfrastruktur, og integrering av fornybare gasser, knyttet til digital teknologi.

Infrastruktur for naturgass og olje

Forordningen omfatter ikke lenger infrastrukturprosjekter for naturgass og olje. Det vises til at energisikkerheten, som var et sentralt formål med forordning 347/2013/EU, har blitt betydelig forbedret gjennom realiseringen av PCI-prosjektene, se fortalen avsnitt (13). Den europeiske gassinfrastrukturen anses for å være solid og robust. Etterspørselen etter naturgass vil reduseres i fremtiden, i tråd med tiltakene under European Green Deal ("Europas grønne giv"), og etterspørselen etter biogass, fornybare og lavkarbon gasser vil øke mot 2050. Dette må reflekteres i planleggingen av fremtidig infrastruktur. Visse naturgassprosjekter som allerede er oppført på den femte PCI-listen, og ennå ikke ferdigstilt, vil kunne beholde sine rettigheter i fire år.

Omstillingsperiode. Hydrogeninfrastruktur til transport av blanding av naturgass, hydrogen og biometan mot 2030.

Forordningen åpner for at hydrogenprosjekter basert på oppgradert gassinfrastruktur i en overgangsperiode, frem mot 31. desember 2029, skal kunne benyttes til transport og lagring av en blanding av naturgass, hydrogen og / eller biometan. Et vilkår er blant annet at prosjektet innen dette tidspunktet vil utgjøre ren hydrogeninfrastruktur. Se fortalen avsnitt (59) og artikkel 31.

Gjennomføring og overvåkning.

Forordningen inneholder bestemmelser om samarbeid mellom transmisjonssystemoperatører og distribusjonsnettoperatører, nasjonale myndigheter, de regionale gruppene og Europakommisjonen, for å sikre fremdrift i de ulike PCI-prosjektene; se artikkel 5 og 6. De prosjektansvarlige for et PCI skal utarbeide en gjennomføringsplan, og en tidslinje. De regionale gruppene og byrået for samarbeid mellom europeiske regulatorer ("Agency for cooperation of energy regulators" – "ACER") skal følge fremdriften, og om nødvendig komme med anbefalinger. Det kan også oppnevnes en europeisk koordinator, der et PCI-prosjekt møter vanskeligheter i gjennomføringen. Dette krever enighet med de berørte medlemsland.

Kapittel III      Tillatelsesprosesser og offentlig deltakelse

Forordningen inneholder bestemmelser som tar sikte på å ivareta en effektiv og prioritert behandling av prosjekter av felleseuropeisk interesse. Medlemslandene skal vurdere strømlinjeforming av miljøvurderingen for PCIer, og innen 24. mars 2023 og 24. juni 2023 ha gjennomført rettslige og andre endringer for å oppfylle dette kravet; se artikkel 7 nr. 5 – artikkel 7 nr. 7. Det åpnes for ulike modeller for strømlinjeforming og organisering av tillatelsesprosessen i samsvar med regelverk på nasjonalt og unionsnivå ; se artikkel 8 og 10, samt tidsfrister i tillatelsesprosessen.

Alternativer for koordinering og samarbeid følger blant annet av artikkel 8 nr.3 til artikkel 8 nr. 6. Det stilles krav om forenkling av de administrative delene av konsesjonsbehandlingen . Organisering av tillatelsesprosessen skal gjennomføres slik at det i henhold til nasjonal rett bidrar til en mest mulig effektiv prosess; se artikkel 8 nr. 3 andre ledd. Det stilles også krav til høring, offentlig deltakelse og transparens; både nasjonalt og overfor berørte myndigheter i andre land, se artikkel 9. I samsvar med  forrige forordning stilles krav om at meldefasen og konsesjonsbehandlingen samlet ikke skal ta mer enn 3 og et halvt år (42 måneder). Denne kan imidlertid forlenges, på bakgrunn av en konkret vurdering av det enkelte prosjekt. I utgangspunktet kan det kun gis forlengelse med ni måneder, se artikkel 10 nr. 2, slik at konsesjonsbehandlingstiden samlet ikke overstiger fire år og tre måneder. I eksepsjonelle tilfeller kan det gis forlengelse utover dette.

Kapittel IV Planlegging av infrastruktur på tvers av sektorer.

Metoder for kost-nytteanalyse

Forordningen stiller krav om samarbeid mellom sammenslutningen av systemoperatører for elektrisitet og naturgass (ENTSO-E og ENTSO-G). ENTSO-E og ENTSO-G skal utarbeide metode for en enhetlig og harmonisert kost-nytte-analyse av energisystemet for PCI- og PMI-prosjekter for elektrisitet, hybridprosjekter for fornybar energi til havs og tilhørende installasjoner og utstyr, samt prosjekter for hydrogen. Dette skal gjøres i tråd med bestemmelsene i artikkel 11 nr. 1 til artikkel 11 nr. 8 og Annex V. Disse skal være gjenstand for bred offentlig konsultasjon med relevante aktører, med mulighet for innspill.

Det europeiske vitenskapelige rådet for klimaendringer - ESABCC ('European Scientific Advisory Board on Climate Change') kan på eget initiativ gi en uttalelse om utkastene til metoder. Metodene skal oppdateres jevnlig, se artikkel 11 nr. 7 og artikkel 11 nr. 13. ACER og medlemslandene skal gjøre en vurdering av metodene, og Europakommisjonen skal gi sitt endelige samtykke til disse, se artikkel 11 nr. 5.

For prosjekter knyttet til lagringsfasiliteter, smarte nett, elektrolysører og CO₂, skal Europakommisjonen utpeke ansvarlige for utarbeidelse av metoder for enhetlig kost-nytte analyser på unionsnivå, som er kompatible med metodene utarbeidet av ENTSO-E og ENTSO-G. Disse skal også være gjenstand for omfattende konsultasjon med medlemsland og alle relevante aktører, se artikkel 11 nr. 8.

Hvert tredje år skal ACER offentliggjøre indikatorer og referanseverdier for sammenligning av enhetskostnader til infrastrukturprosjekter. Disse kan  benyttes i utarbeidelsen av ti års-nettuviklingsplaner, se artikkel 11 nr. 9.

ENTSO-E og ENTSO-G skal innen 24. juni 2025 sammen utarbeide en sammenkoblet og konsistent energimarkeds- og infrastrukturmodell, som omfatter elektrisitet, gass og hydrogen, samt lagring, LNG og elektrolysører, se artikkel 11 nr. 10.

Scenarier for ti-års nettutviklingsplaner og identifisering av mangler i infrastruktur.

ENTSO-E og ENTSO-G skal utarbeide felles scenarier for ti års-nettutviklingsplaner, i tråd med forordningen artikkel 12. Scenariene skal utarbeides etter retningslinjer offentliggjort av ACER. ACER har plikt til å gjennomføre en omfattende hørings- og konsultasjonsprosess forut for offentliggjøringen. Dersom Det europeiske vitenskapelige rådet for klimaendringer – ESABCC - kommer med innspill, skal ACER ta dette i betraktning på behørig måte. ACERs retningslinjer skal oppdateres regelmessig, og skal sikre at scenariene til ENTSO-E og ENTSO-G er i tråd Europakommisjonens scenarier og klimamål, i tillegg til, der det er relevant, de nasjonale energi- og klimaplanene.

ENTSO-E og ENSTO-Gs scenarier skal være gjenstand for offentlig deltakelse, godkjennes av Europakommisjonen, og publiseres etter vedtagelse.

Annethvert år skal ENTSO-E og ENTSO-G utarbeide og offentliggjøre rapporter over mangler i infrastruktur, ("infrastructure gaps identification"), ved utarbeidelsen av ti-års nettutviklingsplaner. De skal særlig ta i betraktning mangler i infrastruktur av betydning for oppnåelse av energi- og klimamålene på mellomlang og lang sikt, og skal være gjenstand for omfattende offentlig høring og konsultasjon. Rapportene skal utarbeides i tråd med prosessen i artikkel 13.

Kapittel V       Nett til havs for integrering av fornybar energi.

Forordningens artikkel 14 introduserer nye krav til planlegging av nett til havs og grensekryssende kostnadsfordeling. De relevante medlemslandene skal innen 24. januar 2023 inngå en ikke-bindende avtale for samarbeid om mål for fornybar energiproduksjon til havs for de ulike bassengene innen 2050. Det skal etableres interim-nivåer for 2030 og 2040. De ikke-bindende avtalene skal være i samsvar med medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner, utarbeidet i tråd med forordning om et styringssystem for energiunionen (2018/1999/EU). Samarbeidet skal ta i betraktning de særlige forhold som gjør seg gjeldende for de ulike bassengene i Europa, miljørelaterte forhold og energi- og klimamålene på unionsnivå.

Den ikke-bindende avtalen skal inngås skriftlig. Den skal ikke ha virkning for medlemslandenes rett til å utvikle prosjekter i sjøterritoriet eller i økonomisk sone.

ENTSO-E skal, i samråd med berørte TSOer, nasjonale regulatorer, medlemsland og Europakommisjonen, og i tråd med utbyggingsmålene omtalt ovenfor, innen 24. januar 2024 utarbeide og offentliggjøre en rapport om strategisk integrerte planer for utvikling av overføringsnett til havs for hvert havbasseng. Den strategiske integrerte planen skal ta utgangspunkt i 2050-målene og interim-nivåer for 2030 og 2040. Den strategiske integrerte nettutviklingsplanen til havs skal være i samsvar med regionale planer og den nyeste ti-års-nettutviklingsplanen, og ta hensyn til miljøkrav og annen bruk av havet.

Medlemslandene skal innen 24. desember 2024, og annethvert år deretter oppdatere sine ikke-bindende avtaler etter artikkel 14 nr. 1, og ENTSO-E skal deretter oppdatere den integrerte nettutviklingsplanen til havs; se artikkel 14 nr. 5.

Etter forordningen artikkel 15 skal Europakommisjonen innen 24. juni 2024, sammen med medlemsland, relevante transmisjonssystemoperatører, ACER og regulatorer, utarbeide veiledning for kost-nytte og kostnadsdeling for utvikling  av nett til havs, i samsvar med den ikke-bindende avtalen i henhold til artikkel 14 nr. 1 og den strategiske integrerte nettutviklingsplanen i henhold til artikkel 14 nr. 2.

ENTSO-E, i samarbeid med nasjonale systemansvarlige, ACER, nasjonale regulatorer og Europakommisjonen, skal innen 24. juni 2025 presentere resultater av anvendelsen av kost-nytte-prinsippene på de prioriterte korridorene for havenergi.

Kapittel VI      Regulatorisk rammeverk. Kostnadsfordeling og insentiver.

Investeringskostnadene ved utbygging av prosjekter av felleseuropeisk interesse skal bæres av de systemansvarlige eller prosjektutviklerne i landene som har netto positiv nytte av prosjektet.

Forordningen artikkel 16 fastsetter prosessuelle regler for kostnadsfordeling som kommer til anvendelse dersom prosjektutviklerne av et PCI ikke oppnår enighet, eller ønsker en annen tilnærming enn enighet.

Bestemmelsene om kostnadsfordeling i artikkel 16 kan komme til anvendelse for PCI-er knyttet til elektrisitet, havenergi, hydrogen og lagringsfasiliteter, såfremt vilkårene for dette er oppfylt.

For infrastrukturprosjekter knyttet til elektrisitet, elektrisitetsproduksjon til havs, og lagringsfasiliteter, kommer reglene om kostnadsfordeling i artikkel 16 til anvendelse der minst én prosjektansvarlig ber nasjonale regulatorer om at bestemmelsene får virkning for kostnadene i prosjektet; se artikkel 16 nr. 2, første ledd.

For infrastrukturprosjekter knyttet til smarte elektrisitets- og gassnett, kan bestemmelsene om kostnadsfordeling i artikkel 16 komme til anvendelse dersom  minst en prosjektleder ber nasjonale regulatorer om dette; se artikkel 16 nr. 2, andre ledd.

Kostnadsfordelingen skal ta sikte på at de systemansvarlige eller prosjektansvarlige i landene som har netto nyttevirkninger av prosjektet, skal finansiere dette gjennom tariffene i deres medlemsland, i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av flaskehalsinntekter eller andre avgifter; se artikkel 16 nr. 1. Prosjektutviklerne skal bl.a. utarbeide en kost-nytteanalyse basert på metoden i artikkel 11, og som hensyntar nyttegevinstene i medlemsland med territorium som ikke blir berørt av utbyggingen.

Det er i utgangspunktet de nasjonale regulatorene som skal oppnå enighet om kostnadsfordelingen i disse tilfellene, basert på forordningens bestemmelser, se artikkel 16 nr. 4. Forordningen viderefører samme bestemmelser som gjeldende forordning, om at de berørte regulerende myndigheter treffer en koordinert avgjørelse om fordeling av investeringskostnader, som skal bæres av hver systemoperatør for prosjektet, se artikkel 16 nr. 5.

Dersom nasjonale regulatorer ikke blir enige innen seks måneder, eller dersom de i fellesskap ber om dette, skal ACER treffe en beslutning, se artikkel 16 nr. 7. Denne beslutningen skal publiseres.

For kostnadsfordeling ved utbygging av PCI-er, skal ACER innen 24. juni 2023 vedta anbefalinger om beste praksis for behandlingen av søknader fra prosjektlederne. Anbefalingene skal jevnlig oppdateres og være konsistente med prinsippene for kostnadsfordeling etter artikkel 15 nr. 1 for nett for fornybar energiproduksjon til havs; se artikkel 16 nr. 11.

Der en utbygger bærer større risiko ved investeringer i utvikling av prosjekter av felleseuropeisk interesse, sammenlignet med normal risiko for et sammenlignbart prosjekt, kan nasjonale myndigheter sikre at prosjektet får hensiktsmessige insentiver for videre aktivitet; se artikkel 17. Det vises til at insentiver skal være i samsvar med elektristitets- og gassmarkedsregelverket. Det skal stilles krav til de systemansvarlige blant annet knyttet til energieffektivisering, markedsintegrasjon, energisikkerhet og relevant FoU. Nasjonale regulatorer skal utarbeide metoder for dette innen 24. januar 2024, som særlig tar hensyn til risikoen ved utbygging av infrastruktur knyttet til havenergi; se artikkel 17 nr. 4.

Kapittel VII     Finansiering fra felleseuropeiske midler.

Forordningen etablerer vilkår for finansiering av prosjekter av felleseuropeisk interesse, under "Connecting Europe Facility" – "CEF"-forordningen (2021/1153/EU); se artiklene 18 og 19.  Dette omfatter både finansiering til studier og til utbygging. For å få midler til utbygging kreves oppfyllelse av ulike vilkår for ulike typer prosjekter.

For at midler til utbygging kan innvilges prosjekter knyttet til elektrisitet, havenergi, lager og hybridprosjekter, kreves blant annet at kost-nytte-analysen dokumenterer positive eksternaliteter slik som forsyningssikkerhet, fleksibilitet, solidaritet eller innovasjon, at det i de tilfellene der regulator har slik kompetanse, har blitt fattet en beslutning om kostnadsfordeling og at prosjektet ikke er kommersielt levedyktig; se artikkel 18 nr. 2.

For prosjekter knyttet til smarte nett for elektrisitet, naturgass og CO₂ kan det også ytes finansielle midler til utbygging, i tillegg til studier; se artikkel 18 nr. 4, på lignende vilkår; det kreves imidlertid tydelig dokumentasjon for manglende økonomisk levedyktighet for at disse prosjektene kan få innvilget støtte

Prosjekter av gjensidig interesse kan også motta støtte under CEF-forordningen, både til studier og til utbygging; se artikkel 18 nr. 5.  De må imidlertid oppfylle kriteriene for PCI-prosjekter, se artikkel 18 nr. 2, samt bidra til oppnåelse av de felleseuropeiske energi- og klimamålene.

Kapittel VIII    Avsluttende bestemmelser.

Forordningens avsluttende bestemmelser omfatter prosessuelle forhold, herunder delegering av myndighet til Europakommisjonen for vedtagelse av PCI- og PMI-lister etter forordningen artikkel 3. Før Europakommisjonen kan fastsette PCI- og PMI-lister, forutsettes  konsultasjon av eksperter fra medlemslandene; se artikkel 20 og 21.

Det etableres rapporteringsplikt for Europakommisjonen overfor Europaparlamentet og Rådet. Rapporten skal blant annet inneholde en evaluering av fremdrift for PCI- og PMI-prosjekter, utbetaling av felleseuropeiske midler, fremdrift knyttet til integrering av fornybar energi, reduksjon av klimagassutslipp gjennom PCI- og PMI-prosjektene, fremdrift for utvikling av nett for fornybar energiproduksjon til havs, utvekslingskapasitet for elektrisitet og hydrogen, energipriser og systemfeil i ulike medlemsstater. Det skal også angis gjennomsnittlig tidsbruk i tillatelsesprosessene for PCI-prosjektene, graden av motstand mot disse, herunder rettslige prosesser, samt antallet prosjekter som har benyttet kostnadsfordelingsmekanismen i artikkel 16. Det skal også gjøres en evaluering av forordningens effektivitet med tanke på å bidra til å nå energi- og klimamålene for 2030 og 2050; se artikkel 21.

Europakommisjonen skal innen 30. juni 2027 revidere forordningen, blant annet basert på rapportene og evalueringen av PCI- og PMI-prosjekter i henhold til artikkel 21, samt under CEF-forordningen; se artikkel 22.

Europakommisjonen får plikt til å etablere en internettplattform med til enhver tid oppdatert informasjon knyttet til PCI-prosjektene; se artikkel 23.

Forordningen inneholder en bestemmelse om bruk av hydrogeninfrastruktur, i en overgangsperiode mot 31. desember 2029, for transport av en blanding av naturgass, hydrogen eller biometan, se artikkel 31. Det gjøres videre unntak for prosjekter knyttet til Malta og Kypros, se artikkel 24.

Bestemmelsene i tilgrensende regelverk for gassmarked og elektrisitetsmarked foreslås endret, for å tilpasses endringene i forordningen; se artiklene 25 til 29. Det tas sikte på å gjøre endringer i gassmarkedsregelverket under tredje energimarkedspakke (715/2009/EF og 2009/73/EF) og elektrisitetsmarkedsregelverket under Ren energipakken (2019/944/EU, 2019/943/EU og 2019/942/EU).

Fororodningen må også sees i sammenheng med revisjonen av finansieringsforordningen, "Connecting Europe Facility" – "CEF" (2021/1153/EU).

Forrige forordning 347/2013/EU oppheves i sin helhet og erstattes av forordning 2022/869/EU med virkning fra ikrafttredelsesdatoen (23. juni 2022) for den nye forordningen; se artikkel 32 og 33. For prosjekter på den femte PCI-listen gis forordning 347/2013/EU likevel begrenset anvendelse, inntil den sjette PCI- og PMI-listen trer i kraft.

• Kommisjonens forslag
• Prosessoversikt - EurLex
• Høring i EU
• Feedback from: Norwegian Ministry of Petroleum and Energy (europa.eu)
• Høring i Norge
• Europakommisjonens oversikt over prosjekter av felleseuropeisk interesse

Merknader
Rettslige konsekvenser

Den endelige regelverksteksten åpner på flere områder for fleksibilitet og nasjonalt handlingsrom i gjennomføringen.

Det er elementer av overnasjonal myndighetsutøvelse som er tillagt byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER); se artikkel 16 nr. 7, og artikkel 11 nr. 9. Se ellers artikkel 5 og 17, som imidlertid gjelder byråets myndighetsutøvelse overfor nasjonale myndigheter.

Det vil være naturlig å inkorporere forordningen ved lov ved en evt. innlemmelse. Det vil i tillegg være nødvendig med mindre regelverksendringer, herunder forskriftsendringer under havenergilova og naturgassloven. Det vil være nødvendig med Stortingets samtykke for evt. innlemmelse i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen oppstiller regler for europeisk samarbeid om utvikling av grensekryssende energiinfrastruktur. Dette vil kreve bruk av administrative ressurser i forvaltningen, blant annet knyttet til regelverksarbeid. Det legges til grunn at dette kan gjøres innenfor eksisterende budsjett og rammer.

De økonomiske og administrative konsekvensene av ett enkelt PCI- eller PMI-prosjekt vil etter omstendighetene kunne være betydelige. En implementering av forordningen i seg selv vil imidlertid ikke forplikte til etablering av prosjekter på norsk territorium eller økonomisk sone. Dette vil være forbeholdt norske myndigheters godkjennelse og konsesjon.

Prosjekter vil også kunne etableres på områder under norsk jurisdiksjon, uavhengig av om forordningen implementeres i EØS-avtalen. I et slikt tilfelle vil imidlertid norsk deltakelse, samarbeid og påvirkning av de europeiske rammebetingelsene under forordningen være begrenset. Prosjektene vil likevel måtte følge forordningens bestemmelser.

I dag er det fire norske prosjekter på PCI- og PMI-listen se Delegated regulation - EU - 2024/1041 - EN - EUR-Lex.:

9.25 CHE

13.8 EU2NSEA

13.13 Northern Lights

13.14 Nautilus CCS

Sakkyndige instansers merknader

Høringen i Norge reflekterer at industrien anser et samarbeid under forordningen for å være verdifullt for utvikling av fornybar energi til havs, hydrogen og CO2-infrastruktur.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Andre opplysninger

Oversikt over tillatelsesprosessen for infrastrukturprosjekter av felleseuropeisk og gjensidig interesse.

1          Innledning og bakgrunn.

Energiinfrastrukturforordningen stiller krav om at det skal utarbeides en oversikt over prosedyrer for tillatelser for PCI- og PMI-prosjekter.[1]  Oversikten skal omfatte informasjon over ulike deler av konsesjonsprosessen. Den skal ikke være rettslig bindende, men skal vise til relevante rettsregler. Nedenfor følger veiledning, lenker og informasjon om ulike prosesser av betydning for konsesjonsprosessen for energiinfrastrukturprosjekter. Oversikten tar ikke sikte på å være fullstendig. Ansvaret for å sikre at alle nødvendige regelverkskrav og prosesser er fulgt, herunder at nødvendige tillatelser er innhentet, påhviler de ulike ansvarlige for det enkelte prosjekt.   

2          Oversikt over beslutningsprosessen for ulike typer prosjekter.

2.1       Prosessen for behandling av konsesjonssøknad – generell inndeling.

Energiinfrastrukturforordningen stiller visse krav knyttet til tillatelsesprosessene for prosjektene. Ulike faser av tillatelsesprosessen skal som hovedregel ferdigstilles innen visse frister; se forordningen artikkel 10. Utgangspunktet for fristen følger av artikkel 10 nr. 3. Tillatelsesprosessen påbegynnes ved at prosjektutvikler sender en skriftlig melding (notifisering) til myndighetene, med en rimelig detaljert skisse av prosjektet. Tillatelsesprosessen anses påbegynt fra den datoen myndighetene skriftlig godkjenner prosjektutviklerens melding.[2]

Det stilles også krav om at myndighetene utarbeider en oppdatert oversikt over prosedyrer for tillatelsesprosessen for PCI- og PMI-prosjekter.^[3] I Norge reguleres konsesjonsprosessen av forskjellige sektorregelverk for ulike typer energiinfrastruktur. Konsesjonsprosessen i sektorregelverkene har enkelte fellestrekk som er sammenfattet i figuren nedenfor. Figuren gir en overordnet og ikke-uttømmende beskrivelse av en typisk prosess frem til vedtak om konsesjon for bygging av energiinfrastruktur etter norsk rett. Det gjøres videre oppmerksom på at sektorregelverket kan inneholde en rekke unntaksbestemmelser og tilpasningsmuligheter for enkelte typer prosjekter.    

2.2       Kort om tillatelser for ulike typer infrastrukturprosjekter.

2.2.1    CO₂

CO₂-lagringsforskriften §§ 4-1, 4-2 og 4-3 regulerer prosessen for tildeling av utnyttelsestillatelse. Forskriftens §§ 4-5 og 4-6 om plan for utbygging og drift, samt §§ 5-2 og 5-3 om samtykke til injeksjon og lagring av CO₂ inneholder relevante bestemmelser for tillatelser for CO₂-lagringsinfrastruktur. Etter §§ 6-1 og 6-2 kan det også søkes om tillatelse til anlegg og drift av innretninger.

2.2.2    Energianlegg til havs.

Bestemmelser om søknad om konsesjon for energianlegg til havs finnes i havenergilova §§ 3-1 og 3-2; se også havenergilovforskrifta § 8, jf. § 7. Se ellers havenergilovforskrifta §§ 9 og 10 om søknad om godkjenning av detaljplan og vedtak. Denne skal sendes av prosjektutvikler innen to år etter konsesjonen. Anlegget skal settes i drift innen tre år etter at NVE har godkjent detaljplan for utbygging og drift av energianlegget.

Forbindelser som tilknytter det norske kraftsystemet til andre land, vil kreve konsesjon for utenlandsforbindelser etter energiloven § 4-2. Slike konsesjoner gis sjelden og det er derfor ikke hensiktsmessig å redegjøre detaljert for saksbehandlingen på generelt grunnlag.

2.2.3    Hydrogen.

Konsesjonsbehandlingen vil kunne omfatte Olje- og energidepartementets tillatelser i henhold til naturgassforskriften §§ 2-2 til 2-5. Dersom et hydrogenprosjekt omfattes av petroleumsloven, vil konsesjonsbehandlingen kunne omfatte tillatelse til anlegg og drift, jf. petroleumsloven § 4-3 og petroleumsforskriften § 28. Det kreves i tillegg samtykke til oppstart og drift, jf. petroleumsforskriften § 30a.

2.3       Oversikt over enkelte andre relevante vurderinger og tillatelser som må innhentes.

CO₂-lagringsforskriften.

Etter CO₂-lagringsforskriften § 4-7 skal rettighetshaver utarbeide forslag til utredningsprogram i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift. Rettighetshaver skal deretter sende forslaget til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Departementet fastsetter utredningsprogrammet.

Etter CO₂-lagringsforskriften § 4-8 skal det på bakgrunn av utredningsprogrammet utarbeides en konsekvensutredning. Denne skal legges ved en plan for utbygging og drift, jf. § 4-5. Konsekvensutredningen skal sendes på høring, med en frist som ikke bør være kortere enn seks uker.

Departementet kan kreve ytterligere tilleggsutredning, men da med en frist for uttalelse som ikke bør være kortere enn to uker.

Det kan også gis fritak for krav til konsekvensutredning etter § 4-9.[4]

Havenergilovforskrifta

Etter havenergilovforskrifta § 3 skal det sendes melding til departementet om at det skal søkes om konsesjon, med framlegg av prosjektspesifikt utredningsprogram. Departementet sender utredningsprogrammet på høring, med frist som ikke bør være kortere enn 6 uker. Departementet kan deretter fastsette utredningsprogrammet; se havenergilovforskrifta § 4.

Innen to år etter at departementet har fastsatt utredningsprogrammet, skal prosjektutvikler søke om konsesjon; se havenergilovforskrifta § 7. Den prosjektspesifikke konsekvensutredningen skal vedlegges søknaden, og departementet sender søknaden på høring.

Energiloven med forskrift og forskrift om konsekvensutredninger

Elektriske anlegg innenfor grunnlinjen kan ikke bygges, eies og drives uten tillatelse etter energiloven § 3-1. Dersom en kraftledning har minst 132 kV spenning og er over 15 km lang, skal det også sendes melding til NVE om det planlagte tiltaket, med forslag til utredningsprogram. Forskriften krever at høringsfristen settes til minst seks uker og at utredningsprogrammet normalt skal fastsettes innen 10 uker fra høringsfristens utløp.

Petroleumsloven

Etter petroleumsloven § 4-3 kreves særskilt tillatelse for anlegg og drift av innretninger, når retten til anlegg og drift ikke følger av en godkjent plan for utbygging og drift i medhold av § 4-2. Etter petroleumsforskriften § 29 skal det i god tid før fremleggelsen av søknaden utarbeides forslag til utredningsprogram, se henvisning til blant annet § 22.

Rettighetshaver sender forslaget til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, med frist for uttalelse som ikke bør være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet; se petroleumsforskriften § 22.

Naturgassforskriften og forskrift om konsekvensutredninger

Dersom innretningen ikke omfattes av petroleumsloven, skal reglene for konsekvensutredning etter naturgassloven og -forskriften følges, jf. naturgassforskriften §§ 1-2 og 2-1, jf. plan- og bygningsloven kapittel 14 og forskrift om konsekvensutredning §§ 6 til 8.

Melding skal utarbeides så tidlig som mulig under forberedelsen av tiltaket, med forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring; jf. plan- og bygningsloven § 14-2, og forskrift om konsekvensutredning §§ 13 til 15. Utredningsprogrammet fastsettes normalt innen ti uker etter fristen for å avgi høringsuttalelser. 

Naturgassforskriften § 2-2, jf. §§ 2-3 og 2-1 stiller krav om at det skal søkes om konsesjon til departementet, med en tilhørende anleggsplan. Dersom prosjektet omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14, skal også konsekvensutredning vedlegges søknaden.

Grenseoverskridende miljøvirkninger

Ved vesentlige negative miljøvirkninger i annen stat, skal ansvarlig myndighet varsle berørte myndigheter i vedkommende stat, og gi anledning til medvirkning i plan- eller utredningsprosessen. Se naturgassforskriften § 2-1, med henvisning til plan- og bygningsloven kap. 14; se § 14-4, forskrift om konsekvensutredning kapittel 8, jf. § 34, havenergilova § 4-2, CO₂-lagringsforskriften § 4-10, og petroleumsforskriften § 22 c.

2.4       Stadiene og virkemidlene for offentlighetens deltakelse i prosessen

Lov om rett til miljøinformasjon regulerer deltakelse i prosesser av betydning for miljøet.

Se ellers oversikt beskrevet ovenfor, samt oversikt nedenfor over regelverk med krav om høring av utredningsprogram, konsesjonssøknad og konsekvensutredning, samt regler om innsyn, klageadgang m.m.

2.5       Informasjon om rammen, struktur og detaljeringsgrad av dokumenter som skal innleveres med søknaden.

PUD/PAD-veilederen er oppdatert - Oljedirektoratet (npd.no)

pud-og-pad-n.pdf (npd.no)

Konsesjonssøknad nettanlegg (nve.no)

NVEs krav og anbefalinger til forarbeider før søknad - NVE

Slik søker du om tillatelse etter forurensningsloven - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

2.6       Navn og kontaktdetaljer for kompetent myndighet, andre berørte myndigheter og aktører

Energidepartementet

Energidepartementet - regjeringen.no

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet - regjeringen.no

Sokkeldirektoratet 

Sokkeldirektoratet (npd.no)

Havindustritilsynet 

Havtil - Forside

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet | Livet i havet – vårt felles ansvar

Sjøfartsdirektoratet

Den foretrukne maritime administrasjonen - Sjøfartsdirektoratet

2.7       Oversikt over relevante rettsregler.

I det følgende gis en oversikt over lenker til enkelte regelsett og retningslinjer som vil kunne komme til anvendelse for et energiinfrastrukturprosjekt. Oversikten tar ikke sikte på å være fullstendig.

Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven] - Lovdata

Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet - Lovdata

Lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassloven) - Lovdata

Forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften) - Lovdata

Forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen - Lovdata

Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) - Lovdata

Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) - Lovdata

Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) - Lovdata

Forskrift til havenergilova (havenergilovforskrifta) - Lovdata

Konsesjonssøknad nettanlegg (nve.no)

NVEs krav og anbefalinger til forarbeider før søknad - NVE

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Kapittel 1. Fellesbestemmelser - Lovdata

Forskrift om konsekvensutredninger - Lovdata

Konsekvensutredning av klima og miljø - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) - Lovdata

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) - Lovdata

Lov om oreigning av fast eigedom [oreigningslova] - Lovdata

Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) - Lovdata

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) - Lovdata

Lov om vegar (veglova) - Lovdata

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) - Lovdata

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) - Lovdata

[1] Se forordning 2022/869/EU artikkel 9 nr. 1, jf. Annex VI. Energiinfrastrukturforordningen - regjeringen.no

[2] Etter omstendighetene kan dette sammenfalle med tidspunktet for fastsettelse av utredningsprogrammet; se fremstillingen under pkt. 2.3.‘Oversikt over enkelte andre relevante vurderinger og tillatelser som må innhentes’.

[3] Se forordning 2022/869/EU artikkel 9 nr. 1, jf. Annex VI. Energiinfrastrukturforordningen - regjeringen.no

[4] Utredningsplikten kan også anses som oppfylt gjennom eksisterende relevante utredninger, jf. § 4-8 tredje ledd. I så fall er det verken behov for konsekvensutredning eller fastsettelse av utredningsprogram.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14