BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2020)

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet. Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Forordning 2019/1783 om små, mellomstore og store krafttransformatorer er utfyllende regler fra Europakommisjonen til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF. Den endrer gjeldende forordning 548/2014 som stiller krav om miljøvennlig utforming av små, mellomstore og store krafttransformatorer. 

Virkeområdet for den endrede forordningen er det samme som i gjeldende forordning 548/2014; krafttransformatorer som bringes i omsetning eller tas i bruk og som har en minste merkeeffekt på 1 kVA og brukes i 50 Hz overførings- og distribusjonsnett for elektrisk kraft eller til industrielle formål. Den endrede forordningen skal gjelde for transformatorer som er kjøpt etter 11. juni 2014. EUs virkningsdato for kravene er uendret og neste virkningsdato er 1. juli 2021. Virkningsdatoen i Norge vil være den samme som i EU.

Den nye forordningen endrer dagens regelverk på en rekke områder:

• Mulighet for unntak for krav ved uforholdsmessig store kostnader for å oppfylle de strengeste kravene (fase 2-kravene) eller når det ikke finnes teknisk gjennomførbare alternativ for å oppfylle de strengeste kravene.
• Transformator som har gjennomgått reparasjon skal innrette seg etter gjeldende krav for nye transformatorer.
• Særskilte krav for mastetransformatorer gjelder nå kun ved utskiftning av eksisterende mastetransformator og ikke nye.
• Endring av definisjoner og dokumentstruktur for tydeliggjøring og presisering av forordningen.
• I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 8 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er utformet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere.

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsforordningen forventes ikke å endre i særlig grad de beregnede energibesparelsene på 16,2 TWh/år i EU i 2025 i forordning 548/2014.   

Forslaget om gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

Oppfyllelse av fase 2-kravene kan gi større og tyngre transformatorer. Dette kan gi økte kostnader ved anskaffelse av transformatorer. Disse kostnadene vil i mange tilfeller bli kompensert gjennom besparelser oppnådd ved reduserte elektrisitetstap.

For distribusjonssystemoperatører (DSO) kan tap i distribusjonssystemet delvis hentes inn over strømregningen til sluttbrukerne. Dette gjør det mindre attraktivt for DSO å investere i mer effektive transformatorer.

Forordningen gir mulighet for unntak for krav ved uforholdsmessig store kostnader for å oppfylle de strengeste kravene (fase 2-kravene) eller når det ikke finnes teknisk gjennomførbare alternativ for å oppfylle de strengeste kravene.

Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

NVE gjorde oppstarten av revisjonsstudien kjent på NVEs hjemmesider den 26. august 2016. Vi oppfordret norske interessenter om å engasjere seg i studien.

Revisjonsstudien som la grunnlaget for endringen av den eksisterende forordningen startet i september 2016 og sluttrapporten ble publisert 14. juli 2017. Norske nettselskaper og NVE har bidratt med informasjon til studien.

Den 10. oktober 2017 la NVE ut en høring av arbeidsdokumentene på NVEs hjemmesider. NVE mottok kommentarer fra fire aktører.  

Utkast til endret forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider 13. desember 2018. NVE mottok kommentarer fra fire aktører/interessenter: Hafslund nett, Møre Trafo, BKK og John-Bjarne Sund. 

• Hafslund Nett mener at det må være mulig å reparere krafttransformatorer uten at enhver form for reparasjon automatisk krever oppfyllelse av de strengere Fase 2-kravene. 
• TrønderEnergi uttrykker at det er viktig at man kan søke unntak fra Fase 2-kravene ved uforholdsmessig store kostnader eller tekniske begrensninger ved ny/utskifting av transformator. 
• Møre Trafo gav en generell kommentar om de ulike endringene i forordningen og henviste til John-Bjarne Sund sin kommentar på bruken av Peak Efficiency Index.
• John-Bjarne Sund (som for øvrig er Formann i Norsk Elektroteknisk Komités Normkomité 14), kommenterte at en eventuell bruk av Peak Efficiency Index på mellomstore krafttransformatorer, kan skape smutthull i regelverket som kan medføre at man får høyere tap, ikke lavere.

Den 15. mai 2020 sendte NVE den endrede forordning på nasjonal høring. NVE mottok innspill fra to aktører, Nemko og ABB Power Grids Norway AS:

• Nemko støtter innføringen av EUs 5 nye forordninger i Norge som skissert i høringsutkastet. Nemko skriver videre at tre av områdene, lys, motorer og transformatorer er de viktigste med hensyn på CO2 reduksjon fra elektrisitetsproduksjon i Europa. For å nå de ambisiøse mål for CO2 kutt fram mot 2030 er det viktig at Norge så langt som mulig følger innføringsdatoer som fastlagt for EU. Vi ser at det legges opp til dette. For at disse nye forordningene skal gi ønsket klimaeffekt og bygge opp om sirkulærøkonomi vil det påhvile myndigheter en tyngre informasjonsjobb. Nye begreper skal innlæres av forbrukere, og bransjer skal lære energi- og klimakonsekvenser av sensorstyringer, «app-styring» og materialvalg. Dette er arbeid som Nemko støtter.
• ABB Power Grids Norway AS ønsker de oppdaterte kravene velkommen. De skriver ellers blant annet at dagens regelverk ikke tar nok hensyn til den gunstige effekten kjøling har for transformatorens forventede levetid og oppfordrer NVE til å arbeide for at dette i større grad hensyntas i fremtidige revisjoner av økodesignforordningen. 

Den endrede forordning åpner ikke for bruk av Peak Efficiency Index (PEI) på mellomstore transformatorer, men ved neste revisjon skal denne muligheten adresseres (Article 7 Review). 

Vurdering

NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

De viktigste hovedtrekkene i forordningen:

• Kun fase 1-krav hvor transport og/eller installasjon ved utskiftning av eksisterende eller installasjon av ny stor transformator medfører uforholdsmessig store kostnader for å oppfylle fase 2-krav.
• Videre unntak for alle krav hvor transport og/eller installasjon ved utskiftning av eksisterende medfører uforholdsmessig store kostnader for å oppfylle fase 1-krav.
• Kun fase 1-krav hvor det er påvist at det ikke finnes teknisk gjennomførbare alternativ for å oppfylle fase 2-krav for store transformatorer.
• Videre unntak for alle krav hvor det er påvist at det ikke finnes teknisk gjennomførbare alternativ for å oppfylle fase 1-krav ved utskiftning av eksisterende stor transformator.
• Kun fase 1-krav hvor utskiftning av mellomstor transformator i eksisterende bygg medfører uforholdsmessig store kostnader for å oppfylle fase 2-krav.
• Som en regel kan kostnader bli ansett som uforholdsmessig store når ekstrakostnad ved transport og/eller installasjon er høyere enn nåverdi på unngått energitap gjennom forventet levetid til den nye transformatoren.
• Ved bruk av nevnte unntak skal nasjonal markedstilsynsmyndighet varsles.
• En mellomstor eller stor krafttransformator som har gjennomgått følgende operasjon, skal innrette seg etter gjeldende krav:
  • Utskifting av kjerne eller deler av kjerne og utskifting av en eller flere av viklingene.
• En mellomstor krafttransformator er nå definert til å ha:
  • Merkeeffekt av samtlige viklinger lik eller mindre enn 3 150 kVA og hvor høyeste spenning er høyere enn 1.1 kV eller lavere enn eller lik 36 kV.
• En stor transformator er nå definert til å ha:
  • Merkeeffekt til minst én vikling større enn 3 150 kVA eller høyeste spenning over 36 kV.
• Mellomstor mastetransformator som tidligere ble definert med en merkeeffekt inntil 315 kVA blir nå definert med merkeeffekt inntil 400 kVA.
• For ny mellomstor mastetransformator gjelder nå de generelle kravene. Det er kun ved utskiftning av eksisterende mellomstor mastetransformator særskilte krav gjelder.
• Ny formel for utregning av PEI. Den nye formelen inneholder tap for kjølesystem ved PEI belastningsgrad (kPEI).
• I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 8 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere.
• Endring og tilføying av flere definisjoner knyttet til produktgruppen.
• Mindre endring av dokumentstruktur.

Ny vurdering (Artikkel 7 i forordning 2019/1783)

Kommisjonen skal gjennomgå denne forordningen på bakgrunn av den tekniske utvikling og framlegge resultatet av denne vurderingen for samrådsforumet innen 1. juli 2023. Vurderingen skal særlig omfatte følgende:

- I hvilken grad kravene i fase 2 har vært kostnadseffektive og om det er hensiktsmessig å innføre strengere fase 3-krav.
- Om det har vært hensiktsmessig å innføre unntak for mellomstore og store krafttransformator i de tilfellene der installasjonskostnadene ville vært uforholdsmessig store.
- Muligheten for å benytte indeksverdiene for høyeste effektivitet (PEI) sidestilt med absoluttverdiene for belastnings- og tomgangstap for mellomstore krafttransformatorer.
- Muligheten for å vedta en teknologinøytral tilnærming til minimumskravene for oljeisolerte, tørrisolerte, og muligens, elektroniske transformatorer.
- Om det er hensiktsmessig å sette minimumskrav til ytelse for små krafttransformatorer.
- Om unntakene for krafttransformatorer i offshorebruk er hensiktsmessig
- Om  unntak for mastetransformatorer og for særskilte kombinasjoner av viklingsspenninger for mellomstore krafttransformatorer er hensiktsmessig.
- Om det er mulig og hensiktsmessig å ta hensyn til annen miljøpåvirkning enn energi i bruksfasen, for eksempel støynivå og materialeffektivitet.

Status Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (21.05.2019 og 29.01.2020). Rettsakten ble vedtatt av EU 1. oktober 2019 og trådte i kraft i EU 14. november 2019. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 25. september 2020. Rettsakten ble gjennomført i økodesignforskriften 6. oktober 2020.