(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2012)

Sammendrag av innhold
Den administrative kommisjons beslutning nr. U4 fastsetter prosedyrer for refusjon av dagpenger ved arbeidsløshet mellom det tidligere arbeidslandet og bostedslandet til den arbeidsløse og gjelder fortolkning av artikkel 65 nr. 6 og 7 i forordning (EF) nr. 883/2004 og artikkel 70 i forordning (EF) nr. 987/2009.

Etter artikkel 65 nr.2 i forordning 883/2004 skal en person som er helt arbeidsløs, og som da han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet var bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, og som fortsatt er bosatt i den medlemsstaten eller reiser tilbake til dit, stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i bostedsstaten. I slike tilfeller skal vedkommende ha rett til arbeidsløshetsytelser etter lovgivningen i bostedsstaten som om vedkommende hadde vært underlagt lovgivningen der under siste periode med yrkesaktivitet, jf. artikkel 65 nr. 5 bokstav a. Det er trygdeinstitusjonen på bostedet som skal utbetale ytelsene. Dette gjaldt også etter forordning (EØF) nr. 1408/71 jf. artikkel 71 nr. 1 bokstav b ii).

I og med at trygdeavgift innbetales i det land hvor yrkesaktiviteten har foregått, mens dagpenger ved arbeidsløshet skal utbetales av bostedsstaten, oppstår det en økonomisk ubalanse. I forbindelse med den nye forordningen ble det derfor vedtatt nye bestemmelser i artikkel 65 nr. 6 og 7 som har til hensikt å få en mer rettferdig økonomisk fordeling mellom bostedsstaten og den stat der vedkommende tidligere var medlem i trygdeordningen. Etter artikkel 65 nr. 6 skal det gis full refusjon til institusjonen på bostedet for ytelser denne har gitt den arbeidsløse de første tre måneder. Refusjonsperioden utvides til fem måneder dersom den arbeidsløses yrkesaktivitet har vart i minst 12 måneder i løpet av de siste 24 måneder, jf. artikkel 65 nr. 7.

Beslutningen fastsetter generelle prinsipper for refusjonsprosedyrene og inneholder bl.a. bestemmelser om fastsettelse av refusjonsperioden, forlengelse av refusjonsperioden etter artikkel 65 nr. 7 og fastsettelse av det maksimale refusjonsbeløp etter artikkel 65 nr. 6 tredje punktum i 883/2004 for de land som skal benytte en forenklet beregningsmåte basert på gjennomsnittet av utbetalte arbeidsløshetsytelser, jf. artikkel 70 i gjennomføringsforordningen 987/2009 og vedlegg 5 til denne. Norge er oppført i sistnevnte vedlegg.

Merknader
Beslutningen ble vedtatt 13. desember 2011 av Den administrative kommisjon. Den er vedtatt med hjemmel i forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 72 bokstav a om fortolkningsspørsmål. Rettsakten vil ikke ha konsekvenser for norsk lovgivning.

Teksten er ifølge Kommisjonen relevant for EØS og for EU/Sveits-avtalen.

Beslutning nr. 76/2011 om innlemmelse av forordning (EF) nr. 883/2004 m.fl. i EØS-avtalen ble vedtatt av EØS-komitéen 1. juli 2011 og trådte i kraft 1.juni 2012.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.

Status
EØS-komitéen vedtok innlemmelse av AC-beslutning nr. U4 i EØS-avtalen ved beslutning nr. 166/2012 av 28. september 2012 som trådte i kraft 29. september 2012. Beslutninger fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som "avtalepartene skal ta tilbørlig hensyn til", jf. vedlegg VI til EØS-avtalen. Gjennomføring av disse rettsaktene skal ikke notifiseres til ESA.