BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2023)
 

Sammendrag av innhold

Kommisjonen la 13. desember 2016 frem forslag til endringer i trygdeforordningen (883/2004) og gjennomføringsforordningen (987/2009). Forslaget er en del av Kommisjonens arbeid med å legge til rette for arbeidsmobilitet mellom medlemslandene (arbeidsmobilitetspakken). Forslaget tar sikte på å modernisere dagens regler med det mål at de blir mer rettferdige, klarere og enklere å gjennomføre. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet er i all hovedsak de samme som før, og det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.

På fem områder er det viktige endringer som innebærer nye rettigheter og plikter:

• Dagpenger
  • Perioden med rett til eksport av arbeidsløshetsytelser foreslås økt fra tre til seks måneder, med mulighet for utvidelse til hele dagpengeperioden
  • Siste arbeidsland skal som hovedregel utbetale arbeidsløshetsytelser til arbeidstakere som har arbeidet i ett land mens de var bosatt i et annet, dersom arbeidet har vart i minst 12 måneder
  • Kvalifisering for dagpenger kan være betinget av arbeid i minst 3 måneders varighet i landet
• Ytelser til langtids pleietrengende
  • Innføring av koordineringsregler for ytelser til langtids pleietrengende
• Adgang til sosiale stønader for ikke-yrkesaktive
  • Klargjøring, basert på rettspraksis, av rett til sosiale stønader for de som ikke er yrkesaktive
• Lovvalg
  • Styrking av det administrative verktøyet for å avgjøre trygdestatus for utsendte arbeidstakere
• Familieytelser
  • Medlemslandene gis anledning til å unnta ytelser som skal erstatte tapt inntekt i forbindelse med pass av barn, fra de ordinære bestemmelsene om koordinering av familieytelser

Nærmere om de enkelte delene av forslaget:

Dagpenger

Den obligatoriske perioden med rett til eksport av dagpenger i forbindelse med arbeidssøking i annet EØS-land foreslås utvidet fra tre måneder til seks måneder, og samtidig foreslås det at perioden skal kunne forlenges ut dagpengeperioden. Formålet med denne endringen er å gjøre det enklere å finne arbeid i et annet EØS-land.

Det foreslås videre at siste arbeidsland som hovedregel skal ha ansvaret for å utbetale dagpenger til personer som under sitt siste arbeidsforhold var bosatt i et annet land enn arbeidslandet, hvis arbeidsperioden har vært på mer enn 12 måneder. Etter dagens regelverk er det bostedslandet som har ansvaret for dagpengeutbetalingen til helt ledige. Endringen er begrunnet i at det nå vil bli det landet som har krevd inn skatter og innbetalinger til trygdeordningene, som skal ha ansvaret for utbetalingene.
For å hindre trygdemotivert innvandring, foreslås det å innføre krav om minst tre måneders arbeid før man får rett til sammenlegging av arbeidsløshetsytelser. Dermed vil man ikke kunne få norske dagpenger på grunnlag av opptjening i annet EØS-land, uten først å ha arbeidet i minst tre måneder i Norge. Etter gjeldende regler stilles det ingen krav til omfanget av arbeidet før man får rett til å legge sammen opptjente rettigheter. Man får dermed i dag rett til norske dagpenger hvis man blir arbeidsløs etter kun én dags arbeid Norge (gitt at man har opptjent trygderettigheter i andre EØS-land). For tilfeller der man blir arbeidsløs etter å ha arbeidet i mindre enn tre måneder, foreslås det innført nye regler som gjør forrige arbeidsland ansvarlig for å betale arbeidsløshetsytelser i en periode som tilsvarer den obligatoriske eksportperioden (jf. over).

Langtids pleietrengende

Ytelser til langtids pleietrengende

Forslaget fra Kommisjonen skal klargjøre hva som inngår av stønader for langtids pleietrengende (long term care benefits), og når EØS-borgere kan kreve slike stønader i et annet land. Det introduseres koordineringsregler som følger samme system som for ytelser ved sykdom i dagens ordning. Dette innebærer at det ansvarlige medlemslandet står for kontantutbetalingene og refunderer bostedslandet for dets eventuelle utlegg til slike velferdstjenester. Endringen er begrunnet i at det vil gi større rettslig sikkerhet for en stadig voksende gruppe, i vår tid med en aldrende befolkning, som er avhengig av slike stønader.

Adgang til sosiale stønader for ikke-yrkesaktive

Forslaget skal kodifisere senere tids rettspraksis om vilkårene for sosiale stønader til de som ikke er økonomiske aktive. Dette er personer som ikke arbeider eller aktivt søker arbeid, og som ikke har rettigheter som medfølgende familiemedlem til en arbeidstaker. For denne gruppen av personer kan medlemslandet gjøre både trygder og sosialstønader betinget av at de har en oppholdsrett i landet. De som ikke er økonomisk aktive, har inntil de har fått en fast oppholdsrett, kun rett til opphold så lenge de har tilstrekkelige midler til å sørge for seg selv samt en dekkende helseforsikring.

Lovvalg

De nye reglene skal styrke det administrative verktøyet knyttet til trygdekoordineringen for utsendte arbeidstakere, slik at de nasjonale myndighetene har tilstrekkelige midler til å avgjøre trygdestatus for slike arbeidstakere og hindre mulig misbruk og svindel. Dette omfatter å styrke forpliktelsene til å utstede dokumentasjon om hvilke trygderegler som gjelder for den utsendte arbeidstakeren, og introduserer klare tidsfrister for utveksling av slik informasjon mellom de ulike lands myndigheter. Utsendingsdirektivet regulerer arbeidsvilkårene for den utsendte arbeidstakeren, mens trygdeforordningen skal regulere hvilke trygderettigheter som gjelder. Dette vil ikke bli endret med det nye forslaget, men terminologien som brukes er foreslått samordnet slik at regelverket skal bli enklere å anvende i praksis.

Familieytelser

Kommisjonen foreslår å gi medlemslandene anledning til å unnta ytelser som skal erstatte tapt inntekt i forbindelse med pass av barn, fra de ordinære bestemmelsene om koordinering av familieytelser, se utkast til artikkel 68b. Kommisjonen begrunner forslaget med at slike ytelser har en spesiell karakter, og skal behandles som en individuell rettighet. Forutsetningen for dette er at medlemslandet fører ytelsen opp i del I i vedlegg XIII til forordningen. Forslaget innebærer at medlemslandene ikke er forpliktet til å gi avledede rettigheter til slike ytelser til familiemedlemmer. 

Merknader

Forhandlingene i EU har vært langvarige, og 29. mars 2019 avviste Rådet et kompromissforslag med Europaparlamentet. Saken ble overtatt av de nyvalgte medlemmene av Europaparlamentet etter valget i mai 2019. I 2020 ble siste trilogforhandlingsmøte avholdt 7. desember uten at partene kom til enighet. Vekslende formannskap har gjort forsøk på å komme til enighet i saken, men så langt har de ikke lyktes.

Rettslige konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rekkevidden av Kommisjonens samlede forslag, slik de står per i dag, er uklare. Det er derfor p.t. vanskelig å overskue de økonomiske og administrative konsekvensene. Likeledes er det vanskelig å fastslå om kommunene vil bli berørt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet. Vekslende formannskap har gjort forsøk på å komme til enighet i denne saken. Så langt har det ikke vært mulig, heller ikke under det spanske formannskapet høsten 2023, å finne løsninger som landene har kunnet enes om.