Ubehandlede tregulvs motstandsdyktighet mot brann
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1292/2014 av 17. juli om krav til klassifisering uten prøving av visse typer ikke.overflatebehandlede tregulv i overenstemmelse med EN 14342 med hensyn til deres motstandsdyktighet mot brann
Commission Delegated Regulation (EU) No 1292/2014 of 17 July 2014 on the conditions for classification, without testing, of certain uncoated wood floorings under EN 14342 with regard to their reaction to fire
Norsk forskrift kunngjort 4.9.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 03.03.2015)
Sammendrag av innhold
Byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011), regulerer omsetning og markedsføring av CE-merkede byggevarer i EØS-området. For å kunne CE-merke byggevarene sine, må byggevareprodusenten benytte såkalte harmoniserte tekniske spesifikasjoner. Som regel krever disse harmoniserte tekniske spesifikasjonene at byggevareprodusenten utføre en testprøving av byggevarers egenskaper for å kunne angi hvilke egenskaper byggevarene har.
Imidlertid, når tilstrekkelig erfaring om byggevarer er oppnådd, gjennom eksempelvis stabile og kjente testresultater, åpner Kommisjonen for at byggevareprodusenten kan angi visse egenskaper uten prøving. Forordningen åpner for at byggevareprodusenter av ubehandlede gulvbelegg, dekket av den harmoniserte produktstandarden NS-EN 14342, kan angi produktets brannpåvirkning (på bakgrunn av vedtak 2000/147/EU om klassifisering av produkter til byggverk mht. branntekniske egenskaper) uten prøving.
Merknader
Norske interesser
Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppemedlemmer har medlemmer fra bygningsmyndigheten, bransjen, forskningsinstitusjoner, standardiseringsorganisasjon samt tekniske kontrollorgan. Norske byggevareeksperter har ikke hatt noen innvendinger mot Kommisjonens forslag til delegert forordning.
Rettslige konsekvenser
Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579, om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK-forskriften). Med hjemmel i artikkel 27.5 og 60, kan Kommisjonen fastsette nye tekniske krav ved hjelp av delegerte rettsakter. Rettsakten er en forordning og skal ”som sådan” gjøres til del av norsk rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. Forordningen er av teknisk art, og vil etter hvert implementeres i de relevante harmoniserte tekniske spesifikasjonene som legges til grunn for CE-merking. Imidlertid, før dette er gjort, må denne rettsakten gjennomføres i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk i den grad de påvirker byggevareprodusentenes rettigheter og plikter.
Rapportering
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil ikke være særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av forordningen. Rettsakten vil ikke få vesentlige negative konsekvenser for virksomheter. Tvert om er det rettsaktens formål å redusere den administrative byrden, samt kostnader knyttet til dokumentasjon av byggevarers ytelser for byggevareprodusenter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for handelsforenkling.
Vurdering
Rettsakten er i samsvar med norsk politikk om forenkling, fornying og forbedring. Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten er en videreutvikling, presisering og forbedring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen (byggevareforordningen). Rettsakten anses som relevant og akseptabelt for Norge.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011), regulerer omsetning og markedsføring av CE-merkede byggevarer i EØS-området. For å kunne CE-merke byggevarene sine, må byggevareprodusenten benytte såkalte harmoniserte tekniske spesifikasjoner. Som regel krever disse harmoniserte tekniske spesifikasjonene at byggevareprodusenten utføre en testprøving av byggevarers egenskaper for å kunne angi hvilke egenskaper byggevarene har.
Imidlertid, når tilstrekkelig erfaring om byggevarer er oppnådd, gjennom eksempelvis stabile og kjente testresultater, åpner Kommisjonen for at byggevareprodusenten kan angi visse egenskaper uten prøving. Forordningen åpner for at byggevareprodusenter av ubehandlede gulvbelegg, dekket av den harmoniserte produktstandarden NS-EN 14342, kan angi produktets brannpåvirkning (på bakgrunn av vedtak 2000/147/EU om klassifisering av produkter til byggverk mht. branntekniske egenskaper) uten prøving.
Merknader
Norske interesser
Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppemedlemmer har medlemmer fra bygningsmyndigheten, bransjen, forskningsinstitusjoner, standardiseringsorganisasjon samt tekniske kontrollorgan. Norske byggevareeksperter har ikke hatt noen innvendinger mot Kommisjonens forslag til delegert forordning.
Rettslige konsekvenser
Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579, om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK-forskriften). Med hjemmel i artikkel 27.5 og 60, kan Kommisjonen fastsette nye tekniske krav ved hjelp av delegerte rettsakter. Rettsakten er en forordning og skal ”som sådan” gjøres til del av norsk rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. Forordningen er av teknisk art, og vil etter hvert implementeres i de relevante harmoniserte tekniske spesifikasjonene som legges til grunn for CE-merking. Imidlertid, før dette er gjort, må denne rettsakten gjennomføres i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk i den grad de påvirker byggevareprodusentenes rettigheter og plikter.
Rapportering
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil ikke være særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av forordningen. Rettsakten vil ikke få vesentlige negative konsekvenser for virksomheter. Tvert om er det rettsaktens formål å redusere den administrative byrden, samt kostnader knyttet til dokumentasjon av byggevarers ytelser for byggevareprodusenter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for handelsforenkling.
Vurdering
Rettsakten er i samsvar med norsk politikk om forenkling, fornying og forbedring. Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten er en videreutvikling, presisering og forbedring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen (byggevareforordningen). Rettsakten anses som relevant og akseptabelt for Norge.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.