(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.6.2026) 

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 648/2004 av 31. mars 2004 om vaske- og rengjøringsmidler (vaskemiddelforordningen) har som formål å sikre fri flyt av vaske- og rengjøringsmidler i det indre markedet, samt å sikre en høy grad av beskyttelse for helse og miljø. Den stiller krav til alle typer vaske- og rengjøringsmidler som er ment å ha en rengjørende effekt, og som brukes privat eller i yrkesmessig sammenheng. Pliktene i forordningen er rettet mot produsenter og importører av vaske- og rengjøringsmidler. Blant annet er det krav til merking av innholdsstoffer og biologisk nedbrytning til de overflateaktive stoffene i vaske- og rengjøringsmidler. Forordningen skal også sikre at forbrukerne får informasjon om bestanddeler, også de med allergifremkallende egenskaper, som for eksempel parfymestoffer.

Siden forordningen kom i 2004 har det vært stor utvikling i kjemikalieregelverkene og på markedet. EU-kommisjonen evaluerte derfor vaskemiddelforordningen og identifiserte flere svakheter i 2019. De viktigste punktene fra evalueringen var at vaskemiddelforordningen ikke tar høyde for ny utvikling på markedet, som mikrobielle vaske- og rengjøringsmidler og økt interesse for refillsalg. Videre ble det avdekket behov for å forenkle etiketter på vaske- og rengjøringsmidler, og å rydde opp i overlappende informasjonskrav med annet regelverk (bl.a. forordning for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP)). Disse funnene viste at dagens forordning ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for mennesker og miljø, og at den hemmer det indre markedet.

EU har nå vedtatt en ny vaskemiddelforordning på bakgrunn av kommisjonens evaluering av forordningen og for å følge opp EUs kjemikaliestrategi. Informasjonen under gir en overordnet oversikt over endringene som kommer med den nye forordningen.

Hovedinnhold

Den nye vaskemiddelforordningen utvider definisjon av vaskemidler til å omfatte produkter som er tilsatt mikroorganismer. Disse produktene må følge visse krav til sikkerhet og merking i vedlegg II av den nye vaskemiddelforforordningen, som blant annet å ikke inneholde genmodifiserte mikroorganismer eller visse patogene mikroorganismer.

Det innføres også regler for salg av vaske- og rengjøringsmidler via refillstasjoner for å sikre tilstrekkelig informasjon og sikkerhet for forbrukere. Dette innebærer blant annet krav til merking og risikoreduserende tiltak for å minimere eksponering av forbrukere, spesielt barn.

Når det gjelder kravene til biologisk nedbrytning blir dagens krav til overflateaktive stoffer og vaskemidler som inneholder overflateaktive stoffer videreført i den nye forordningen. I tillegg skal EU-kommisjonen utvikle nye kriterier for biologisk nedbrytning for andre ingredienser enn i dagens forordning. Ingrediensene det gjelder er polymerfilmer og polymere i den typen film, og andre organiske stoffer i høye konsentrasjoner i vaske- og rengjøringsmiddel. Kriteriene for nedbrytning av disse ingrediensene vil først gjelde fra henholdsvis 2032 og 2034.

Med den nye forordningen innføres det en plikt om å opprette digitale produktpass for vaske- og rengjøringsmiddel som skal vise at produktene samsvarer med regelverket. Det digitale produktpasset skal være tilgjengelig via en databærer på vaske- og rengjøringsmiddelet og skal kobles til et sentralt register for digitale produktpass forvaltet av EU-kommisjonen. Forordningen inneholder krav til hva det digitale produktpasset skal inneholde, og krav til den tekniske utformingen og bruken av det. Ulike aktører, inkludert tilsynsmyndigheter, tollmyndigheter og forbrukere, skal kunne ha tilgang til den informasjonen i produktpasset som er relevant for seg. Ved import av vaske- og rengjøringsmidler skal tollmyndighetene som et minimum kontrollere at den unike registreringsidentifikatoren og varenummeret oppgitt i tolldeklarasjonen for et produkt samsvarer med informasjon som er lagret i registeret for digitale produktpass, før det slippes inn for fri sirkulasjon på det europeiske markedet. Det kommer også mer detaljerte regler for markedstilsyn med den nye forordningen.

Videre innfører den nye forordningen en plikt for virksomhetene om å levere ingrediensdatablad til utpekt organ (“appointed body”) etter artikkel 45 i CLP-forordningen ((EU) 1272/2008) for stoffblandinger hvor det ikke er plikt om å levere informasjon etter denne artikkelen i CLP.

Av andre endringer innfører den nye forordningen et forbud mot å bringe i omsetning vaske- og rengjøringsmidler hvor produktet eller noen av ingrediensene er blitt testet på dyr. Videre fjerner forordningen flere merkekrav som overlapper med CLP. I tillegg innfører den frivillig digital merking for noen typer informasjon.

Vaske- og rengjøringsmidler skal bare kunne gjøres tilgjengelig på markedet dersom de er i samsvar med forordningen. Medlemsstatene kan ikke forby eller forhindre tilgjengeliggjøring på markedet, vaske- og rengjøringsmidler som er i samsvar med forordningen. I dag har Norge nasjonale grenseverdier for fosfor i vaske- og rengjøringsmidler som har eksistert siden 1980-tallet.   

De fleste av kravene i den nye forordningen vil være gjeldende i EU fra 23. september 2029, bortsett fra nedbrytningskriteriene for film, polymere i film og andre organiske stoffer. Det er gitt en lang overgangstid for å sikre nødvendig tid for implementering av produktpass og produsenters tilpasning til nytt regelverk. Det vil være overgangsregler for vaske- og rengjøringsmidler som allerede er produsert i henhold til dagens regelverk. I Norge begynner forordningen å gjelde først etter innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, og det antas at de fleste kravene vil kunne gis anvendelse samtidig med EU (23. september 2029).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dagens vaskemiddelforordning,(EF) nr. 648/2004 om vaske- og rengjøringsmidler, er gjennomført i norsk rett ved henvisning i produktforskriften § 2-14. Den nye forordningen planlegges også gjennomført i produktforskriften, ved henvisning.

Artikkel 7 i forordningen vurderes ikke å være omfattet av produktkontrollovens formål. Klima- og miljødepartementet vurderer at bestemmelsen kan hjemles i dyrevelferdsloven § 38.

Det kan også bli nødvendig med flere endringer i produktforskriften, blant annet på grunn av nasjonale regler om innhold av fosfor i produktforskriften § 2-12. Det vurderes om Norge har et handlingsrom til å opprettholde egne grenseverdier for fosfor etter gjennomføringen av den nye vaskemiddelforordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Samlet sett vurderer Miljødirektoratet at den nye vaskemiddelforordningen er gjennomførbar.

I henhold til EUs vurdering vil den nye forordningen generelt styrke og harmonisere eksisterende kjemikalieregelverk, og gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.

Den nye vaskemiddelforordningen vil påvirke alle ledd i forsyningskjeden til et vaskemiddel, både produsenter, importører og distributører i Norge. EU-kommisjonen forventer at endringene vil føre til flere ulike fordeler. Blant annet er det forventet at forenkleringen av etikettene på vaske- og rengjøringsmidler vil redusere den administrative byrden og kostnaden for industrien, og føre til mer lettleselige etiketter for forbrukere. Samtidig har EU-kommisjonen pekt på at endringene i regelverket vil kunne gi enkelte merkostnader for bedrifter som må etterleve det, for eksempel fordi produkter med mikroorganismer kommer til å falle inn under regelverket. I tillegg anslår de at bedriftene i gjennomsnitt vil måtte bruke fire arbeidstimer hver til å gjøre seg kjent med regelverksendringene. EU forventer ikke større negative konsekvenser for små og mellomstore bedrifter enn for de større aktørene i markedet. De forventer samtidig at de administrative besparelsene til merking mv. vil komme særlig til nytte for små og mellomstore bedrifter.

På sikt vil bedriftene få fordeler av økt konkurranseevne ved like konkurransevilkår gjennom et klart, forenklet og sammenhengende EU-regelverk. Klare kriterier og informasjonskrav til vaske- og rengjøringsprodukter med mikroorganismer og refill-salg vil bidra til bærekraftig utvikling, og samtidig ikke være til hinder for nyskaping. Det er også forventet at disse kravene vil føre til økt beskyttelse av helse og miljø. Det er videre forventet at endringene vil medføre små økonomiske konsekvenser for de berørte, og at det også kan føre til noen kostnadsbesparelser.

Administrativt vil endringene føre til redusert ressursbruk på grunn av et klarere og mer sammenhengende EU-regelverk. Samtidig vil tollmyndighetene få nye oppgaver gjennom den nye vaskemiddelforordningen, i form av kontroll av digitale produktpass. Det er derfor forventet at myndigheten får noe økt belastning. Det er også forventet at mer detaljerte regler for markedstilsyn vil sikre bedre etterlevelse av regelverket.

Det er til vurdering om Norge har et handlingsrom for å beholde de nasjonale grenseverdiene for fosfor i vaske- og rengjøringsmidler eller ikke. Eventuelle konsekvenser dersom Norge ikke kan opprettholde egne, strengere grenseverdier er også uklare, men det kan få miljømessige og økonomiske konsekvenser både for forbrukere, produsenter og importører av rengjøringsmidler. Konsekvenser av en eventuell opphevelse av nasjonale begrensninger vil vurderes i forbindelse med gjennomføringen av rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader

Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til revisjon av regelverket, blant annet i komiteer og arbeidsgrupper i EU-kommisjonen.

Rettsakten har tidligere vært behandlet i spesialutvalget for handelsforenklinger/kjemikalier. Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø 12.–26. juni 2026.

Rettsakten var på høring på forslagsstadiet og da kom det ikke inn noen høringssvar. Det vil legges ut en ny høring om gjennomføringen av rettsakten, sammen med forskriftsendringer som er nødvendige for gjennomføringen i Norge.

Vurdering

I all hovedsak innebærer den nye vaskemiddelforordningen en videreutvikling og styrking av det eksisterende regelverket for vaskemidler. Klima- og miljødepartementets vurdering er at rettsakten er relevant og akseptabel å gjennomføre i norsk rett med tilpasninger. Tilpasninger vil primært gjelde forordningens henvisninger til regelverk som ikke er tatt inn i EØS-avtalen på tollområdet, og hvilke oppgaver EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal ivareta. Det må eksempelvis vurderes behov for tilpasninger til forordningens krav om tollkontroll knyttet til produktpasset.

De nasjonale grenseverdiene for innhold av fosfor i vaske- og rengjøringsmidler har eksistert i Norge siden 1980-tallet, og tidligere har vaskemiddelforordningen eksplisitt åpnet for at medlemslandene har kunnet ha strengere grenseverdier enn EU. Denne bestemmelsen er ikke videreført i den nye forordningen, og det arbeides med å kartlegge nasjonalt handlingsrom her. Norge har aktivt spilt inn behov for grenseverdier for fosfor i vaskemidler i innspills- og høringsrunder i forbindelse med revisjonen av forordningen, som også fremhever viktigheten av å begrense utslipp av fosfor for å forhindre eutrofiering av vann. I forordningen legges det ikke opp til å endre eksisterende grenseverdier i forordningen før om tidligst to år fra ikrafttredelse, eller å utvide kategoriene av produkter det settes grenseverdier for før kommisjonen innen sju år har utarbeidet rapporter om dette. Det vurderes derfor om det er nødvendig å endre produktforskriften § 2-12 om nasjonale regler for innhold av fosfor i vaske- og rengjøringsmidler, eller om de nasjonale grenseverdiene kan opprettholdes. Dersom gjennomføringen av den nye vaskemiddelforordningen fører til at vi må oppheve de nasjonale grenseverdiene for fosfor kan dette ha flere konsekvenser, både miljømessige og økonomiske.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

EU-kommisjonen la fram et forslag til ny vaskemiddelforordning i april 2023.

Forordningen ble behandlet i Europaparlamentet og Rådet, og vedtatt etter formelle prosedyrer 11. februar 2026. Forordningen ble publisert i EU-tidende 2. mars 2026.