Veginfrastrukturdirektivet (revisjon)
(Under forberedelse) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) .../... om trafikksikkerhetskrav til veginfrastrukturen (revisjon)
(In preparation) Directive (EU) .../... of the European Parliament and of the Council on road infrastructure safety management (recast)
EØS-notat offentliggjort 19.2.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.2.2018)
Sammendrag av innhold
Faktanotatet er basert på informasjon i en «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018 (http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2018/611028/EPRS_BRI(2018)611028_EN.pdf) og informasjon fra EU-Kommisjonen i de siste komitemøtene for oppfølging av arbeidet med implementering av Tunnelsikkerhetsdirektivet (2004/54/EC) og Veginfrastrukturdirektivet (2008/96/EC). Møtene ble avholdt i Brussel 8. november 2017.
For begge direktivene er det tidligere gjennomført evalueringer av implementeringen. Dette er dokumentert i rapporter fra desember 2014 (Veginfrastrukturdirektivet) og januar 2015 (Tunnelsikkerhetsdirektivet). Resultatene er nærmere omtalt i «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018, jf. link ovenfor.
I komitemøtene orienterte Kommisjonen v/DG-MOVE om at konsulentfirmaet COWI har blitt engasjert til å gjennomføre en konsekvensvurdering av Tunnelsikkerhetsdirektivet og Veginfrastrukturdirektivet, samt utrede alternative forslag til endringer i direktivene. Konsekvensvurderingen var ikke ferdig på møtetidspunktet. Konsekvensvurderingen og en «Public Online Consultation» som ble gjennomført høsten 2017 er en del av grunnlaget for Kommisjonens forslag til eventuelle endringer i direktivene.
Kommisjonen har tidligere vurdert muligheten for å slå sammen de to direktivene om tunnelsikkerhet og veginfrastruktur til ett direktiv. Kommisjonen ga forholdsvis tydelig signal i komitemøtene om at dette ikke lenger er en aktuell problemstilling.
Det blir vurdert endringer som skal sikre at hensynet til sikkerheten i overgangssonene inn mot tunneler blir ivaretatt på en god måte. Kommisjonen bekreftet at eventuelle endringer vil bli innarbeidet i forslag til revisjon av Veginfrastrukturdirektivet.
Det fremgikk av presentasjonen fra COWI i komitemøtene 8. november 2017 at reduksjonen i dødsulykker i EU-landene er mindre enn det som er nødvendig for å nå EU sitt mål om en halvering av antall drepte innen 2020 sammenlignet med 2010. Evalueringen fra 2015 viser at de to direktivene har bidratt til å bedre ulykkessituasjonen, men at det fortsatt er potensiale for forbedringer.
Nedenfor gjengis sentrale tema fra COWI sin presentasjon av konsekvensvurderingen som de arbeider med.
Målene for revisjon av Veginfrastrukturdirektivet:
• Bedre effektiviteten av direktivet gjennom harmonisering og kunnskapsdeling mellom EU-landene mht. prosedyrer og krav.
• Beskytte sårbare/utsatte vegbrukere («vulnerable road users»).
• Sikre bedre bruk av nye teknologier.
• Sikre bedre oppfølging av funn mht. sikkerhetsforvaltning/-styring av vegnettet.
Alternative opsjoner som utredes av COWI:
Opsjon 1: Tiltak mht. kunnskapsdeling, bedre ivaretagelse av utsatte vegbrukere, bruk av C-ITS og automatisering i alle prosedyrer og harmonisering mellom direktiver.
Opsjon 2: Tiltak under Opsjon 1 pluss krav om utarbeidelse av en prioritert handlings-plan basert på inspeksjoner og evaluering av sikkerhetsnivå på alle TEN-T veger.
Opsjon 3: Tiltak under Opsjon 1 og 2 pluss minimumskrav til sikkerhetsstandard på alle TEN-T veger.
Opsjon A: Krav til at Veginfrastrukturdirektivet skal gjelde for alle veginfrastrukturprosjekter som mottar EU-finansiering.
Opsjon B: Veginfrastrukturdirektivet gjøres gjeldende for alle nasjonale veger.
Opsjon C: Opsjon 2 gjøres gjeldende for alle nasjonale veger.
Opsjon 1–3 gjelder innholdet i Veginfrastrukturdirektivet og Opsjon A-C gjelder direktivets virkeområde.
Minimumskrav til sikkerhetsstandard: Flere medlemsland etterspurte hva som menes med «minimumskrav til sikkerhetsstandard». Det ble ikke gitt noen entydige svar på dette fra Kommisjonen. Det er derfor uklart om det her er snakk om krav relatert til ulykkestall eller krav til vegers utforming.
Nasjonale veger: Kommisjonen bekreftet at det er behov for å utarbeide en omforent definisjon av begrepet «nasjonal veger» ettersom dette ikke finnes i dag i EU-lovgivningen. Det ble påpekt at veger i byområder ikke vil bli berørt av den påtenkte revisjonen av Veginfrastrukturdirektivet.
COWI redegjorde også for mulige tiltak som kan være aktuelle å innarbeide i de ulike opsjonen 1-3:
• Kunnskapsdeling, - publisere oversikter over «beste praksis» i de ulike EU-landene.
• Etablere et Europeisk Forum for Trafikksikkerhetsrevisorer.
• Publisere informasjon om prosedyrer.
• Pålegg om utarbeidelse av en risikobasert prioritert handlingsplan.
• Krav til å evaluere sikkerheten for sårbare/utsatte vegbrukere.
• Støtte opp under bruken av C-ITS og automatisering.
• Gjennomføre evalueringsprogram for vegnettet.
• Gjennomføre tiltak for å innfri minimumskrav til sikkerhetsstandard.
• Etablere minimum funksjonskrav til vegoppmerking.
• Etablere minimum funksjonskrav til vegutstyr (f.eks. motorsykkelvennlige rekkverk).
• Etablere grensesnitt mellom Tunnelsikkerhets- og Veginfrastrukturdirektivet.
Alle tiltakene vil bli evaluert mht. potensiell ulykkesreduksjon, kostnad og andre virkninger.
Foreløpige beregninger fra COWI antyder en reduksjon av antall drepte på TEN-T vegnettet med 5-10 % for Opsjon 1, 10-20 % for Opsjon 2 og 30-40 % for Opsjon 3.
Det er beregnet en reduksjon i antall drepte på veger som ikke inngår i TEN-T vegnettet med 5-10 % for Opsjon A og B og 10-20 % for Opsjon C.
Presentasjonen fra COWI ble gjort med forbehold om endringer frem til endelig rapport leveres. Kommisjonen opplyste at endelig rapport vil bli offentliggjort samtidig med forslag til endringer i direktivene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Dersom det vedtas endringer i direktivet og det innlemmes i EØS-avtalen, må den norske Vegsikkerhetsforskriften endres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dette er foreløpig ikke vurdert ettersom det fortsatt er uavklart hvilke endringer som vil bli foreslått av Kommisjonen.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen.
Vurdering
Dersom Kommisjonen foreslår at direktivet skal gjelde for hele vegnettet i Norge, vil ikke dette samsvare med dagens nasjonale lovgivning. Gjeldende vegsikkerhetsforskrift gjelder for veger i det transeuropeiske vegnettet i Norge (TEN-T-vegnettet), uansett om de er i planfasen, prosjekteringsfasen, under anlegg eller i bruk. For riksveger utenom dette vegnettet avgjør Vegdirektoratet om forskriften skal gjelde.Forskriften gjelder ikke for vegtunneler som omfattes av forskrift 15. mai 2007 nr. 517 om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften).
Status
Kommisjonen opplyste at de vil fremme forslag til endringer som en del av den planlagte «Third Mobility Package». Mobilitetspakken vil også omfatte forslag til revisjon av «The General Safety Regulation» mht. kjøretøysikkerhet, samt en strategi for vegtrafikksikkerhet for perioden 2020-2030. I følge «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018 kan forslag til endringer bli lagt frem i mai 2018.
Samferdselsdepartementet besvarte Kommisjonens høring (impact assessment) høsten 2017. Norge følger også prosessen tett gjennom vår representant både i kommisjonens "Tunnel Commitee" og "Infrastructure Commitee".
Sammendrag av innhold
Faktanotatet er basert på informasjon i en «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018 (http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2018/611028/EPRS_BRI(2018)611028_EN.pdf) og informasjon fra EU-Kommisjonen i de siste komitemøtene for oppfølging av arbeidet med implementering av Tunnelsikkerhetsdirektivet (2004/54/EC) og Veginfrastrukturdirektivet (2008/96/EC). Møtene ble avholdt i Brussel 8. november 2017.
For begge direktivene er det tidligere gjennomført evalueringer av implementeringen. Dette er dokumentert i rapporter fra desember 2014 (Veginfrastrukturdirektivet) og januar 2015 (Tunnelsikkerhetsdirektivet). Resultatene er nærmere omtalt i «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018, jf. link ovenfor.
I komitemøtene orienterte Kommisjonen v/DG-MOVE om at konsulentfirmaet COWI har blitt engasjert til å gjennomføre en konsekvensvurdering av Tunnelsikkerhetsdirektivet og Veginfrastrukturdirektivet, samt utrede alternative forslag til endringer i direktivene. Konsekvensvurderingen var ikke ferdig på møtetidspunktet. Konsekvensvurderingen og en «Public Online Consultation» som ble gjennomført høsten 2017 er en del av grunnlaget for Kommisjonens forslag til eventuelle endringer i direktivene.
Kommisjonen har tidligere vurdert muligheten for å slå sammen de to direktivene om tunnelsikkerhet og veginfrastruktur til ett direktiv. Kommisjonen ga forholdsvis tydelig signal i komitemøtene om at dette ikke lenger er en aktuell problemstilling.
Det blir vurdert endringer som skal sikre at hensynet til sikkerheten i overgangssonene inn mot tunneler blir ivaretatt på en god måte. Kommisjonen bekreftet at eventuelle endringer vil bli innarbeidet i forslag til revisjon av Veginfrastrukturdirektivet.
Det fremgikk av presentasjonen fra COWI i komitemøtene 8. november 2017 at reduksjonen i dødsulykker i EU-landene er mindre enn det som er nødvendig for å nå EU sitt mål om en halvering av antall drepte innen 2020 sammenlignet med 2010. Evalueringen fra 2015 viser at de to direktivene har bidratt til å bedre ulykkessituasjonen, men at det fortsatt er potensiale for forbedringer.
Nedenfor gjengis sentrale tema fra COWI sin presentasjon av konsekvensvurderingen som de arbeider med.
Målene for revisjon av Veginfrastrukturdirektivet:
• Bedre effektiviteten av direktivet gjennom harmonisering og kunnskapsdeling mellom EU-landene mht. prosedyrer og krav.
• Beskytte sårbare/utsatte vegbrukere («vulnerable road users»).
• Sikre bedre bruk av nye teknologier.
• Sikre bedre oppfølging av funn mht. sikkerhetsforvaltning/-styring av vegnettet.
Alternative opsjoner som utredes av COWI:
Opsjon 1: Tiltak mht. kunnskapsdeling, bedre ivaretagelse av utsatte vegbrukere, bruk av C-ITS og automatisering i alle prosedyrer og harmonisering mellom direktiver.
Opsjon 2: Tiltak under Opsjon 1 pluss krav om utarbeidelse av en prioritert handlings-plan basert på inspeksjoner og evaluering av sikkerhetsnivå på alle TEN-T veger.
Opsjon 3: Tiltak under Opsjon 1 og 2 pluss minimumskrav til sikkerhetsstandard på alle TEN-T veger.
Opsjon A: Krav til at Veginfrastrukturdirektivet skal gjelde for alle veginfrastrukturprosjekter som mottar EU-finansiering.
Opsjon B: Veginfrastrukturdirektivet gjøres gjeldende for alle nasjonale veger.
Opsjon C: Opsjon 2 gjøres gjeldende for alle nasjonale veger.
Opsjon 1–3 gjelder innholdet i Veginfrastrukturdirektivet og Opsjon A-C gjelder direktivets virkeområde.
Minimumskrav til sikkerhetsstandard: Flere medlemsland etterspurte hva som menes med «minimumskrav til sikkerhetsstandard». Det ble ikke gitt noen entydige svar på dette fra Kommisjonen. Det er derfor uklart om det her er snakk om krav relatert til ulykkestall eller krav til vegers utforming.
Nasjonale veger: Kommisjonen bekreftet at det er behov for å utarbeide en omforent definisjon av begrepet «nasjonal veger» ettersom dette ikke finnes i dag i EU-lovgivningen. Det ble påpekt at veger i byområder ikke vil bli berørt av den påtenkte revisjonen av Veginfrastrukturdirektivet.
COWI redegjorde også for mulige tiltak som kan være aktuelle å innarbeide i de ulike opsjonen 1-3:
• Kunnskapsdeling, - publisere oversikter over «beste praksis» i de ulike EU-landene.
• Etablere et Europeisk Forum for Trafikksikkerhetsrevisorer.
• Publisere informasjon om prosedyrer.
• Pålegg om utarbeidelse av en risikobasert prioritert handlingsplan.
• Krav til å evaluere sikkerheten for sårbare/utsatte vegbrukere.
• Støtte opp under bruken av C-ITS og automatisering.
• Gjennomføre evalueringsprogram for vegnettet.
• Gjennomføre tiltak for å innfri minimumskrav til sikkerhetsstandard.
• Etablere minimum funksjonskrav til vegoppmerking.
• Etablere minimum funksjonskrav til vegutstyr (f.eks. motorsykkelvennlige rekkverk).
• Etablere grensesnitt mellom Tunnelsikkerhets- og Veginfrastrukturdirektivet.
Alle tiltakene vil bli evaluert mht. potensiell ulykkesreduksjon, kostnad og andre virkninger.
Foreløpige beregninger fra COWI antyder en reduksjon av antall drepte på TEN-T vegnettet med 5-10 % for Opsjon 1, 10-20 % for Opsjon 2 og 30-40 % for Opsjon 3.
Det er beregnet en reduksjon i antall drepte på veger som ikke inngår i TEN-T vegnettet med 5-10 % for Opsjon A og B og 10-20 % for Opsjon C.
Presentasjonen fra COWI ble gjort med forbehold om endringer frem til endelig rapport leveres. Kommisjonen opplyste at endelig rapport vil bli offentliggjort samtidig med forslag til endringer i direktivene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Dersom det vedtas endringer i direktivet og det innlemmes i EØS-avtalen, må den norske Vegsikkerhetsforskriften endres.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dette er foreløpig ikke vurdert ettersom det fortsatt er uavklart hvilke endringer som vil bli foreslått av Kommisjonen.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen.
Vurdering
Dersom Kommisjonen foreslår at direktivet skal gjelde for hele vegnettet i Norge, vil ikke dette samsvare med dagens nasjonale lovgivning. Gjeldende vegsikkerhetsforskrift gjelder for veger i det transeuropeiske vegnettet i Norge (TEN-T-vegnettet), uansett om de er i planfasen, prosjekteringsfasen, under anlegg eller i bruk. For riksveger utenom dette vegnettet avgjør Vegdirektoratet om forskriften skal gjelde.Forskriften gjelder ikke for vegtunneler som omfattes av forskrift 15. mai 2007 nr. 517 om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften).
Status
Kommisjonen opplyste at de vil fremme forslag til endringer som en del av den planlagte «Third Mobility Package». Mobilitetspakken vil også omfatte forslag til revisjon av «The General Safety Regulation» mht. kjøretøysikkerhet, samt en strategi for vegtrafikksikkerhet for perioden 2020-2030. I følge «Briefing» fra EU-Parlamentet datert januar 2018 kan forslag til endringer bli lagt frem i mai 2018.
Samferdselsdepartementet besvarte Kommisjonens høring (impact assessment) høsten 2017. Norge følger også prosessen tett gjennom vår representant både i kommisjonens "Tunnel Commitee" og "Infrastructure Commitee".