Direktivet introduserer videre krav om at kjøretøy som er registrert i et medlemsland skal avregistreres dersom det mottas melding om at kjøretøyet er reregistrert i et annet medlemsland. Formålet er å unngå parallell registrering av kjøretøy. Direktivet pålegger medlemsstatene å opprette et elektronisk register som skal inneholde informasjon relatert til kjøretøyregistrering, og resultatet av periodiske kjøretøykontroller. Tekniske data skal gjøres tilgjengelig for PKK-organene. Kun deler av denne informasjon fremgår av vognkortet. Registeret skal legge til rette for oppfølging av resultater av PKK, re-registrering og vraking av kjøretøy. Medlemslandene skal bistå hverandre via utveksling av kjøretøydata. Kommisjonen gis myndighet til å oppdatere vedleggene til direktivet i tråd med den tekniske utviklingen.

Nærmere om endringene

Direktivet innebærer følgende endringer av vognkortdirektivet:

Bruksforbud og midlertidig avregistrering

Direktivet introduserer to nye begreper knyttet til kjøretøyregistrering; Begrepet «suspension»(art. 2 e) defineres som en begrenset tidsperiode hvor kjøretøyet ikke er tillatt brukt, uten at det skal foretas en ny registreringsprosess når bruksforbudet oppheves. Videre definerer forslaget begrepet «cancellation of a registration»(art. 2 f), som et midlertidig opphør av tillatelsen for å bruke kjøretøyet i trafikk.

Krav om elektronisk register

Direktivet stiller krav om at medlemstatene skal lagre alle data for alle kjøretøy registrert på deres territorium i et elektronisk register (art. 3 nr. 4). Registeret skal inneholde alle elementer i samsvar med direktiv 1999/37/EF (vognkortdirektivet) Annex I, som registreringsland, dato, eierforhold mv., og i tillegg resultater fra periodiske kjøretøykontroller. De tekniske dataene skal være tilgjengelig for kompetente myndigheter eller kontrollorganer involvert i periodiske kjøretøykontroller (PKK).

Innføring av bruksforbud som en følge av farlige feil

Direktivet art. 3a nr. 1 fastsetter at i de tilfeller der registreringsmyndigheten mottar melding om at et kjøretøy har fått nedlagt bruksforbud på grunn av farlige feil jf. direktiv 2014/45/EU art. 9 nr. 3 etter en PKK, skal det kreves en ny periodisk kontroll. Farlige feil(3’er feil) er definert som feil som innebærer en direkte og akutt fare for trafikksikkerheten.

Bruksforbudet skal gjelde til kjøretøyet har blitt godkjent i den nye kontrollen jf. art. 3a nr. 2. I følge art. 3a nr. 3, kan registreringsmyndigheten i forbindelse med den nye kontrollen gi kjøretøyet en midlertidig begrenset brukstillatelse mellom PKK-verkstedet og reparasjonsverkstedet.

Vraking av kjøretøy

Direktivet slår fast at dersom registreringsmyndighetene i et medlemsland får erklæring om at et kjøretøy har blitt ansett som et «end-of-life» kjøretøy i henhold til Direktiv 2000/53/EF så skal kjøretøyet endelig avregistreres. Informasjon om at kjøretøyet er vraket skal bli lagt inn i det elektroniske registeret. (ny art 3a nr. 3).

Parallelregistrering av kjøretøy

Medlemsland som mottar erklæring om at et kjøretøy har blitt re-registrert i et annet medlemsland skal kansellere registreringen av kjøretøyet på sitt territorium(ny art 5 nr. 3).

Fullmakter til kommisjonen (endring av artiklene 6 og 7)

Kommisjonen gis delegert myndighet til å gjennomføre endringer i vedleggene til direktivet i lys av den tekniske utviklingen, med forbehold om at Parlamentet og Rådet stilltiende godtar endringene. Endringen innebærer at man går bort fra tidligere ordning hvor kommisjonen er assistert av en komite, og hvor prosessen for endringer av vedleggene til direktivet er mer omstendelige. Dersom Parlamentet eller Rådet går imot Kommisjonens foreslåtte endringer, vil de ikke tre i kraft. Fristen for Parlamentet og Rådet til å uttale seg om eventuelle forslag fra Kommisjonen er tre måneder. Parlamentet eller Rådet kan når som helst trekke tilbake delegasjonen som er gitt til Kommisjonen.

Hjemmel i EU-traktaten

Direktivet er hjemlet i art. 91 i Treaty on the functioning of the European Union.

Rettslige konsekvenser for Norge

Direktivets bestemmelser om «suspension» (ny artikkel 2 e)

Direktivets krav om «suspension» vurderes å innebære at det ved funn av farlig feil ved periodisk kjøretøykontroll, kan ilegges et bruksforbud. Begrepet «suspension» synes i utgangspunktet å innebære en registreringshandling, men tatt i betraktning at direktivet eksplisitt slår fast at det ikke skal være nødvendig med en registreringshandling etter at bruksforbudet er opphørt, vurderes suspension ikke å innebære begjæring om avregistrering av kjøretøyet. . Direktivets krav må kunne anses som oppfylt dersom kjøretøyet ilegges et bruksforbud inntil den farlige feilen er rettet, og bruksforbudet markeres på en tydelig måte i motorvognregisteret slik at det er synlig for kontrollmyndigheter og kontrollorgan.

Bestemmelsen må leses i samsvar med direktiv 2014/45/EU artikkel 9 nr. 3 om periodisk kjøretøykontroll. Der fremkommer det at det ved funn av farlige feil er anledning til å nedlegge bruksforbud, og at bruksforbudet skal være tidsbegrenset. Det er ikke lagt opp til at bruksforbudet skal inntre automatisk. Det må avklares om det skal gå begjæring om avregistrering dersom ikke den farlige feilen er rettet etter en viss tid.

Gjeldende regelverk

Etter gjeldende regelverk, skal kontrollorganet der et kjøretøy ved PKK blir vurdert å være i så farlig stand at et bruksforbud er aktuelt, omgående melde fra til regionvegkontoret "dersom dette er nødvendig for å hindre bruk" (PKK-forskriften § 16(5)). Regionvegkontoret kan da nedlegge bruksforbud (PKK-forskriften § 21). Dette skjer altså kun der kontrollorganene vurderer at det er nødvendig, og melder fra om dette. Dette er i tråd med direktivets bestemmelser om at det kan nedlegges bruksforbud ved funn av farlige feil under en PKK. Dagens regelverk anses å være i tråd med direktivets bestemmelser hva gjelder muligheten til å nedlegge bruksforbud ved funn av farlige feil under PKK.

Etter gjeldende regelverk kan Regionvegkontoret nedlegge bruksforbud for kjøretøy som ikke er fremstilt for kontroll eller ikke har utbedret mangler innen en nærmere angitt frist/utløpet av kontrollmåneden. Bruksforbudet inntrer da fra tidspunktet den ordinære kontrollfristen oversittes. Dersom feilen ikke blir utbedret innen en nærmere angitt frist, vil kjøretøyet bli automatisk begjært avregistrert etter gjeldende regelverk- og rutiner. I direktiv 2014/45/EU art. 9 nr. 3 fremkommer det at dersom det nedlegges bruksforbud, skal dette være tidsbegrenset.

Gjeldende nasjonalt regelverk anses dermed å være i tråd med direktivets bestemmelser.

Direktivets bestemmelser om kansellering av registrering

Når det gjelder direktivets krav om «cancellation of a registration» (ny art. 2 f), tolker vi dette som en midlertidig avregistrering. Vilkårene for midlertidig avregistrering følger av bruksforskriften § 2-12 første, andre og fjerde ledd. Gjeldende regelverk er i samsvar med direktivets bestemmelser, og det medfører således ingen endringer.

Krav om opprettelse av et elektronisk register (art. 3 nytt 4. og 5. ledd)

Etter gjeldende norsk regelverk, vegtrafikkloven § 15 jf. forskrift om bruk av kjøretøy § 2-1, skal registreringspliktig kjøretøy registreres. Alle registreringspliktige kjøretøy i Norge registreres i Det sentrale motorvognregisteret. Motorvognregisteret er et elektronisk register som inneholder alle data pålagt i direktiv 1999/37/EF Annex I. Vegdirektoratet anser på bakgrunn av dette direktivets krav om elektronisk registrering i utgangspunktet som oppfylt.

Direktivet slår videre fast at registeret også skal inneholde resultater fra periodiske kjøretøykontroller (jf. art 3 nr. 4 «outcome»). Avgjørende for om motorvognregisteret oppfyller dette kravet eller om det må gjøres endringer, er hva som ligger i direktivets begrep «outcome». Av det eksisterende motorvognregisteret fremgår det kun om det er innrapportert en godkjent kontroll av kjøretøyet eller ikke innen utløpet av PKK- fristen. Om kjøretøyet ikke blir godkjent på PKK, eventuelt om ilagte mangelmerknader ikke utbedres innen kontrollfristen, blir kjøretøyet automatisk begjært avregistrert etter en nærmere purrefrist. Dersom kjøretøyet blir stoppet i en kontroll vil vedtaket om avregistrering bli effektuert ved at kjennemerkene inndras fra kjøretøyet.

Det eksisterende PKK-registeret (et sidesystem til motorvognregisteret hvor data fra tekniske periodiske kjøretøykontroller legges inn) inneholder en oversikt over innrapporterte data fra kontrollorganene, herunder hvilke kontrollpunkter det eventuelt er ilagt mangler for. Dette registeret inneholder imidlertid ikke en oversikt over hva som er bakgrunnen for at kjøretøyet har fått en mangelmerknad, som f.eks. hvilket hjul det er noe feil ved. Dersom det er tilstrekkelig med opplysning om hvorvidt det er innrapportert en godkjent kontroll innen fristen eller ikke, så oppfyller funksjonaliteten i det eksisterende motorvognregisteret direktivets krav. Dersom det med begrepet «outcome» skal forstås hvilke kontrollpunkter det evt. er funnet mangler ved, kan kravet anses som allerede oppfylt ved hjelp av PKK-registeret, som er et sidesystem til motorvognregisteret. Dersom det derimot kreves en detaljert angivelse som f.eks. inneholder hvilket hjul det er noe feil med, og evt. hvor mange feil som er anført under samme kontrollpunkt (f.eks. hvor mange hjul det er noe feil med), så oppfyller ikke eksisterende registre kravene, og Vegdirektoratet vurderer da at det vil måtte gjøres endringer i registrene. Dette må vurderes ifbm implementering og i samråd med andre medlemsland.

Direktivet inneholder videre et krav om at elektroniske tekniske data om kjøretøy, skal tilgjengeliggjøres for kontrollorganer. Her vil også konsekvensene i forhold til en eventuell implementering, avhenge av hva som ligger i «technical vehicle data». Kontrollorganene får i dag tilgang til en del av de tekniske opplysningene fra motorvognregisteret i samsvar med Annex I, men ikke alle disse opplysningene. Kontrollorganene får opplysninger om tidspunktet for siste godkjente periodiske kontroll i forrige kontrollperiode(r), men ikke detaljer knyttet til evt. mangler, de får heller ikke tilsendt oppdaterte data om dette i løpet av kontrollperioden (de får kun tilsendt data før den aktuelle kontrollperioden påbegynnes). Det må vurderes om dette er tilstrekkelig ifbm implementering.

Ny bestemmelse artikkel 3a nr. 1 om bruksforbud på grunnlag av PKK

Bestemmelsen krever en ny status i motorvognregisteret som viser at kjøretøyet har bruksforbud uten at det er begjært avregistrert.

Bestemmelsen inneholder også i siste setning et forslag om at kjøretøyet kan få midlertidig brukstillatelse til å komme seg til reparasjonsverkstedet. Ifbm implementering må det opprettes et system for at dette skal kunne praktiseres uten at kjøretøyet får problemer i en eventuell kontroll på veg.

Ny bestemmelse i artikkel 3a nr. 2 om eierskifte ved ikke-gjennomført/godkjent PKK

Bestemmelsen fastslår at medlemslandet kan godkjenne eierskifte selv om kjøretøyet ikke innehar godkjent periodisk kjøretøykontroll. Dette er i tråd med gjeldende regelverk.

Ny bestemmelse i artikkel 3a nr. 3 om avregistrering av vrakede kjøretøy

Bruksforskriften § 2-12 femte ledd er i samsvar med den foreslåtte bestemmelsen artikkel 3 a nr. 3, som slår fast at kjøretøy som vrakes, skal avregistreres. Informasjon om kjøretøy som vrakes blir i dag ført inn i motorvognregisteret.

Ny bestemmelse i artikkel 5 nr. 3 om anerkjennelse av PKK fra andre land ved bruktimport

Krav om annerkjennelse av PKK fra andre land ved bruktimport praktiseres også i dag.

Endring av artiklene 6 og 7 -delegasjonsfullmakter til kommisjonen

Bestemmelsene erstatter gjeldende bestemmelser fullmakter for kommisjonen til å vedta delegerte rettsakter, herunder går man bort fra dagens ordning hvor kommisjonen er assistert av en komite, ved endringer av vedleggene til direktivet. Norge har ikke tidligere deltatt i dette komitearbeidet. Endringen antas ikke å få konsekvenser for Norge.

Ny bestemmelse i artikkel 9 om utveksling av kjøretøydata

Artikkel 9 fastslår at medlemslandene skal bistå hverandre ved implementering av direktivet, ved hjelp av utveksling av informasjon på bilateralt eller multilateralt nivå. Formålet skal være å fastslå kjøretøyets status.

Norge er i gang med å implementere Eucaris, og vi anser at dette vil bidra til å oppfylle forpliktelsene til å bistå med informasjon til andre medlemsland.

Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge?

Rettsakten vil muligens kreve forskriftsendringer og i alle tilfeller endringer i Statens vegvesens datasystemer. Det pågår per i dag et arbeid i Vegdirektoratet for å få på plass et nytt verksteds- og PKK-register. Vegdirektoratet opplyser at elementer i dette forslaget allerede er påtenkt i forbindelse med prosjektet, og videre at de vil ta høyde for dette forslaget i arbeidet med nytt PKK- og verkstedsregister.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Rettsakten vil i den grad det vil kreve endringer av kontrollorganenes datasystemer (datasystemleverandørenes systemer) føre til kostnader for disse. Kostnadene lar seg ikke tallfeste på nåværende tidspunkt.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter (kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå)? ).

Implementering av regelverket vil ha økonomiske konsekvenser for bl.a. offentlige myndigheter. Det er uklart om utgifter til dette kan dekkes innenfor berørte myndigheters gjeldende budsjettrammer. Ev. forslag med bevilgningsmessige konsekvenser må vurderes i den ordinære budsjettprosessen

Rettsakten skal grupperes i gruppe 2. (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet)

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har ikke vært på nasjonal høring, men det har vært arrangert et høringsmøte med bransjeorganisasjoner på kommisjonens forslag til kjøretøykontrollpakke generelt, 29. august 2012. Det fremkom ikke vesentlige merknader til forslaget om endringer i vognkortdirektivet på dette høringsmøtet.

Vurdering
Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt. Direktivet setter klarere krav til kjøretøyets tekniske tilstand som vilkår for registrering, og harmoniserer EU-regelverket på dette området. Forslaget vurderes i utgangspunktet ikke å få store konsekvenser for Norge. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til omfanget av direktivforpliktelsene knyttet til hva slags kontrollresultater som skal registreres elektronisk, og omfanget av tekniske kontrolldata som skal gjøres tilgjengelige for kontrollmyndigheter og kontrollorgan. Dette må avklares i forbindelse med arbeidet med å implementere direktivet.

Status
Direktivet ble vedtatt i EU 3. april 2014

Frist for innlemmelse i nasjonalt regelverk er satt til 20. mai 2017. Frist for gjennomføring er 20. mai 2018.