(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2025)

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv om registreringsdokumenter og kjøretøydata ble lagt frem 24. april 2025 som del av «Kjøretøykontrollpakken», og har som hovedformål å modernisere, digitalisere og harmonisere kjøretøyregistrering i EU og EØS, ref. forslag til endringer i direktiv 2014/45/EU om periodisk teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere, og direktiv 2014/47/EU om kontroll av nyttekjøretøyer som trafikkerer Unionen – «Kjøretøykontrollpakken».

• Direktivet erstatter dagens vognkortdirektiv (1999/37/EF) og foreslår blant annet:
• Innføring av digitale vognkort. Det digitale vognkortet skal bli den primære dokumentasjonsformen for kjøretøyregistrering i EU. Det muliggjør enkel tilgang via digitale enheter og automatisert deling av opplysninger mellom myndigheter, forhandlere og verksteder. Formålet er å redusere papirbasert byråkrati, minimere forfalskning og støtte opp under digital mobilitet. Likevel skal fysiske vognkort fortsatt kunne benyttes i en overgangsperiode, og for brukere uten digital tilgang.
• Krav om registrering og utveksling av mer informasjon. Registreringssystemene skal utvides til å inkludere: Eier og faktisk innehaver, for å reflektere reelt ansvar og eierskap (relevant ved leasing eller utlån). Kilometertellerstand, som registreres ved bestemte intervaller eller kontrollpunkter, for å forhindre juks med kjørelengde. Periodisk kjøretøykontroll (PKK), der kontrollresultatene knyttes direkte til kjøretøyets registreringsdata for bedre sporbarhet og transparens ved videresalg. Dette gjør det mulig å bygge en "digital kjøretøyhistorikk", på tvers av EU-land.
• Etablering av nasjonale kontaktpunkter for enklere omregistrering mellom medlemsland. Hvert medlemsland skal opprette et nasjonalt kontaktpunkt for kjøretøyregistrering, som fungerer som koblingsledd mellom nasjonale systemer og andre lands registre. Disse kontaktpunktene skal håndtere forespørsler, sikre informasjonsutveksling og gi veiledning ved grensekryssende omregistrering. Det skal bidra til at kjøretøy enklere kan flyttes og registreres mellom land, uten unødvendige administrative hindringer.
• Styrket informasjonsutveksling mellom land, særlig ved re-registrering, med felles datasett basert på kjøretøyets elektroniske samsvarssertifikat (eCoC). Det foreslås et felles EU-datasett for kjøretøyopplysninger, med grunnlag i det elektroniske samsvarssertifikatet (eCoC), som utstedes av produsenten ved førstegangsregistrering. Dette datasettet skal følge kjøretøyet gjennom dets levetid, og gi nøyaktig og oppdatert informasjon ved f.eks. videresalg, re-registrering eller teknisk kontroll – uansett hvilket land kjøretøyet befinner seg i.
• Varsling tilbake til opprinnelig registreringsmyndighet ved re-registrering i nytt land. Når et kjøretøy re-registreres i et nytt medlemsland, skal det automatisk sendes et varsel tilbake til myndighetene i det landet hvor kjøretøyet tidligere var registrert. Dette har flere formål: Hindre dobbeltregistrering. Avslutte gamle registreringer korrekt. Bidra til bedre oversikt og statistikk over kjøretøyflåten i Europa.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av direktivet vil forutsette endringer i flere lover og forskrifter. Disse inkluderer blant annet:

Vegtrafikkloven: Hjemmelsgrunnlaget for å innføre nye tekniske kontrollordninger og anerkjenne kontroll fra andre EØS-land må styrkes. Det må utredes hvordan vegtrafikkloven § 15 skal lyde for å innbefatte digitalt vognkort. Det må utredes om vegtrafikkloven § 36 tredje ledd og syvende ledd om inndragning av vognkort må endres med tanke på digitale sperrer versus inndragning. Det må videre vurderes om hjemmelen i vegtrafikkloven § 43b tredje ledd er fullt ut dekkende med tanke på digitale vognkort, og økt samhandling og deling med EU-medlemsland mm.

Forskrift om bruk av kjøretøy (bruksforskriften): Det vil være behov for flere endringer, særlig knyttet til begrepsbruk. Legaldefinisjonen av “vognkort”, jf. § 2-2 og § 2-8, må revideres. Det må vurderes nærmere om en endring i definisjonen alene er tilstrekkelig, eller om det er nødvendig med en bredere revisjon av alle bestemmelser der vognkort omtales.

Bruksforskriften § 2-5 bokstav f bør revideres hvis det ikke lenger blir et krav om å fremvise begge deler av vognkortet når det er utstedt i to deler. I dag krever denne at alle deler av vognkortet leveres inn, men åpner samtidig for unntak i tråd med gjeldende vognkortdirektiv artikkel 5, andre ledd.

Forskrift om godkjenning og registrering av kjøretøy: Må endres for å legge til rette for digitale vognkort og tilpasse datamodellene til EUs felles datastrukturer og interoperabilitet. Det foreslåtte direktivet vil også kunne påvirke det pågående arbeidet med revisjon av forskrift om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk. Denne forskriften omfatter blant annet tildeling av eksportskilt og turistskilt, samt tilhørende utstedelse av vognkort. Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede nytt regelverk for særskilt registrering, og endringene i direktivet vil tas med til etterretning i dette arbeidet. Det påpekes at det per i dag ikke eksisterer ett felles europeisk regelverk for eksportkjennemerker eller eksport av kjøretøy mellom medlemsstatene som dekker hele prosessen. Hver medlemsstat har sine egne prosedyrer og krav for eksport av kjøretøy, inkludert tildeling av eksportkjennemerker.

Økonomiske og administrative konsekvenser
 

Overordnet

Direktivet vil på kort sikt medføre betydelige administrative og økonomiske kostnader. Dette gjelder særlig utvikling og implementering av nye strukturer for datadeling med EU, og utvikling og tilpassing av nasjonale IT-systemer for mer harmonisert datainnhold, kompetanseutvikling for kontrollorganer og Vegvesenets ansatte, samt nødvendige informasjonstiltak på ulike kontaktflater overfor publikum. Samtidig forventes langsiktige gevinster i form av redusert svindel, færre feilregistreringer, enklere kontrollrutiner og mer effektiv forvaltning, herunder mindre papirbasert forvaltning. Harmonisering av regler, datainnhold og datadeling på tvers av landegrenser kan gi økt tillit mellom medlemsstatene og legge til rette for bedre mobilitet og samhandling.

Direktives følger for øvrige endringer i forskriftene i Kjøretøykontrollpakken

Direktivforslaget om registreringsdokumenter og kjøretøydata ble fremlagt parallelt med forslag til endringer i to eksisterende EU-direktiver:

• Direktiv 2014/45/EU om periodisk teknisk kontroll (PKK)
• Direktiv 2014/47/EU om kontroll av nyttekjøretøy som ferdes på veiene i EU/EØS

Forslaget berører (direktiv 2014/47/EU) på følgende måter:
Styrket grunnlag for å stanse kjøretøy med manglende godkjenning. Når frist for neste PKK integreres i vognkortet (og eventuelt vises digitalt), vil det bli lettere for kontrollører å avdekke manglende kontroll eller ulovlig bruk av kjøretøy som ikke lenger oppfyller kravene.

Forslaget til nytt direktiv om kjøretøyregistrering berører (direktiv 2014/45/ EU) PKK-regelverket
på følgende måte:
Hovedpunktet er at informasjon om når neste PKK skal gjennomføres skal fremgå direkte av kjøretøyets registreringsbevis. I digital form kan denne informasjonen oppdateres fortløpende. For fysiske vognkort innebærer dette et behov for utskifting ved hver kontroll, noe som er ufordelaktig.

Vurdering

Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.

Det overordnet formålet om økt digitalisering og bedre datakvalitet støttes, og anses å være i tråd med nasjonale målsettinger. Statens vegvesen vurderer at forslaget kan bidra til en mer moderne og effektiv kjøretøyforvaltning, og det vil kunne styrke tilliten til registreringsdata både nasjonalt og internasjonalt.

Gjennomføringen av direktivet vil kreve vesentlige justeringer i norsk regelverk, IT-systemer og praksis. Statens vegvesen har tidligere vurdert en mulig innføring av digitale vognkort, men konkluderte den gang med at det ikke var hensiktsmessig blant annet fordi slike vognkort ikke ville kunne benyttes i utlandet. Med dette direktivforslaget etableres et rettslig og teknisk rammeverk som gjør det mulig å revurdere denne konklusjonen.

Det er likevel avgjørende at gjennomføringen skjer planmessig og med tilstrekkelige ressurser. Det bør utarbeides en helhetlig og realistisk nasjonal implementeringsstrategi, med god koordinering mellom Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen og relevante aktører. Det anbefales at det etableres muligheter for gradvis innfasing, herunder pilotprosjekter og tekniske testløp, særlig for digital dokumenthåndtering og integrasjon med EU-plattformer.

Statens vegvesen benytter idag EUCARIS for utveksling av kjøretøyopplysninger, på lik linje med øvrige EU/EØS-stater. Etaten kjenner til at det innenfor EUCARIS-samarbeidet er ønskelig å også kunne benytte EUCARIS til å dekke formålet nevnt i direktivforslaget.

Endringen hvor det foreslås å innta i vognkortet frist for neste PKK vil videre kunne gjøre det enklere for nasjonale myndigheter å stoppe utenlandske kjøretøy uten godkjent PKK. I tillegg pekes det på problematikken rundt Actual Vehicle Information (AVI), som innebærer at kjøretøydata ikke bare bør baseres på statisk typegodkjenningsinformasjon (eCoC), men også bør omfatte dynamiske og oppdaterte tekniske data. Slik oppdatert informasjon kan sikre at registrene reflekterer kjøretøyets faktiske tekniske status til enhver tid, og dermed styrke kontroll, sikkerhet og miljøovervåking på tvers av medlemsland. I denne sammenhengen påpekes det at EReg anbefaler at produsenter skal pålegges en forpliktelse til å informere myndighetene om vesentlige programvareoppdateringer som påvirker kjøretøyets sikkerhet eller miljøegenskaper, eksempelvis endringer i utslippsnivå eller avanserte førerassistansesystemer. Det påpekes at slik informasjon ikke vil fremkomme av elektroniske samsvarssertifikat (eCoC).

Selv om direktivforslaget gir et helhetlig rammeverk for digital kjøretøyregistrering, er det enkelte forhold som Statens vegvesen mener krever nærmere utredning ved nasjonal gjennomføring:

• Teknisk samhandling og interoperabilitet
Overgangen til digitale registreringsbevis og tilknytning til et felles europeisk datasystem for kjøretøyinformasjon vil stille krav til tilpasning av eksisterende nasjonale IT-løsninger. Det må sikres at det etableres stabile grensesnitt mot EUs plattformer og at tekniske standarder for
datafeltenes innhold og struktur for datautveksling er klart definert og etterprøvbare. En større samhandling på tvers i Europa vil for Statens vegvesen kreve tilpasning til den Europeiske datafeltdefinisjonen enn den vi har i dag. Det er ikke alltid et 1-1 forhold mellom Europeiske datafelter og datafeltene i det nasjonale Kjøretøyregisteret.

• Valg av plattform for informasjonsutveksling (EUCARIS vs. MOVE-HUB)
Forslaget legger opp til bruk av MOVE-HUB som plattform for utveksling av kjøretøydata og kontrollsertifikater. Statens vegvesen merker seg at de fleste europeiske kjøretøyregistermyndigheter allerede benytter EUCARIS, som anses som en velfungerende, kostnadseffektiv og sikker løsning. Dette er også et samarbeid, hvor man påser harmonisering og gir mulighet for også Norge å være med i diskusjoner om løsning, datakvalitet osv. EUCARIS har etablert funksjonalitet for deling av elektroniske samsvarssertifikater (eCoC) og varsling ved omregistrering, og er allerede i bruk i Norge. I tillegg vil EUCARIS benyttes til å dele informasjon om kjøretøyeiers fakturaadresse til Europeiske myndigheter. Informasjonen skal benyttes i forbindelse med fakturering for bompasseringer og trafikkforseelser for norske borgere i andre medlemsland og visa versa. Dette systemet vil gå i produksjon iløpet av høsten 2025, ref. CBE og EETL (toll)direktivene.

Det kan imidlertid nevnes at Norge også benytter MOVE-HUB til utveksling av informasjon mellom medlemstatene når det kommer til teknisk kontroll, jf. Direktiv 2014/47/EU. I tillegg benyttes MOVE-HUB til utveksling av informasjon knyttet til transportløyver ol. For Statens vegvesen vil det være praktisk å videreføre denne ordningen og bruken av MOVE-HUB. En overgang utelukkende til MOVE-HUB kan derimot medføre betydelige ekstra kostnader, mer kompleksitet og utfordringer med datasikkerhet, spesielt med tanke på GDPR, ettersom MOVE-HUB har en mer sentralisert arkitektur. Det bør derfor vurderes nærmere om EUCARIS fortsatt kan benyttes for norske formål, og hvordan en eventuell tilpasning til MOVE-HUB best kan gjennomføres dersom det blir påkrevd. En mulighet for en fleksibel løsning hvor begge plattformene benyttes, gjerne med integrasjon og utveksling mellom systemene/platformene, ville derfor vært fordelaktig.

• Rettssikkerhet og dokumentasjon i brukersituasjoner
Det må vurderes hvordan digitalt vognkort skal kunne dokumenteres og verifiseres i ulike kontroll- og transaksjonssituasjoner, herunder for brukere uten tilgang til digitale løsninger. Det er viktig at eventuelle digitale alternativer oppfyller krav til tilgjengelighet, brukervennlighet og rettssikkerhet.

• Personvern og databehandling
Direktivet legger opp til økt datadeling mellom land, inkludert informasjon om kjøretøy og eierforhold. Det må derfor avklares hvilket behandlingsgrunnlag som anses tilstrekkelig etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR), og hvordan dette skal ivareta prinsipper om dataminimering, formålsbegrensning og informasjonssikkerhet.

Forslaget om at nasjonale kjøretøyregistre også skal omfatte avregistrerte kjøretøy, inkludert opplysninger om eierskapsendringer og registreringsstatus, kan bidra til å løse en rekke utfordringer knyttet til bruktimport. Dette gjelder særlig problemer som oppstår når kjøretøy slettes fra registrene i enkelte land

Kommisjonens forslag legger opp til at kjøretøydata skal slettes senest 12 måneder etter avregistrering. Statens vegvesen vurderer at dette er for kort, særlig med tanke på etterforskning av avgiftssvindel, dokumentasjon ved grenseoverskridende eierskap og generelt rettssikkerhetshensyn. Det anbefales at det tas til orde for minimum 5 års lagringstid, i tråd med praksis i mange andre medlemsland. Praksis i Norge, er at informasjon i Kjøretøyregisteret, lagres på ubestemt tid.

Direktivet krever at både kjøretøyets innehaver (C.1) og eier (C.2) skal registreres, men dagens norske system normalt kun registrerer eier. Et unntak fra denne hovedregelen, er registrering av leasingtaker som nylig har blitt implementert. Slik vi forstår forslaget, legges det opp til at kjøretøyregistrene også skal inneholde historikk over leasingtakere (holdere). Dette taler for at det ikke vil være nødvendig å utvikle egne sletterutiner, slik det ble foreslått i høringen om obligatorisk registrering av leasingtaker.

Statens vegvesen påpeker at det i mange tilfeller ikke er mulig å verifisere innehaver på en entydig måte. Et krav om registrering av innehaver kan derfor medføre betydelige utfordringer og usikkerhet. Det bør vurderes om dette feltet kan gjøres frivillig, eller om det skal åpnes for unntak dersom nasjonale forhold tilsier det.

Det bemerkes at Norge vil fra høsten 2025 levere ut informasjon om eierforhold til myndigheter i EU via EUCARIS og Toll. Her leveres ikke eierforhold på skjermede eiere ettersom EUCARIS i disse tilfellene ikke har tilgang på skjermede data.

Direktivet  gir gode rammer for mer effektiv og sikker kjøretøyforvaltning i Europa. Ved nasjonal gjennomføring av direktivet vil forhold som er fremhevet av Statens vegvesen utredes nærmere, herunder hvordan en eventuell tilpasning til MOVE-HUB best kan gjennomføres hvis det blir påkrevd.
 

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.