Vurdering og verifisering av ytelsesutholdenhet av byggevarer
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014 om endring av vedlegg V til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 hva gjelder vurdering og verifisering av ytelsesutholdenhet av byggevarer
Commission Delegated Regulation (EU) No 568/2014 of 18 February 2014 amending Annex V to Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council as regards the assessment and verification of constancy of performance of construction products
EØS-komitebeslutning 25.02.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 07.08.2014)
Sammendrag av innhold
Byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011), gjennomført i norsk rett i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, krever at byggevarer som er omfattet av en harmonisert standard eller der produsent har skaffet seg en europeisk tekniske bedømmelse skal være CE-merket. CE-merking forutsetter at produsent følger det systemet for vurdering og verifikasjon av byggevares ytelser som er fastsatt av Kommisjonen i form av vedtak, for gjeldende produktgrupper. De aller fleste systemene forutsetter at et teknisk kontrollorgan gjennomfører en form for tredjepartskontroll.
Systemene for vurdering og verifisering av byggevarers ytelser er beskrevet i vedlegg V i byggevareforordningen. I art. 60 bokstav e) i byggevareforordningen åpnes det for at Kommisjonen kan vedta delegerte kommisjonsforordninger om endringer i vedlegg V for å ta hensyn til tekniske framskritt. Det er målet med Kommisjonens delegerte forordning 568/2014.
Kommisjonens forordning tar sikte på å forenkle og klargjøre beskrivelsen av oppgavene, på en bedre måte reflektere praksisen rundt bruk av systemet og ta hensyn til bruk av europeiske tekniske bedømmelser i systemet. Det har ikke til formål å endre på fordelingen av oppgaver mellom produsent og tredjepartsorgan.
Endringer som Kommisjonens delegerte forordning innebærer kan beskrives som følger:
• Der er presisert at det er mulig å bruke en europeisk teknisk bedømmelse (ETA) som grunnlag for å verifisere egenskapene til produktet.
• Plikten en produsent har til å fastsette produkttype er nå klart anerkjent.
• Det er klarere beskrevet hvilke aktører som skal utføre de enkelte oppgavene.
• Forslaget prøver i større grad å skille mellom to faser – bestemmelse av produktets egenskaper og kontroll av at disse egenskapene forblir uendret.
• Det er foretatt presiseringer som fremhever forskjellen mellom tekniske kontrollorgan og tekniske bedømmelsesorgan og kravene til disse.
• Det er gjort mindre endringer i enkelte begreper for at dette skal samsvare bedre med ordlyden i byggevareforordningen.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil ikke være særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av forordningen. Det antas at rettsakten ikke får vesentlige negative konsekvenser for virksomheter. Tvert om er det rettsaktens formål å effektivisere gjennomføring av kontrollorganenes tredjepartsoppgaver, og dermed minske kostnadene for byggevareprodusentene.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er en forordning og skal ”som sådan” gjøres til del av norsk rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. Rettsakten vil kreve endring i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal behandles av spesialutvalget for handelsforenkling.
Vurdering
Kommisjonens delegerte forordning 568/2014 tar sikte på å unngå dobbeltarbeid i forbindelse med utarbeidelse av dokumentasjon av byggevarers ytelser og bidrar dermed til å redusere kostnadene til byggevareprodusenter. Dette må sies å være i samsvar med norsk politikk om forenkling, fornying og forbedring.
Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011), gjennomført i norsk rett i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, krever at byggevarer som er omfattet av en harmonisert standard eller der produsent har skaffet seg en europeisk tekniske bedømmelse skal være CE-merket. CE-merking forutsetter at produsent følger det systemet for vurdering og verifikasjon av byggevares ytelser som er fastsatt av Kommisjonen i form av vedtak, for gjeldende produktgrupper. De aller fleste systemene forutsetter at et teknisk kontrollorgan gjennomfører en form for tredjepartskontroll.
Systemene for vurdering og verifisering av byggevarers ytelser er beskrevet i vedlegg V i byggevareforordningen. I art. 60 bokstav e) i byggevareforordningen åpnes det for at Kommisjonen kan vedta delegerte kommisjonsforordninger om endringer i vedlegg V for å ta hensyn til tekniske framskritt. Det er målet med Kommisjonens delegerte forordning 568/2014.
Kommisjonens forordning tar sikte på å forenkle og klargjøre beskrivelsen av oppgavene, på en bedre måte reflektere praksisen rundt bruk av systemet og ta hensyn til bruk av europeiske tekniske bedømmelser i systemet. Det har ikke til formål å endre på fordelingen av oppgaver mellom produsent og tredjepartsorgan.
Endringer som Kommisjonens delegerte forordning innebærer kan beskrives som følger:
• Der er presisert at det er mulig å bruke en europeisk teknisk bedømmelse (ETA) som grunnlag for å verifisere egenskapene til produktet.
• Plikten en produsent har til å fastsette produkttype er nå klart anerkjent.
• Det er klarere beskrevet hvilke aktører som skal utføre de enkelte oppgavene.
• Forslaget prøver i større grad å skille mellom to faser – bestemmelse av produktets egenskaper og kontroll av at disse egenskapene forblir uendret.
• Det er foretatt presiseringer som fremhever forskjellen mellom tekniske kontrollorgan og tekniske bedømmelsesorgan og kravene til disse.
• Det er gjort mindre endringer i enkelte begreper for at dette skal samsvare bedre med ordlyden i byggevareforordningen.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil ikke være særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av forordningen. Det antas at rettsakten ikke får vesentlige negative konsekvenser for virksomheter. Tvert om er det rettsaktens formål å effektivisere gjennomføring av kontrollorganenes tredjepartsoppgaver, og dermed minske kostnadene for byggevareprodusentene.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er en forordning og skal ”som sådan” gjøres til del av norsk rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. Rettsakten vil kreve endring i forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal behandles av spesialutvalget for handelsforenkling.
Vurdering
Kommisjonens delegerte forordning 568/2014 tar sikte på å unngå dobbeltarbeid i forbindelse med utarbeidelse av dokumentasjon av byggevarers ytelser og bidrar dermed til å redusere kostnadene til byggevareprodusenter. Dette må sies å være i samsvar med norsk politikk om forenkling, fornying og forbedring.
Det er ikke behov for tilpasningstekst. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.