Spørsmålet i saken
Den 5. mars 2026 avsa EU-domstolen prejudisiell avgjørelse i saken C-210/24 AESTE. Saken gjaldt spørsmålet om et tildelingskriterium for en offentlig kontrakt er i samsvar med direktiv 2014/24/EU [innkjøpsdirektivet 2014] artikkel 67, Traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 56 og EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 28.
Sakens bakgrunn
AESTE har klaget på konkurransegrunnlaget for en offentlig kontrakt om utførelse av hjemmehjelp i en spansk kommune til den spanske klagemyndigheten for anbud, som er den foreleggende rett.
Konkurransegrunnlaget inneholdt et særskilt tildelingskriterium som
- tillegger stigning i lønn til det personalet som skal utføre tjenestene kontrakten gjelder, ut over den gjeldende tariffavtalen på sektoren, særlig vekt, og
- forplikter den valgte tilbyderen til å foreta en kollektiv forhandling, spesifisere hvordan lønnsøkningen skal foregå, og tilstrebe å inngå en tariffavtale for de ansatte som skal gjennomføre kontrakten.
AESTE har nedlagt påstand om at dette skal annulleres. I den anledning har den foreleggende rett forelagt tre spørsmål om hvorvidt et slikt tildelingskriterium er forenelig med innkjøpsdirektivet 2014. To av dem omtales nærmere i det følgende.
Det første spørsmålet er om et slikt tildelingskriterium som denne saken gjelder gjør det mulig å identifisere det mest økonomisk fordelaktige tilbudet etter innkjøpsdirektivet 2014 artikkel 67 nr. 1.
Det siste spørsmålet er om et slikt tildelingskriterium er i strid med retten til kollektiv forhandling etter charteret artikkel 28.
EU-domstolens vurdering
Det første spørsmålet
Utgangspunktet er at en oppdragsgiver skal godta det mest økonomisk fordelaktige tilbudet, jf. innkjøpsdirektivet 2014 artikkel 67 nr. 1, lest i lys av direktivets fortale pkt. 89. Oppdragsgivere må foreta en vurdering av pris og kostnader der det blant annet kan tas hensyn til forholdet mellom pris og kvalitet, jf. artikkel 67 nr. 2. Dette forholdet skal vurderes på grunnlag av blant annet kvalitative, miljømessige og sosiale aspekter som har en forbindelse med kontraktens gjenstand, jf. artikkel 67 nr. 2. Listen i bestemmelsen er ikke uttømmende.
EU-domstolen uttaler videre at et vurderingskriterium knyttet til de ansattes lønnsøkning er å anse som et sosialt aspekt etter artikkel 67 nr. 2. Anvendelsen av dette kriteriet må likevel knytte seg til kontraktens gjenstand, og ikke gi oppdragsgiver ubegrenset valgfrihet, jf. artikkel 67 nr. 2-5, og fortalens pkt. 90 og 92.
Et tildelingskriterium knytter seg til kontraktens gjenstand når det gjelder karakteristika ved tjenesteytelsene som skal leveres. Dette omfatter forhold ved hele ytelsens «livssyklus». Bestemmelsen utelukker ikke at lønnsøkning til de som utfører arbeidet tillegges vekt.
Tilknytningen mellom tildelingskriterium og kontraktens hovedgjenstand må videre vurderes ut fra tjenesteytelsens karakter. Denne sakens kontrakt kjennetegnes av å være et forhold hvor det er stort behov for arbeidskraft, og at tjenestene til sårbare personer må være av god kvalitet.
Det er ikke urimelig å gå ut fra at de ansattes lønninger vil kunne påvirke kontraktens troverdighet og gjøre det mulig å ansette mer kvalifisert personell. Det følger også av direktivet artikkel 76 nr. 2 at oppdragsgiver kan ta hensyn til behovet for å sikre tjenesteytelsens kvalitet, kontinuitet, tilgjengelighet og omfanget av tjenestemottakernes særlige behov.
Kravet til likebehandling krever at oppdragsgiver behandler de økonomiske aktørene som kommer med tilbud uten forskjellsbehandling, jf. direktivet artikkel 18 nr. 1. Formålet er å sørge for en utvikling av sunn og effektiv konkurranse mellom de som deltar i offentlige anbudskonkurranser.
Likebehandlingsprinsippet krever at like situasjoner må behandles likt, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet. Videre følger det av artikkel 18 nr. 1 at oppdragsgiver ikke kan oppstille kriterier som er egnet til å favorisere bestemte aktører, eller stille dem mindre gunstig på grunn av bestemte egenskaper. Det foreligger ikke nok informasjon for domstolen til å vurdere hvorvidt dette er tilfellet i den konkrete saken.
Det tredje spørsmålet
Etter charteret art 28 har arbeidstakere, arbeidsgivere og deres respektive organisasjoner rett til å forhandle om tariffavtaler i samsvar med EU-retten, nasjonal rett og rettspraksis. Medlemsstatene er uavhengige fra instruksjoner fra EU-institusjoner og medlemsstatene, jf. charteret artikkel 28, jf. TEUV artikkel 152 nr. 1.
Arbeidsmarkedets parter råder følgelig over en vid skjønnsmargin for forhandlinger av tariffavtaler, men likevel slik at de ikke gis et innhold som er strid med EU-retten. Det konkrete tildelingskriteriet saken gjelder skader ikke uavhengigheten til arbeidsmarkedets parter. Tvert imot søker det å lette dialogen mellom arbeidsmarkedets parter og dermed fremme utøvelsen av denne rettigheten.
EU-domstolens konklusjon
Et tildelingskriterium som det denne saken gjelder gir oppdragsgiver mulighet å identifisere det mest økonomisk fordelaktige tilbudet etter innkjøpsdirektivet 2014 artikkel 67 nr. 1 ved anskaffelsen av tjenester som den aktuelle kontrakten gjelder.
Charteret artikkel 28 er ikke til hinder for et slikt tildelingskriterium som denne saken gjelder.
Direktiv 2014/24/EU [innkjøpsdirektivet 2014] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVI og gjennomført i norsk rett ved lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) og forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften). EUs charter om grunnleggende rettigheter er ikke direkte EØS-relevant. Likevel vil det kunne få relevans for EØS etter homogenitetsprinsippet.
Dommen gir nye avklaringer for den tidligere usikre adgangen til å kunne benytte sosiale hensyn ved gjennomføringen av konkurranser om offentlige anskaffelser. Etter dommen er det nå på det rene at en oppdragsgiver i visse situasjoner kan ta i betraktning lønnsøkninger til de ansatte, som er høyere enn nasjonale tariffavtaler, ved vurderingen av hva som er det mest økonomisk fordelaktige tilbudet.
CH