Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 9. juli 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-234/25 Sky Österreich Fernsehen. Saken gjaldt tolkning av direktiv 2011/83/EU [forbrukerrettighetsdirektivet], og spørsmålet var om abonnement på en strømmetjeneste kunne anses som «levering av digitalt innhold».

Sakens bakgrunn 

Sky Österreich tilbyr blant annet strømmetjenester. Et abonnement gir tilgang til direktesendte programmer og annet innhold, samt muligheten til nedlasting gjennom en lenke eller applikasjon. 

Sky Österreich tilbyr to typer abonnementer, ett for sport og direktesendt TV, og ett for fiksjon og direktesendt TV. Abonnement kan bare tegnes på internett dersom kunden bekrefter å ha forstått informasjonen om angreretten, godtar at Sky Österreich påbegynner oppfyllelsen av avtalen før angrefristen på 14 dager har utløpt, og samtykker til at vedkommende dermed mister angreretten.

Forbrukerrettighetsorganisasjonen VKI mener informasjonen som gis forbrukere angående deres angrerett er mangelfull. VKI har derfor anlagt søksmål mot Sky Österreich, med krav om at selskapet avstår fra å benytte seg av kontraktsvilkåret i avtaler med forbrukere. 

I forbindelse med søksmålet, har Østerrikes Høyesterett stilt EU-domstolen spørsmål om «levering av digitalt innhold», i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16 bokstav m, sett i sammenheng med artikkel 2 nr. 11, omfatter slike tjenester som Sky Österreich tilbyr. 

EU-domstolens vurdering

Spørsmålet for EU-domstolen er om den tjenesten Sky Österreich tilbyr kan defineres som levering av digitalt innhold etter forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16 bokstav m. 

Forbrukerrettighetsdirektivet gir ingen henvisning til nasjonal rett for så vidt gjelder innholdet i begrepet levering av «digitalt innhold». Begrepet må derfor gis en selvstendig og ensartet tolkning.

Digitalt innhold defineres i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 nr. 11. Bestemmelsen viser til definisjonen av «digitalt innhold» i direktiv (EU) 2019/770 artikkel 2 nr. 1, som er «data som blir framstilt og levert i digital form».

Den strømmetjenesten Sky Österreich tilbyr, gir forbrukere tilgang til digital data. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å fastslå at det gis tilgang til «digitalt innhold», etter forbrukerrettighetsdirektivet.

Forbrukerrettighetsdirektivet skiller mellom begrepene «digitalt innhold» og «digital tjeneste». «Digital tjeneste» er definert som en tjeneste som enten gjør det mulig for forbrukeren å opprette, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form, eller som gjør det mulig å dele eller på annen måte samhandle med data i digital form som er lastet opp eller opprettet av denne forbrukeren eller andre brukere av tjenesten, jf. forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 nr. 16, og direktiv (EU) 2019/770 artikkel 2 nr. 2. 

Levering av digitale tjenester omfattes ikke av unntakene fra angreretten som er fastsatt i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16.

Strømmetjenesten Sky Österreich tilbyr, kan også anses som en «digital tjeneste». 

EU-domstolen foretar derfor en kontekstuell og teleologisk tolkning av «digital tjeneste» og «digitalt innhold», for å finne hvilke kjennetegn som skiller de to begrepene. 

Basert på hvordan digitalt innhold er definert i fortalepunkt 30 i direktiv (EU) 2019/2161, og forbrukerrettighetsdirektivets fortalepunkt 19, viser EU-domstolen til at avtaler om levering av digitalt innhold kan sammenliknes med avtaler om levering av vann, gass eller elektrisitet, eller avtaler om levering av fjernvarme. Slike avtaler kjennetegnes blant annet av at den aktuelle forbrukeren får stabil og kontinuerlig tilgang til avtalens gjenstand i avtaleperioden. 

Når det gjelder «digitale tjenester», omfatter begrepet blant annet deling av video og lyd, spill som tilbys i skyen, webmail, og sosiale medier, jf. direktiv (EU) 2019/2161 fortalepunkt 30. Slike tjenester kjennetegnes ved tjenesteleverandørens løpende medvirkning. EU-lovgiver har ønsket at angrerettsreglene skal gjelde for slike tjenester. 

Skillet mellom «digitalt innhold» og «digital tjeneste» avhenger dermed verken av den tekniske metoden for tilgjengeliggjøring av data eller av hvorvidt leveringen av data har en løpende karakter. EU-domstolen mener at det heller må foretas et skille basert på graden av medvirkning fra den aktuelle næringsdrivende under leveringen av de aktuelle digitale dataene. 

I motsetning til levering av «digitalt innhold», kjennetegnes en «digital tjeneste» med den dynamiske karakteren av den næringsdrivendes tilbud. Dette går utover den rene, stabile og eventuelt løpende tilgjengeliggjøringen av spesifikt innhold, og gjelder særlig der tilbudet er tilpasset forbrukerens individuelle atferd eller forventninger, for eksempel ved anbefalinger til forbrukeren.

Den strømmetjenesten Sky Österreich tilbyr, gir oppdatert innhold og individuelle anbefalinger basert på brukerens atferd. Forbrukerne tilbys ikke en enkel, engangsbasert tilgang til én eller flere bestemte typer innhold, men kan etter eget valg få tilgang til ulike typer innhold som endres løpende av den næringsdrivende.

Angrerettens formål er å balansere den ulempen forbrukeren påføres i fjernsalgsavtaler gjennom å gi forbrukeren en passende betenkningstid til å undersøke og prøve produktet som kjøpes. 

Forbrukere som inngår et abonnement på strømmetjenester, får ikke nødvendigvis kjennskap til hele innholdet i tjenesten på avtaletidspunktet. 

EU-domstolen finner derfor at den tjenesten Sky Österreich leverer synes å falle inn under definisjonen av «digital tjeneste» i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 nr. 16. Tjenestene omfattes derfor ikke av reglene om levering av «digitalt innhold» og unntaket fra angreretten, jf. artikkel 16 bokstav m, jf. artikkel 2 nr. 11. 

EU-domstolen viser avslutningsvis til at dersom angreretten benyttes, har den næringsdrivende rett til å kreve passende godtgjørelse fra forbrukeren for den delen av avtalen som allerede er levert, jf. forbrukerrettighetsdirektivet art. 14 nr. 3. Denne godtgjørelsen skal stå i forhold til det som er levert, sammenliknet med avtalens fulle omfang. 

EU-domstolens konklusjon 

Det forelagte spørsmålet besvares slik at artikkel 16 nr. 1 bokstav m i direktiv 2011/83/EU, sammenholdt med artikkel 2 nr. 11 i samme direktiv, skal tolkes slik at levering av strømmetjenester av dynamisk karakter, der forbrukeren får tilgang til digitale data direkte og etter behov, eller etter nedlastning til egen lagringsenhet, ikke utgjør levering av «digitalt innhold» etter forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16 bokstav m, lest i lys av artikkel 2 nr. 11. Dette forutsetter at tjenesten går ut over det å bare gjøre et bestemt innhold tilgjengelig på en stabil og potensielt kontinuerlig måte.

Direktiv 20011/83/EU [forbrukerrettighetsdirektivet] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern), og gjennomført i norsk rett ved lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven).

Forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 16 bokstav m er gjennomført i angrerettloven § 22 første ledd bokstav n. Definisjonen av digitalt innhold i forbrukerrettighetsdirektivet art. 2 nr. 11 er gjennomført i angrerettloven § 5 første ledd bokstav i.

Forbrukerrettighetsdirektivet ble endret ved direktiv (EU) 2019/2161 av 27. november 2019 om endring av rådsdirektiv 93/13/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 98/6/EF, 2005/29/EF og 2011/83/EU med hensyn til bedre håndheving og modernisering av Unionens forbrukervernregler [moderniseringsdirektivet]. 

Moderniseringsdirektivet endret blant annet definisjonen av «digitalt innhold» i forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 2 nr. 11, jf. moderniseringsdirektivet art. 4 nr. 1 bokstav d. I den nye definisjonen ble det tatt inn en henvisning til direktiv (EU) 2019/770 om kjøp av digitalt innhold og digitale tjenester [digitalytelsesdirektivet] artikkel 2 nr. 1, som definerte «digitalt innhold» likt som i forbrukerrettighetsdirektivet. Innholdet i definisjonen er dermed lik nå, som den var før moderniseringsdirektivet, og det ble derfor ikke gjort noen endringer i angrerettloven § 5 første ledd bokstav i, se Prop. 50 LS (2022–2023) s. 111. 

EPB