BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 31.10.2006)

Sammendrag av innhold
Direktiv om endringer i direktiv 2001/25/EF om gjensidig godkjenning av maritime sertifikater utstedt av EUs medlemsland ble vedtatt av EU den 7. september 2005. Opprinnelig forslag ble fremsatt av Kommisjonen den 26. april 2004.

Direktivet fastsetter betingelser og prosedyrer for godkjenning av maritime sertifikater utstedt av EUs medlemsland, og gjelder både statsborgere av medlemslandene og statsborgere fra land utenfor EU som har fått utstedt sertifikater av en medlemsstat. Gjeldende EU rett, jf. direktiv 92/51 og 2001/25, gir ikke automatisk rett til å praktisere sitt yrke som sjømann dersom nivået på utdanningen i staten det er utstedt er lavere enn i flaggstaten. Paradoksalt nok – og trolig utilsiktet – innebærer dette strengere krav for sjøfolk i EU/EØS enn fra tredjeland.

Artikkel 3 slår bl.a. fast at medlemslandene skal godkjenne sertifikater utstedt av et medlemsland til borgere og ikke borgere av medlemslandene uten videre. Sjømenn med slike sertifikater skal kunne gjøre tjeneste om bord i skip som fører ett av medlemslandenes flagg.
Artikkel 3 sier videre at det kan stilles særskilte krav til kjennskap til flaggstatens maritime regelverk.

I artikkel 7a er det tatt inn en bestemmelse om forebygging av bedrageri. Medlemslandene forplikter seg til å utpeke nasjonale organ som har kompetanse til å oppdage og å forebygge bedrageri i forbindelse med sertifisering av sjømenn. Medlemslandene forplikter seg til å informere gjensidig om de tiltak som er iverksatt, og ellers utveksle informasjon av felles interesse i denne sammenheng. Kommisjonen, ved hjelp av EMSA, skal i 5 års-intervaller, kontrollere at medlemslandene har iverksatt nødvendige anti-bedrageri tiltak.

En ny artikkel 21a slår fast at kommisjonen, ved hjelp av EMSA, hvert 5. år skal sørge for å overvåke at medlemslandene overholder direktivets krav.

Direktivet skal gjennomføres av medlemslandene senest innen 24 måneder etter ikrafttredelsen av direktivet (dvs. 20.oktober 2007), jfr. artikkel 8.

Merknader
Ved at direktivet inkluderes i EØS avtalen, vil norske maritime sertifikater stilles på linje med øvrige EU lands sertifikater og på denne måten gi bedre tilgang til det europeiske arbeidsmarkedet, noe som er viktig for å ivareta norske interesser. Videre vil det nye godkjenningsregime innenfor EU etablere et kvalitetsnivå som resten av den maritime verden vil måtte forholde seg til, og som det er viktig at Norge er en del av både av hensyn til den norske flåtes anseelse og norske sjøfolks posisjoner. Det er viktig at norske registre fortsatt blir oppfattet som kvalitetsregistre og attraktive i forhold til de øvrige europeiske registre.
Norge forholder seg til at det ikke skal etableres særordninger utover vedtatte IMO-konvensjoner. Direktiv reflekterer generelle krav i STCW-konvensjonen av 1978 som ble endret i 1995.
Norge arbeider for en felles europeisk minimumsstandard med hensyn til maritim utdanning som naturlig vil følges opp av et felles europeisk sertifikatregime.

Forebyggelse av og avsløring av falske sertifikater eller andre kvalifikasjonsdokumenter av betydning for utstedelse av et sertifikat anses meget viktig for Norge. Med det store antallet av utenlandske offiserer om bord i Norske skip, er sjansen for at bedrageri kan finne sted til stede. Et etablert system for kontroll av dokumenter vil gi god forebyggende effekt og kontrollprosessen vil ytterligere styrkes ved det vedtatte direktivet.

Direktivet innbærer mindre justeringer av gjeldende forskrift. Direktivet vil ikke kreve særlige endringer av administrative rutiner. Noe ekstra arbeid må påregnes for Sjøfartsdirektoratet som følge av rapportering i forbindelse med bedrageri og dokumentfalsk av sertifikater.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært til behandling i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Forslaget ble klarert den 28. november 2005.

Direktivforslaget ble sendt på høring den 1. juni 2004, og det kom høringsuttalelser fra Det Norske Maskinistforbund samt Norges Rederiforbund. Begge høringsinstanser påpeker at det følger av STCW konvensjonen at sertifikater må påtegnes og at direktivet også må legge dette til grunn. Dette hensynet synes nå å ha blitt ivaretatt av Rådets arbeidsgruppe, jfr. møtet ultimo juli . Forbundene støtter krav til språk og tiltak mot bedrageri.

Vurdering
Ved godkjennelse av andre lands sertifikater, enten sertifikatet er utstedt av et EU – land eller et land utenfor EU, anvender Norge de krav som er fastsatt i STCW – 78/95 konvensjonens regel I/2 og regel I/10 og direktiv 2001/25. Disse kravene er gjennomført i forskrift av 9. mai 2003 nr. 687, kapittel 8. Krav om kjennskap til norsk maritimt regelverk fremgår av § 8-1 tredje og fjerde ledd. Med hensyn til forebyggelse av bedrageri og eventuelt reaksjon på ulovligheter, gjelder STCW – konvensjonens regel I/5. Når utenlandske sjøfolk ønsker å ta arbeid på norske skip, er ordningenen at søknad og dokumentasjon sendes til norsk utenriksstasjon for vurdering, og på denne bakgrunn utstedes et midlertidig sertifikat (CRA). Denne ordningen er bl.a. opprettet fordi norske utenriksstasjoner – med sitt kjennskap til det respektive land – vil kunne avdekke forsøk på bedrageri av maritime sertifikater. All dokumentasjon sendes så til Sjøfartsdirektoratet som etter en gjennomgang av all dokumentasjon foretar en påtegning på sertifikatet, iht. STCW-konvensjonen.

Andre opplysninger
Rådets arbeidsgruppe behandlet forslaget til direktiv 27. juli 2004, og det ble behandlet av Parlamentet høsten 2004. I forbindelse med vedtakelsen av direktivet har Rådet foretatt en del justeringer i forslaget fra Kommisjonen. En viktig endring som Rådet ønsket, var en presisering av at direktivet begrenser seg til gjensidig godkjenning av sertifikater innenfor EU, og ikke regulerer øvrige betingelser en medlemsstat kan stille for å arbeide der.

Videre ønsket Rådet at flaggstaten (innenfor EU) skal forsikre seg om at en sjømann som søker stilling på ledelsesnivå har tilstrekkelig kunnskap om vedkommende lands maritime regelverk. Når det gjelder bedrageri, ønsket ikke Rådet at direktivet skal bestemme at dette må gjøres straffbart, og at straffesanksjoner blir opp til hver enkelt medlemsland å avgjøre.
Norge har ikke hatt deltatt på noen møter i sakens anledning. 

Status
Direktiv om endringer i direktiv 2001/25/EF om gjensidig godkjenning av maritime sertifikater utstedt av EUs medlemsland ble vedtatt av EU den 7. september 2005. Opprinnelig forslag ble fremsatt av Kommisjonen den 26. april 2004. Rettsakten ble innlemmet i EØS- avtalen 10. mars 2006 ved EØS- komiteens beslutning nummer 35/2006.