Forsikringsdirektivet: utfyllende bestemmelser om beregning av egenkapital for visse kategorier av aktiva
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1542 av 8. juni 2017 om endring av delegert forordning (EU) 2015/35 med hensyn til beregning av lovfestede kapitalkrav for visse kategorier av eiendeler som innehas av forsikrings- og gjenforsikringsforetak (infrastrukturforetak
Commission Delegated Regulation (EU) 2017/1542 of 8 June 2017 amending Delegated Regulation (EU) 2015/35 concerning the calculation of regulatory capital requirements for certain categories of assets held by insurance and reinsurance undertakings (infrastructure corporates)
Norsk forskrift kunngjort 1.7.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.12.2017)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer regler for infrastrukturinvesteringer i beregningen av solvenskapitalkravet for forsikringsforetak under Solvens II. Det er tidligere tatt inn regler om infrastrukturprosjektenheter (forordning 2016/467), hvor det bl.a. spesifiseres kriterier for at investeringer skal kunne regnes som infrastrukturprosjektenheter, som får lavere kapitalkrav enn andre investeringer. I den nye forordningen foretas det visse lettelser i disse kriteriene. I tillegg innføres det en ny kategori for infrastrukturforetak, som er foretak som ikke kan regnes som infrastrukturprosjektenheter, men som likevel får noe lavere kapitalkrav enn andre investeringer. Det fastsettes samtidig kriterier for hva som kan regnes som infrastrukturforetak.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Inntil forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil bestemmelsene i forordningen gjennomføres ved endring av vedlegg til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen utvider omfanget av investeringer som regnes som infrastrukturinvesteringer, herunder investeringer i infrastrukturforetak, som får noe lavere kapitalkrav enn øvrige investeringer under Solvens II. Effekten av endringen begrenses av at det er fastsatt omfattende kriterier for hvilke investeringer som kan regnes som kvalifiserende infrastrukturinvesteringer. Endringen i kapitalkravet kan kun anvendes dersom forsikringsforetaket kan påvise at kriteriene er tilfredsstilt. For aksjeinvesteringer i infrastrukturforetak reduseres kapitalkravet med om lag 8 prosent i forhold til type 1-aksjer (børsnoterte foretak i EØS/OECD). For investeringer i obligasjoner utstedt av infrastrukturforetak, reduseres kapitalkravet for kredittmarginrisiko med om lag 25 prosent. Det legges til grunn at forordningen ikke vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen merknader.
Vurdering
Forordningen endrer reglene for kapitalkrav knyttet til infrastrukturinvesteringer i det fullharmoniserte Solvens II-regelverket. Det er ikke behov for spesielle vurderinger fra norsk side. Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Forbehold om Stortingets samtykke (Art. 103-forbehold) gjelder kun basisrettsakt Omnibus II (directive 2014/51), som gir hjemmel til disse utfyllende reglene.
Behov for tekniske tilpasninger gjelder kun dato for ikrafttredelse når bestemmelsene skal gjennomføres ved inkorporasjon. Dato må tilpasses når forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen.
Status
Disse gjennomføringsbestemmelsene er vedtatt i EU som en kommisjonsforordning. Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Inntil forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres ved endring av vedlegg til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften.
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer regler for infrastrukturinvesteringer i beregningen av solvenskapitalkravet for forsikringsforetak under Solvens II. Det er tidligere tatt inn regler om infrastrukturprosjektenheter (forordning 2016/467), hvor det bl.a. spesifiseres kriterier for at investeringer skal kunne regnes som infrastrukturprosjektenheter, som får lavere kapitalkrav enn andre investeringer. I den nye forordningen foretas det visse lettelser i disse kriteriene. I tillegg innføres det en ny kategori for infrastrukturforetak, som er foretak som ikke kan regnes som infrastrukturprosjektenheter, men som likevel får noe lavere kapitalkrav enn andre investeringer. Det fastsettes samtidig kriterier for hva som kan regnes som infrastrukturforetak.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Inntil forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil bestemmelsene i forordningen gjennomføres ved endring av vedlegg til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen utvider omfanget av investeringer som regnes som infrastrukturinvesteringer, herunder investeringer i infrastrukturforetak, som får noe lavere kapitalkrav enn øvrige investeringer under Solvens II. Effekten av endringen begrenses av at det er fastsatt omfattende kriterier for hvilke investeringer som kan regnes som kvalifiserende infrastrukturinvesteringer. Endringen i kapitalkravet kan kun anvendes dersom forsikringsforetaket kan påvise at kriteriene er tilfredsstilt. For aksjeinvesteringer i infrastrukturforetak reduseres kapitalkravet med om lag 8 prosent i forhold til type 1-aksjer (børsnoterte foretak i EØS/OECD). For investeringer i obligasjoner utstedt av infrastrukturforetak, reduseres kapitalkravet for kredittmarginrisiko med om lag 25 prosent. Det legges til grunn at forordningen ikke vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen merknader.
Vurdering
Forordningen endrer reglene for kapitalkrav knyttet til infrastrukturinvesteringer i det fullharmoniserte Solvens II-regelverket. Det er ikke behov for spesielle vurderinger fra norsk side. Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Forbehold om Stortingets samtykke (Art. 103-forbehold) gjelder kun basisrettsakt Omnibus II (directive 2014/51), som gir hjemmel til disse utfyllende reglene.
Behov for tekniske tilpasninger gjelder kun dato for ikrafttredelse når bestemmelsene skal gjennomføres ved inkorporasjon. Dato må tilpasses når forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen.
Status
Disse gjennomføringsbestemmelsene er vedtatt i EU som en kommisjonsforordning. Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Inntil forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres ved endring av vedlegg til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften.