(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.10.2012)

Sammendrag av innhold

Europa-Parlamentes og Rådets forordning om organisasjoners frivillig deltagelse i en fellesskapsordning for miljøledelse og miljørevisjon (EMAS) er revidert og vedtatt som ny EMAS-forordning (EMAS III). Den nye EMAS-forordningen ble publisert i Official Journal 22. desember 2009 og trådde i kraft i EU den 11. januar 2010. EMAS III erstatter og opphever tidligere forordning (EF) nr 761/2001 (EMAS II) som er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 2fa. Målet med revisjonen er å øke anvendelsen av EMAS. EMAS er et viktig instrument i handlingsplanen for bærekraftig forbruk og bærekraftig produksjon og bærekraftig industripolitikk. EMAS har som formål å få en vedvarende forbedring av organisasjoners miljøinnsats gjennom innføring av miljøledelsessystem og miljørevisjon i de organisasjoner som deltar. Organisasjonene skal offentliggjøre rapporter om miljøprestasjoner eller bærekraftig utvikling, attestert av uavhengig organ (tredjepartsertifisering). 

Nærmere om innholdet
EMAS III inneholder mange av de samme elementene som EMAS II, men er bygget opp på en annen måte. På følgende områder er det vesentlige endringer:

* Det åpnes opp for at foretak utenfor EU/EØS kan registreres (Global EMAS).
* Det åpnes for en registrering for virksomheter som har flere virksomheter/lokaliteter i ett eller flere land.
* Forordningen legger større vekt på overholdelse av myndighetspålagte krav
* Små- og mellomstore virksomheter kan få forlenget registreringssyklus fra tre til fem år, og godkjent miljørapport til registreringsorganet kan omhandle en perioder på ett år til opp til to år under visse forutsetninger.
* Nytt og forenklet krav til bruk av logo, blant annet skal den ikke brukes slik at den kan forveksles med miljømerking.
* Det er lagt mer vekt på å følge opp virksomhetene og suspendere eller stryke dem ved brudd på forutsetningene (særlig lovpålagte miljøkrav).

Krav til medlemslandene inkl. EØS-land er skjerpet noe og utvidet i forhold til EMAS II.

Landene skal etablere et system for å sikre at informasjon og assistanse vedrørende lovpålagt miljøkrav som gjelder for virksomheten kan for midles til de organisasjoner som etterspør dette (registreringsorganer, akkrediteringsorganer, miljøsertifisører). Det må kunne gis informasjon om:
-regulerte miljøkrav til virksomheten
-identifisering av alle myndigheter som forvalter slike miljøkrav
-informasjon om at virksomhetene overholder det lovpålagte miljøregelverket
-etablere nødvendige kontakter med slike myndigheter

Medlemslandene må sikre at organisasjonen som skal utføre dette, har nødvendig kompetanse og kapasitet med ressurser, både økonomisk og personalmessig. Landene skal lage en årlig plan som tar for seg områder, aktiviteter og initiativer for å fremme EMAS generelt og bidra til at virksomhetene går for EMAS-registrering. Landene skal også i samarbeid med blant annet industriforeninger, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, handelsforeninger og andre lokale organisasjoner arbeide for å fremme registrering i EMAS-registret. De skal også sette i gang tiltak for å informere om EMAS-forordnigen. Det skal legges særlig vekt på å oppmuntre og støtte små og mellomstore bedrifters deltakelse i EMAS gjennom lett tilgjengelig informasjon og støtteordninger, blant annet fra lokale myndigheter. 

Medlemsstatene skal utveksle informasjon og samarbeide om å utarbeide referansedokumenter, som bl.a. omfatter best praksis for miljøledelse og utvikling av prestasjonsindikatorer for spesifikke sektorer. Slike dokumenter kan medvirke til at organisasjonene blir bedre i stand til å fokusere på de viktigste miljøaspekter i en gitt sektor.Medlemsstatene er gitt en frist på 6 måneder etter forordningens ikrafttreden til å endre de prosedyrer som akkrediteringsorganene og registreringsorganene følger, slik at de stemmer overens med de relevante bestemmelser i denne forordning. Innen denne 6 måneders fristen skal akkrediteringsorganene og registreringsorganene fortsatt kunne anvende de prosedyrer, som er fastsatt i forordning (EF) nr. 761/2001. 

Merknader
Forordningen er hjemlet i EF-traktatens artikkel 175 om miljø. Gjeldende norsk lovgivning på området er hjemlet i lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52 c § 52c og forskrift av 21. mars 2003 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS). Forordningen EMAS III må implementeres i medhold av forurensningsloven § 52 c som en ny forskrift. EMAS III må erstatte og oppheve den tidligere EMAS-forskriften. 

Administrative konsekvenser
Forordningen innebærer at EMAS-organisasjoner eller/og -områder fra land utenfor Norge kan registreres i det norske EMAS-registeret (Global EMAS).Dette innebærer sterkere grad av myndighetspåvirkning for så vidt gjelder promotion av ordningen, men også dette kun marginalt i forhold til tidligere. Klima og forurensingsdirektoratet har rollen med å sikre informasjon og assistanse i henhold til dagens forordning. Denne rollen utøves slik EMAS III legger opp til. Det er imidlertid behov for å trekke Fylkesmannen sterkere inn i dette arbeidet, da de forvalter mange virksomheter som kan være aktuelle å registrere i et EMAS-register. 

Økonomiske konsekvenser
Rettsakten vil ikke få økonomiske konsekvenser (dvs økte byrder) av betydning verken for private virksomheter eller for offentlige myndigheter. 

Sakkyndige instansers merknader 
Saken har ikke vært behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø eller tatt opp i Referansegruppen for miljø 

Vurdering
I prosessen er det fortløpende vurdert om det antas at noen av revisjonspunktene eventuelt kunne være i strid med norske, politiske interesser. Det er vurdert at revisjonen av ordningen er i samsvar med norske interesser. Revisjonen er vurdert ikke å berøre forholdet til andre internasjonale forpliktelser. Den nye EMAS III forordningen anses som et godt redskap for en bærekraftig utvikling og vurderes som relevant og akseptabel for Norge. 

Status
Rettsakten ble vedtatt av Rådet 25. November 2009 og publisert i Official journal den 22. desember 2009. Den trådde i kraft i EU den 11. januar 2010. Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 16. juni 2010. Rettsakten er funnet akseptabel og relevant for Norge