BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2010)

Sammendrag av innhold
Et nytt direktiv, Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/41/EU om likebehandling av menn og kvinner som selvstendige næringsdrivende eller medarbeidende ektefelle, til erstatning for direktiv 86/643/EØF, ble vedtatt 7. juil 2010. 

Formålet med direktivet er å fjerne ulikheter og fremme likestilling mellom menn og kvinner. Endringene går i hovedsak ut på at direktivet også regulere trakassering, seksuell trakassering, klageadgangen styrkes, det gis rett til erstatning og oppreisning og det opprettes et likestillingsorgan. I tillegg gis kvinner som er omfattet av direktivet rett til svangerskaps- og fødselspermisjon jf. direktiv 92/85/EØF og rett til en passende ytelse som minst svarer til det en ville mottatt i forbindelse med sykdom. Medlemsstatene skal, hvis det er mulig, gi de aktuelle kvinnene tilgang til eksisterende avløserordning som alternativ til den økonomiske ytelsen. Minimumsdirektiv - Direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å sikre likebehandling.Implementering av direktivet skal heller ikke medføre at eksisterende diskrimineringsvern etter nasjonal lovgivning svekkes.

Merknader
Begrepsbruk - Kvinners rett til fri fra arbeidet mot slutten av graviditeten og i den første perioden etter fødselen har tradisjonelt vært begrunnet med helsemessige hensyn. På engelsk benyttes begrepet ”maternity leave” og på dansk begrepet ”barselsorlov” for denne permisjonen. I arbeidsmiljøloven § 12-2 brukes ”svangerskaps permisjon” om retten til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet mens § 12-4 benytter begrepet ”fødselspermisjon” som betegnelse på den seksukers permisjonen mor skal ha umiddelbart etter fødselen. I foreldrepengeregelverket har de ukene som av helsemessige årsaker er forbeholdt mor (3 uker før og 6 uker etter fødselen) ikke noen egen betegnelse. I det følgende er begrepet ”svangerskaps- og fødselspermisjon” benyttet.

Artikkel 1 Formål og anvendelsesområde - Det ble ikke vedtatt noen materielle endringer når det gjelder formål og anvendelsesområde.

Artikkel 2 Definisjoner - Når det gjelder begrepet ”medarbeidende ektefelle”, er definisjonen utvidet til også å gjelde livsledsager der nasjonal lovgivning anerkjenner dette. Direktivet åpner dermed for at også andre samlivsformer enn ekteskap kan gi rettigheter etter direktivet. Artikkelen er i tillegg utvidet i forhold til gjeldende direktiv i det direkte og indirekte diskriminering, trakassering og seksuelle trakassering er definert, i tillegg til selvstendig næringsdrivende og medarbeidende ektefelle. Definisjonene svarer til definisjonene i bl.a. 2004/113/EF. Det er ikke behov for endringer i norsk rett.

Artikkel 4 Positiv særbehandling - I tråd med eksisterende direktiver, særlig 2004/113/EF presiseres det at positiv særbehandling er tillatt. I Norge er dette ivaretatt i likestillingsloven, og direktivet krever ikke endringer i norsk rett.

Artikkel 3 Likebehandlingsprinsippet - Det presiseres at direkte eller indirekte forskjellsbehandling ikke skal forekomme i forhold til å etablere, utstyre eller utvide en virksomhet eller ved oppstart eller utvidelse av enhver annen form for selvstendig næringsdrift. I tillegg ble det vedtatt å presisere at trakassering og seksuell trakassering anses som forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn og dermed er forbudt. Det presiseres videre at en instruks om å forskjellsbehandle en person på bakgrunn av kjønn anses som diskriminering. Dette er ivaretatt i likestillingsloven, og norsk rett er i tråd med direktivet.

Artikkel 5 Opprettelse av selskap - Ordet ”livsledsager” er tatt inn for å gjøre det klart at artikkelen også omfatter livsledsagere uavhengig av sivilstatus. Norsk rett er i tråd med direktivet.

Artikkel 6 Trygderettigheter for medarbeidende ektefeller - Direktivet innebærer en språklig forenkling, og det ble ikke vedtatt noen materielle endringer.

Artikkel 7 Svangerskaps- og fødselspermisjon - Direktivet pålegger medlemsstatene å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at kvinnelige selvstendig næringsdrivende og medarbeidende ektefeller på anmodning skal ha rett til svangerskaps- og fødselspermisjon i 14 uker. Arbeidstakers rett til permisjon i forbindelse med svangerskap og fødsel reguleres i norsk rett av arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 12. Selvstendig næringsdrivende omfattes imidlertid ikke av arbeidsmiljøloven. Etter norsk rett kan selvstendig næringsdrivende og medarbeidende ektefeller som ikke er arbeidstaker selv bestemme om og hvor lenge de vil være borte fra arbeidet, og norsk rett anses å være i tråd med direktivforslaget. Direkvitet legger videre opp til at medlemsstatene skal sikre at det i svangerskaps- og fødselspermisjonen utbetales en ytelse som minst tilsvarer det vedkommende ville mottatt dersom avbrudd i yrkesaktiviteten skyldes helse, eller om dette ikke er anvendelig, enhver passende ytelse i nasjonal rett, oppad begrenset av eventuelt tak fastsatt i nasjonal lovgivning. For selvstendig næringsdrivende kvinner og medarbeidende ektefelle som har opptjent rett til foreldrepenger etter folketrygdlovens kapittel 14, er norsk rett i tråd med direktivet. Selvstendig næringsdrivende som ikke oppfyller kravene om opptjening, har rett til en engangsstønad. Det samme gjelder medarbeidende ektefelle som ikke har rett til foreldrepenger. Norsk rett anses å være i tråd med forslaget. Medlemsstatene skal også gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at kvinnelige selvstendig næringsdrivende og medhjelpende ektefelle, så lang som mulig, har tilgang til en avløsningsordning som et alternativ til den økonomiske ytelsen, der en slik avløserordning eksisterer. Det er ikke nødvendig å innføre en avløserordning i land som ikke allerede har en slik ording, og norsk rett er dermed i tråd med direktivet.

Artikkel 8 Klageadgang Reglene om klageadgang styrkes ytterligere ved at det åpnes for å gi organisasjoner mv. som etter nasjonal rett har en legitim interesse i å sikre overholdelse av bestemmelsene i direktivet, mulighet til å opptre som part i saken på vegne av eller til støtte for klageren. Ovennevnte er ivaretatt i likestillingsloven og tvisteloven (kapittel 15), og norsk rett er i tråd med direktivet.

Artikkel 9 Erstatning eller godtgjørelse - Direktivet innebærer at medlemsstatene skal innføre nødvendige bestemmelser for å sikre effektiv erstatning eller godtgjørelse for tap og skade som er påført en person som følge av forskjellesbehandling definert i direktivet. Dette er ivaretatt i likestillingslovens regler om erstatning og oppreisning og det er ikke behov for endringer i norsk rett.

Artikkel 10 Håndhevingsorganer - Det følger av direktivet at medlemsstatene skal utpeke et eller flere organer som skal fremme, evaluere og overvåke likebehandling av kvinner og menn. Liknende bestemmelser finnes i bl.a. likebehandlingsdirektivet (2006/54/EF). Dette er ivaretatt i likestillingsloven, og norsk rett er i tråd med forslaget.

Sakkyndige instansers merknader
Notatet ble behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av arbeidstakere, arbeidsrett og HMS den 26. oktober. Det framkom ikke merknader til notatet. 

Status
Europaparlaments- og råadsdirektiv 2010/41/EU om likebehandling av menn og kvinner som er selvstendig næringsdrivende eller medarbeidende ektefelle, til erstatning for direktiv 86/643/EF, ble vedtatt 7. juli 2010.