Europaparlaments og rådsdirektiv 2003/55/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for gass og om opphevelse av direktiv 98/30/EF
Gassmarkedsdirektivet (andre) 2003: felles regler for det indre marked for gass
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 2.4.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.4.2007)
Sammendrag av innhold
EUs råd og Europaparlament vedtok 26. juni 2003 et nytt gassmarkedsdirektiv; direktiv 2003/55/EC, om felles regler for det indre marked for naturgass. Direktivet er hjemlet i det indre marked (art. 95) og er dermed EØS-relevant. Direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen 2. desember 2005. Direktivet benevnes gjerne som gassmarkedsdirektiv II, og erstatter gjeldende direktiv 98/30/EC om Felles regler for det indre gassmarked.
Gassmarkedsdirektiv II var en del av en pakke som også inneholdt direktiv 2003/54/EC om felles regler for det indre elektrisitetsmarkedet. I forhold til hele energimarkedspakken ser en gjennom eldirektiv II og gassmarkedsdirektiv II en viss konvergens i rammene for elektrisitets- og gassmarkedene.
I korthet er formålet ved gassmarkedsdirektiv II å bidra til en forbedring av det indre gassmarkedets funksjon, samt forbedringer i forhold til gjeldende gassmarkedsdirektiv. Dette gjelder blant annet videre harmonisering avtariffer og bestemmelser for tredjepartsadgang (TPA) til transmisjons- og distribusjonsnett.
Hovedinnholdet i gassmarkedsdirektiv II er som følger:
• Bestemmelsene for offentlige tjenesteforpliktelser ("public service obligations") er styrket for å gi muligheter til å ivareta allmenne økonomiske interesser. ( artikkel 3) • Det er innført bestemmelser som stiller krav om forbrukerbeskyttelse, minimum for husholdningskunder. Minimumskrav er definert i et eget vedlegg. (artikkel 3.6) • Bestemmelser om forsyningssikkerhet er innarbeidet i direktivet på en rekke punkter. (bl.a. artikkel 5)
• Minimumskravet til oppsplitting av vertikalt integrerte gasselskaper er juridisk skille av transmisjons-og distribusjonsdelen fra andre deler av selskapet. Direktivet oppstiller imidlertid ikke noe krav til eiermessig skille. (artikkel 9 og 13)
• Bestemmelsene om tredjepartsadgang er justert slik at det nå er én modell for TPA til transmisjons- og distribusjonssystemer, samt LNG (Liquified natural gas) fasiliteter; nemlig regulert TPA. Tariffene eller metodene for tariffsetting skal være kjent "ex-ante". (artikkel 18) • Tredjepartsadgang til lageranlegg er regulert i en egen bestemmelse og det kan velges mellom forhandlet eller regulert adgang til slike anlegg. (artikkel 19)
• Reglene om adgang til oppstrøms rørledningsnett er uendret i forhold til gassdirektiv I (reglene finnes nå i artikkel 20).
• Det har kommet inn unntaksbestemmelser knyttet til TPA for ny infrastruktur (dette unntaket gjelder også i forhold til oppstrøms gassrørledningsnett), samt unntaksmuligheter for markeder under oppbygning ("emergent market") og spesielle områder. (artikkel 22 og artikkel 28).
• Tempoet for markedsåpning er justert idet markedet for ikke-husholdningskunder skal åpnes fullt ut allerede fra 1.7.2004 og markedet for husholdningskunder skal åpnes fra 1.7. 2007. (artikkel 23)
• Helt nytt i gassmarkedsdirektivet II er regler for regulatorfunksjonene som sier at disse skal være uavhengige av de økonomiske interesser i sektoren. Regulatorfunksjonens oppgaverdefineres forholdsvis utførlig, herunder tvisteløsningsfunksjonen.(artikkel 25)
• Gassmarkedsdirektiv II skal gjennomføres i nasjonal lovgivning innen 1. juli 2004. (artikkel 33)
Merknader
Olje- og energidepartementet utformet i 2003 forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften) på nedstrømssektoren. Forskriften er utformet i medhold av lov 28. juni 2002, nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassloven) § 4. Naturgassforskriften trådte i kraft 1. januar 2004.
Forslag til endringer av naturgassloven knyttet til direktivet ble sendt på høring 23.2.2005 med frist 8. april. Gjennomføring av direktivet innebærer også behov for endringer i naturgassforskriften.
Direktivet ble, som en del av energimarkedspakken, innlemmet i EØS-avtalen etter EØS-komiteens vedtak 2. desember 2005. Mindre endringer i naturgassloven ble fremmet for Stortinget 7. april 2006, og trådte i kraft 1. juli 2006. Endringer i naturgassforskriften vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt.
Oppstrømsreglene i direktiv I er gjennomført ved endringer i petroleumsloven (Ot.prp. nr. 81 (2001-2002)) og i petroleumsforskriften, nytt kapittel 9, og i ny forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger for slike oppstrømsgassrørledningsnett. Det anses ikke å være behov for endringer i oppstrømsreguleringen som følge av Gassmarkedsdirektivet II.
Gjennomføring av gassmarkedsdirektiv II vil medføre enkelte administrative konsekvenser, så som rapporteringskrav og lignende overfor ESA.
Sakkyndige instansers merknader
Olje- og energidepartementet sendte gassmarkedsdirektiv II på høring 14.1.2004. I flere av høringsuttalelsene ble det påpekt at Norge burde søke om å benytte unntaksbestemmelsene i direktivet.
Departementet har i Ot.prp. nr. 57 (2005-2006), om blant annet endringer i naturgassloven, fremholdt at gassmarkedsdirektiv II er utformet med tanke på å regulere et modent marked med etablert infrastruktur. Gjennomføring av gassmarkedsdirektiv II i Norge tar hensyn til at det norske gassmarkedet er lite utviklet. Det er vist til EØS-komiteens beslutning av 2. desember 2005 om at Norge er å anse som et "emergent market" etter direktivet artikkel 28 (2). Land som er definert som "emergent market" i henhold til direktivet, og som på grunn av gjennomføringen av direktivet vil få store vanskeligheter, kan gjøre unntak fra flere av artiklene i direktivet. Endringene i naturgassloven er tilpasset gjennomføringen av et slikt unntak. Også endringene i naturgassforskriften vil bli tilpasset gjennomføringen av et slikt unntak. Forslag til forskriftsendringer vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt.
Vurdering
Gassmarkedsdirektivet II vil ha konsekvenser for Norge på to ulike områder; som stor eksportør av naturgass til Europa og i forhold til utviklingen av det innenlandske markedet.
Når det gjelder oppstrømsvirksomheten er det artikkel 20 i gassmarkedsdirektivet II som er den sentrale artikkelen. Denne er ikke endret i forhold til gassmarkedsdirektiv I.
Det innenlandske gassmarkedet er lite utviklet i forhold til det europeiske. Mens man i Europa har ønsket å redusere monopoldannelser (og dermed priser) og generelt bedre effektiviteten i et eksisterende marked, er markedet i Norge lite utviklet.
Gassmarkedsdirektiv II er utformet hovedsaklig med tanke på å regulere et modent marked med etablert infrastruktur. Gjennomføring av gassmarkedsdirektiv II i Norge tar dermed hensyn til at det er et lite utviklet gassmarked i Norge, og at en full implementering av direktivet ville kunne skapt problemer for utviklingen av et norsk gassmarked. Dette er grunnen til at EU og Norge i den felles EØS-komitebeslutning av 2. desember 2005 slo fast at Norge har status som marked under oppbygning ("emergent marked").
Artikkel 28 i direktivet oppstiller enkelte unntaksbestemmelser. Dette omfatter blant annet mulighet for unntak fra reglene om tredjepartsadgang og reglene for transmisjons-, lager-, LNG- og distribusjonsoperatører.
For Norge som eksportør av gass er det ønskelig med økt konkurranse og effektivitet nedover i verdikjeden og Norge ser positivt på virkningen direktivendringene gir i det europeiske gassmarkedet. Dette vil gi forbedret markedsadgang på kontinentet for norske gassprodusenter.
Andre opplysninger
Kommisjonen har nå intensivert overvåkingen av det indre gassmarked gjennom en fremdriftsrapport som vurderer status i forhold til gjennomføring av energimarkedspakken, inklusive gassmarkedsdirektiv II, i medlemslandene. Selv om det er fremdrift i lovgivningsprosessen i en rekke land påpekes det likevel at det er mangelfull markedsintegrasjon og gjennomføring av gassmarkedsdirektiv II. Kommisjonen har også signalisert at de vil forsterke overvåkingen av konkurransemessige forhold i makedene (jf. "sector inquiry)
Status
EØS-komiteen vedtok direktivet 2. desember 2005. I dette vedtaket slås det fast at Norge skal anses som et marked under oppbygning fra 10. april 2004. En rekke unntaksmuligheter følger automatisk som en del av direktivet. Direktivet har nå trådt i kraft i EØS.