Økologisk tilstand under vanndirektivet: interkalibrering fase I
Kommisjonsvedtak 2008/915/EF av 30. oktober 2008 om fastsettelse av verdiene for klassifisering i medlemsstatenes overvåkingssystem som følge av interkalibreringen, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF
Commission Decision 2008/915/EC of 30 October 2008 establishing, pursuant to Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council, the values of the Member State monitoring system classifications as a result of the intercalibration exercise
EØS-notat (nytt) offentliggjort 21.4.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.4.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en oppfølging av vanndirektivet. Det er gjennomført et interkalibreringsarbeid gjennom flere år under vanndirektivets Common Impementation Strategy. Det er etablert egne geografiske grupper, der vi har samarbeidet mest med Sverige og Finland, men også med Storbritannia og Irland om indekser og klassegrenser for felles vanntyper. Dette gjelder kun utvalgte vanntyper som vi har felles med våre naboland. Verdiene er inkludert i det norske klassifiseringssystemet som direktorats- og departementsgruppa for vanndirektivet har godkjent. Rapportering følger systemet ellers under vanndirektivet.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i Europaparlaments og rådsdirektiv 2000/60/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk, og spesielt punkt 1.4.1(ix) i vedlegg V til direktivet. Vanndirektivet er gjennomført med egen norsk forskrift. Rettsakten antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser utover det som ble utredet da forskriften ble vedtatt (15. desember 2006) og da Stortinget godkjente EØS-komiteens beslutning om inkludering av direktivet i EØS-avtalen (St. prp. 75 (2007-2008) og Innst. S. nr. 131 (2008-2009)).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært på høring.
Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 22.10.2009.
Vurdering
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil ikke være problematisk for Norge. Dette er en oppfølging av vanndirektivet. Vi her deltatt i interkalibreringsarbeidet på faglig nivå (forskere og forvaltere) gjennom flere år. Det har vært viktig at vi har deltatt slik at verdiene er tilpasset norske forhold. Klassegrensene er viktige for å fastslå grensen mellom svært god og god miljøtilstand, og god og moderat miljøtilstand, som særlig har betydning for fastsettelsen av den nedre grensen for miljømålet for vannforekomstene. For de vanntypene som bare finnes i Norge, fastsetter vi verdiene selv. Verdiene inngår i det norske klassifiseringssystemet som allerede er i bruk i en testversjon. Ved å tilpasse miljøkriteriene til vanntyper vil målene være lettere å oppnå for innsjøer, elver og kystområder der det allerede fra naturens side er klare påvirkninger, f. eks. leire (partikler som gjør vannet uklart) eller næringssalter(som kan medføre uønsket algevekst) fra naturlig utvasking. Dette gjelder særlig i jordbrukspåvirkede områder, der "god vanntilstand" var svært vanskelige å oppnå med det forrige nasjonale klassifiseringssystemet (SFT-systemet) som ikke tok hensyn til ulike vanntyper. Det bør vurderes om deler av dette skal tas inn i vannforskriften ved neste revisjon. Det blir evt. tidligst i 2010.
Rettsakten er en oppfølging av vanndirektivet som er innlemmet i norsk rett. Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt i EU 30. oktober 2008.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en oppfølging av vanndirektivet. Det er gjennomført et interkalibreringsarbeid gjennom flere år under vanndirektivets Common Impementation Strategy. Det er etablert egne geografiske grupper, der vi har samarbeidet mest med Sverige og Finland, men også med Storbritannia og Irland om indekser og klassegrenser for felles vanntyper. Dette gjelder kun utvalgte vanntyper som vi har felles med våre naboland. Verdiene er inkludert i det norske klassifiseringssystemet som direktorats- og departementsgruppa for vanndirektivet har godkjent. Rapportering følger systemet ellers under vanndirektivet.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i Europaparlaments og rådsdirektiv 2000/60/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk, og spesielt punkt 1.4.1(ix) i vedlegg V til direktivet. Vanndirektivet er gjennomført med egen norsk forskrift. Rettsakten antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser utover det som ble utredet da forskriften ble vedtatt (15. desember 2006) og da Stortinget godkjente EØS-komiteens beslutning om inkludering av direktivet i EØS-avtalen (St. prp. 75 (2007-2008) og Innst. S. nr. 131 (2008-2009)).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært på høring.
Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 22.10.2009.
Vurdering
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil ikke være problematisk for Norge. Dette er en oppfølging av vanndirektivet. Vi her deltatt i interkalibreringsarbeidet på faglig nivå (forskere og forvaltere) gjennom flere år. Det har vært viktig at vi har deltatt slik at verdiene er tilpasset norske forhold. Klassegrensene er viktige for å fastslå grensen mellom svært god og god miljøtilstand, og god og moderat miljøtilstand, som særlig har betydning for fastsettelsen av den nedre grensen for miljømålet for vannforekomstene. For de vanntypene som bare finnes i Norge, fastsetter vi verdiene selv. Verdiene inngår i det norske klassifiseringssystemet som allerede er i bruk i en testversjon. Ved å tilpasse miljøkriteriene til vanntyper vil målene være lettere å oppnå for innsjøer, elver og kystområder der det allerede fra naturens side er klare påvirkninger, f. eks. leire (partikler som gjør vannet uklart) eller næringssalter(som kan medføre uønsket algevekst) fra naturlig utvasking. Dette gjelder særlig i jordbrukspåvirkede områder, der "god vanntilstand" var svært vanskelige å oppnå med det forrige nasjonale klassifiseringssystemet (SFT-systemet) som ikke tok hensyn til ulike vanntyper. Det bør vurderes om deler av dette skal tas inn i vannforskriften ved neste revisjon. Det blir evt. tidligst i 2010.
Rettsakten er en oppfølging av vanndirektivet som er innlemmet i norsk rett. Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt i EU 30. oktober 2008.
Norge har deltatt hele tiden i samarbeidet under Vanndirektørene og Common Implementation Strategy.
Rettsakten er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 22.10.2009.