BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.12.2021)

Sammendrag av innhold
EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. En rekke temaspesifikke direktiver er fastsatt med formål å beskytte vannforekomstene. Vanndirektivet danner en overbygning for alle disse direktivene. Samtidig får direktivet en videre rekkevidde ved å gi grunnlag for å fastlegge overordnede rammer for de aktiviteter som påvirker miljøet i vannforekomstene. 

Direktivet omfatter alt ferskvann, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Landet skal deles inn i vannregioner som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsoner. For å sikre en helhetlig forvaltning av vannet som økosystem følger vannregionene nedbørfeltgrensene, som ikke sammenfaller med verken kommune, fylkes eller landegrenser.

I hver vannregion skal det foreligge en helhetlig vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. I hver av Norges vannregioner er en fylkeskommune utpekt som vannregionmyndighet, og skal koordinere arbeidet med å revurdere og oppdatere vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram skal miljøtilstanden i vannforekomstene kartlegges og klassifiseres, og det skal gjennomføres overvåking på nærmere angitte parametere. Forvaltningsplan og tiltaksprogram skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.

Forvaltningen skal baseres på miljømål som er definert i forhold til både kjemiske og økologiske parametere. Som hovedregel skal tilstanden i vannforekomstene beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på de skal opprettholde/oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Når nærmere angitte vilkår er oppfylt, kan fristen for måloppnåelse utsettes eller det kan fastsettes mindre strenge miljømål. For vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttige fysiske inngrep, f.eks. vassdrag utbygd til vannkraftformål, havner og kanaler (”sterkt modifiserte vannforekomster, SMVF”), gjelder tilpassede krav til økologisk tilstand (godt økologisk potensiale) basert på de miljøforbedringer som er gjennomførbare uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten).

Direktivet skal også beskytte vannmiljøet mot forurensning fra miljøgifter. Utslipp av såkalt ”prioriterte farlige stoffer” skal fases helt ut. Utslipp av nærmere andre ”prioriterte stoffer” skal gradvis reduseres.

Vannforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk (f.eks. for uttak av drikkevann eller beskyttelse av naturtyper eller arter) skal oppfylle både vanndirektivets miljømål og eventuelle miljømål som følger av grunnlaget for beskyttelse.

Når det skal fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes, må det vurderes om unntak etter vanndirektivets artikkel 4.7 (vannforskriftens § 12) kommer til anvendelse. Dersom unntak etter § 12 kommer til anvendelse, må nærmere angitte oppfylles for at forringelsen kan tillates. 

Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion, og den aktuelle vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere en felles, helhetlig vannforvaltning.

For at de regionale vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene skal være helhetlige, må alle påvirkninger på vannmiljøet og korresponderende miljøtiltak omfattes. Dette forutsetter et tverrsektorielt arbeid, der både statlige organer og kommuner deltar i planleggingen når den berører deres ansvarsområde.

Alle interesserte skal gis mulighet til å delta aktivt i gjennomføringen av direktivet. Alminnelig høring skal gjennomføres på flere stadier i arbeidet med forvaltningsplan for vannregionen. På forespørsel skal det gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som brukes i planarbeidet.

Det pågår et kontinuerlig arbeid med tolking og videreutvikling av rammedirektivet for vann gjennom en felles europeisk strategi for gjennomføring (Common Implementation Strategy, CIS). Norge deltar fullt ut i dette samarbeidet, bl.a. gjennom ulike arbeidsgrupper, ekspertgrupper og en koordinerende samordningsgruppe. Arbeidet ledes av halvårlige møter mellom de "europeiske vanndirektørene” og Europakommisjonen.

Merknader

Hjemmel
Direktivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175(1).

Forholdet til norsk rett
Forskrift til gjennomføring av direktivet i norsk rett er hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven og vannressursloven.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Forskrift til gjennomføring av direktivet i Norge ble fastsatt 15. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
EØS-komitéen fattet 28. september 2007 beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen, jf. beslutning nr. 125/2007. Beslutningen inneholder også en tilpasningstekst samt en felles erklæring. Stortinget vedtok 12. februar 2009 enstemmig å samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning, jf. st.prp. nr. 75 (2007-2008).

Gjennomføringen av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften), som gjennomfører direktivet i norsk rett og som ble vedtatt ved kgl. res. 15. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007, er godt i gang. Mer informasjon finnes på http://vannportalen.no, som er et samlested for informasjon om Norges gjennomføring av rammedirektivet for vann og arbeidet med vannforvaltningsforskriften.