BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.11.2010)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter:
• Detaljerte krav til når fristatus (kategori I) og overvåkningsprogram (kategori II) mht ikke-eksotiske sykdommer (liste 2) må godkjennes av Kommisjonen (ESA for Norge), jf. Artikkel 1 og 2.
• Lister over medlemsstater, soner og segmenter i EU som er i kategori I er gitt i vedlegg I del C, områder som er i kategori II er gitt i vedlegg I del A og områder som har godkjent bekjempelsesprogram (kategori IV) er gitt i vedlegg I del B. 
• Maler for søknad og erklæring av område i kategori I er gitt i vedlegg IV og V.
• Maler for søknad og erklæring av område i kategori II er gitt i vedlegg II og III.
• Maler for søknad om godkjenning av område i kategori IV er gitt i vedtak 2008/425/EF vedlegg V.
• Krav om årlig rapportering om utviklingen i områder som er i kategori II eller IV er gitt i artikkel 9. Maler for årlig rapportering er gitt i vedlegg VI.
• I artikkel 10 er det krav om at erklæringer av områder i kategori I og II, som medlemsstatene selv erklærer, skal gjøres tilgjengelig for kommisjonen og andre medlemsstater på internett. Liste over slike områder skal også gjøres offentlig tilgjengelig på internett. Kommisjonen skal notifiseres når medlemsstater publiserer informasjon om slike erklæringer på internett. Internettadressen for informasjonssiden skal kommuniseres til kommisjonen. 
• Kontinentalsoner og enkeltanlegg som har godkjent fristatus for VHS og IHN etter det gamle direktivet (direktiv 91/67/EC) er unntat fra krav om å måtte erklæres/søkes godkjent på nytt. Dette gjelder også der hvor hele land, inkludert kystområder har godkjent fristatus for sykdom på liste 2. Derimot må kystsoner som har godkjent fristatus for VHS, IHN, Bonamia og/eller Marteilia i henhold til det gamle direktivet, og som ikke inngår som en del av et helt land med godkjent fristatus, godkjennes på nytt som segment. Gjeldende vedtak om godkjent status er gyldig frem til 1. august 2009. 

Rettsakten trådte i kraft 1.11.2008.

Merknader
Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Rettsakten setter krav til myndighetenes erklæringer og søknader om fristatus og programmer, årlig rapportering om status og informasjon på internett. Forpliktelsene må følges opp av Mattilsynet med administrative prosedyrer. Når Norge erklærer områder i kategori I eller II for sykdom på liste 2, må erklæringene gjøres tilgjengelig på internett for kommisjonen, medlemsstater og ESA. Liste over områder i Norge som er i kategori I og II vil fremgå av vedlegg 2 til omsetnings- og sykdomsforskriften (FOR 2008-06-17 nr. 819) som er offentlig tilgjengelig på Mattilsynets hjemmeside 

Mattilsynet må også sørge for at maler for søknader er tilgjengelig for virksomhetene. Erfaringen fra erklæringen av områder i Norge som kategori I for ILA, er at ESA krever at våre erklæringer skal være skrevet på engelsk. Det må avklares om Mattilsynet da kan kreve at søknader fra virksomheter må være skrevet på engelsk, eller om oversettelse skal dekkes av det offentlige.

Ordlyden i rettsakten er uklar på at kystsoner som er innvilget godkjent fristatus for sykdommer på liste 2 etter direktiv 91/67/EC ikke må erklæres eller søkes godkjent på nytt når de inngår som del av et helt land som er innvilget fristatus. Kommisjonen har bekreftet at kystsoner i medlemsstater ikke har måttet erklæres eller godkjennes på nytt i slike tilfeller. Dette fremgår også av listen i vedlegg I del C over områder i EU som er i kategori I. Mattilsynet legger derfor til grunn at Norge ikke trenger å erklære eller søke ny godkjenning av kystområder som har fristatus for IHN, VHS, Bonamia og Marteilia. 

Rettsakten vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for næringen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Tidligere utkast til rettsakt er forelagt Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening uten at de hadde kommentarer.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og foreløpig vurdert som akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.