BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.11.2023)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innholdet

Forordningen, som omhandler vaskemaskiner til husholdningsbruk, er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Forordningen reviderer gjeldende forordning 1015/2010 om miljøvennlig utforming av vaskemaskiner til husholdningsbruk. Virkeområdet er elnettilknyttede vaskemaskiner og kombinerte vaskemaskiner/tørketromler til husholdningsbruk, inkludert de som er ment for innbygging. Apparater som er forberedt på drift via elnettet og som i tillegg er forberedt til å kunne driftes på batterier, er også inkludert i virkeområdet.

Forordningen stiller følgende typer krav: Programkrav, krav til vaske- og tørkesykluser, energieffektivitetskrav, funksjonskrav, krav til lengde på tidsbruk for programmer, krav til vannforbruk, tilstedeværelse av tilstander med lavt effektforbruk (eksempelvis av-tilstand eller hviletilstand), ressurseffektivitetskrav og informasjonskrav.

Ressurseffektivitets- og informasjonskravene skal understøtte EUs sirkulærøkonomisatsing. Eksempel på slike krav er design av produktet med tanke på reparasjon og gjenbruk samt fremtidig enkel demontering, resirkulering og gjenvinning, merking av type kjølemedium i en eventuell varmepumpe og informasjon til profesjonelle reparatører.

I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at maskinens vann- og energiforbruk ikke skal økes som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren.  

Det er verdt å merke seg bestemmelsen i pkt (f) i artikkel 8 Review. Norske miljømyndigheter har fått gjennomslag for sitt innspill om at det ved neste gjennomgang av forordningen, skal vurderes om det er gjennomførbart å sette krav om at vaskemaskiner skal utstyres med mikroplastfilter i avløpet. Resultatet av gjennomgangen skal fremlegges for Kommisjonen senest 6 år etter ikrafttredelse av forordningen. Norske miljømyndigheter sendte innspillet til Kommisjonen før sommeren 2018.

Virkningsdato: 1. mars 2021.

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommisjonen anslår at summen av energibesparelsen fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner/-tørketromler er 2,5 TWh/år i EU i 2030. Vannbesparelsen er anslått til inntil 711 millioner m3/år i 2030.

Forslaget om gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter av produktene som omfattes, antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader ved eventuelle omlegginger av produksjonsmetoder. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.

For NVE vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære noe økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

Den 7. desember 2017 og 8. desember publiserte NVE en høring av utkast til revidert forordning. NVE mottok ingen innspill. Det vises ellers til innspillet om mikroplastfilter fra norske miljømyndigheter. NVE har gjennomført høring om forskriftsendring i forbindelse med mulig gjennomføring av økodesignforordning 2019/2023 og NVE mottok ingen høringsinnspill.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt av EU 1. oktober 2019.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.03.2019). Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.