BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.12.2018)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedlegg V til TSE-forordningen (EF) nr. 999/2001. Dette vedlegget beskriver blant annet hvilket materiale fra storfe og småfe som defineres som spesifikt risikomateriale (SRM) som må fjernes fra slakteskrotten og destrueres for å hindre smitte av bovin spongiforme encefalopati (BSE) fra dyr til mennesker.

Endringen består i at listen over (SRM) fra småfe revideres og reduseres til kun å omfatte skallen, inkludert hjerne og øyne, og ryggmarg fra dyr over 12 måneders alder. Tidligere omfattet listen i tillegg tonsiller fra dyr over 12 måneders alder, samt milt og ileum fra alle dyr uavhengig av alder. Bakgrunnen for denne endringen er en generelt forbedret BSE-situasjon i Europa, fra 2 166 tilfeller hos storfe i 2001 til 5 tilfeller i 2016. Videre er det på verdensbasis kun rapportert to naturlige tilfeller av BSE hos geit og ingen naturlige tilfeller av BSE hos sau. Begge tilfellene hos geit ble rapportert før forbudet mot fôring av animalsk protein til drøvtyggere ble innført. En EFSA-rapport fra 2015 konkluderer med at det ikke finnes klinisk bevis for at skrapesjuke kan føre til humane tilfeller av TSE (Creutzfeldt Jakob). Epidemiologiske studier viser det samme ved at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom forekomsten av skrapesjuke og forekomsten av human TSE fra land til land. Det er derfor kun BSE som har et kjent zoonotisk potensiale. En EFSA-rapport fra 2010 konkluderer med at hjerne og ryggmarg er vevene med høyeste infektivitet fra småfe inokulert med BSE. Siden det av praktiske årsaker er vanskelig å separere hjerne og skalle hos småfe, inkluderes også skallen i SRM-lista for småfe.

Videre åpnes det for at kompetent myndighet kan godkjenne en alternativ metode for aldersbedømming av småfe. Da eksakt fødselsdato ofte mangler hos småfe har frambrudd av permanent fortann blitt brukt som metode for å identifisere dyr over 12 måneders alder. Eksakt alder ved frambrudd av permanent fortann varierer med noen måneder fra dyr til dyr. Det åpnes derfor for alternative metoder for å bedømme alder, forutsatt at kompetente myndigheter godkjenner disse.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører en endring av forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hvor TSE-forordningen er gjennomført.

I tillegg må SRM-veilederen oppdateres.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen vil medføre en stor økonomisk lettelse for slakteriene som slakter småfe. På de slakteriene der det ikke tas ut tarm til pølseskinn, vil det at ileum ikke lenger skal fjernes som SRM antagelig redusere behovet for personell på linja da en arbeidsoperasjon forsvinner. Det at milt ikke lenger skal fjernes som SRM, vil også overflødiggjøre en arbeidsoperasjon. Denne operasjonen er også forbundet med hygienisk risiko for kontaminering av slakteskrotten, både ved krysskontaminering mellom slakteskrotter og ved kontaminering av slakteskrotten ved ruptur av andre innvoller. Denne risikoen reduseres betydelig ved at arbeidsoperasjonen med fjerning av milt forsvinner.

Endringen vil også medføre reduserte administrative konsekvenser da Mattilsynet får færre punkter å føre tilsyn med.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Vi har lenge argumentert for at SRM-lista for småfe bør revideres i lys av den lave risikoen småfe utgjør humane TSE tilfeller.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.