BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.3.2023)

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkedirektivet virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Det er artikkel 103-forbehold på denne rettsakten fordi det foreløpig mangler lovhjemmel for å gjennomføre dette regelverket. 

Sammendrag av innhold

Forordningen omhandler nettilknyttede kjøleapparater og omfatter både kjøleskap, kombiskap, vinskap og frysere. Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF og er en revisjon av gjeldende økodesignforordning 643/2009 for kjøle-fryseapparater til husholdningsbruk. Gjeldende forordning er gjennomført i Norge med økodesignforskriften.

Summen av primærenergibesparelsene i EU fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for kjøleapparater til husholdninger er beregnet til å bli 10 TWh/år i 2030. Virkeområdet for den reviderte forordningen er som tidligere elektriske husholdningskjøle- og fryseapparater som er knyttet til el-nettet og med volum større enn 10 liter og mindre enn eller lik 1500 liter, men den reviderte forordningen fastsetter også energieffektivitetskrav til vinskap. I tillegg til energieffektivitetskrav, fastsettes også bestemte funksjonskrav, ressurseffektivtetskrav og informasjonskrav for de omfattede produktene. Ressurs- og informasjonskravene er særlig knyttet til bruksmåte av apparatet for å sikre optimal energieffektivitet og konservering av mat samt sirkulærøkonomi. Kravene gjelder feks  tilgang til reservedeler, profesjonelle reparatørers tilgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon, demontering av produktet på en minst mulig ødeleggende måte og med bruk av vanlig verktøy samt minimum varighet på garantien. 

I den reviderte forordninge er det tatt inn en ny bestemmelse, artikkel 6, om omgåelse av regelverket (Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er utformet slik at modellens ytelse automatisk endres i en testsituasjon i den hensikt å oppnå gunstigere verdier i den tekniske dokumentasjonen. Energibruken eller andre deklarerte parametere skal heller ikke endres til det verre etter en programvareoppdatering uten at det er innhentet en eksplisitt tillatelse fra sluttbruker på forhånd. 

Virkningsdatoer:

Ved forordningens ikrafttredelse (25.12): Artikkel 6 om forbud mot omgåelse av regelverket 

1. mars 2021: Energieffektivitetskrav (EEI),  funksjonskrav, ressurseffektivtetskrav, informasjonskrav

1.mars 2024: Skjerping av energieffektivtetskravene  

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter og importører av de omfattede produktene, antas det at de nye ressurs- og informasjonskravene kan medføre økte kostnader ved eventuelle omlegginger av produksjonsmetoder. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.

For forbrukerne vil forordningen kunne føre til noe økt innkjøpspris. Til gjengjeld er energieffektive produkt rimeligere i bruksfasen. Økt reparerbarhet og informasjon om vedlikehold mv. antas også å innebære en kostnadsbesparelse for forbrukerne.

For NVE vil gjennomføringen av den reviderte økodesignforordningen kunne medføre ekstra byrder fordi den inneholder flere og andre typer krav enn gjeldende forordning (for eksempel krav knyttet til sirkulærøkonomi og energieffektivitetskrav til vinkjøleskap). Økningen i antall krav krever at NVE må bruke mer tid på å sette seg inn i, informere om og føre tilsyn med kravene. 

Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

NVE publiserte en nyhet på sine hjemmesider den 19. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien. Den 19. desember 2017 publiserte NVE en høring av de fremlagte arbeidsdokumentene til møtet i Samrådsforum som ble avholdt 6. desember 2017. NVE mottok ingen høringsinnspill. Den 16. november 2018 publiserte NVE en høring av utkastet til revidert økodesignforordning som ble votert over i møte i forskriftskomiteen 10. desember 2018. NVE mottok ingen innspill.  I høringen om forskriftendring i forbindelse med gjennomføring av forordningen i Norge, kom det inn ett innspill fra en norsk produsent som mente at virkeområdet måtte begrenses oppad til 800 liter. Årsaken til dette er i følge produsenten at kjøleskap med volum over 800 liter ikke vil klare å kjøle ned matvarer hurtig nok til riktig temperatur slik at de ikke forringes for tidlig. Dersom skapene skal klare de reviderte kravene, må isolasjonen økes så mye at skapene blir for store for et vanlig husholdningskjøkken. Produsenten mener at kjøleskap med volum over 800 liter må behandles som kjølerom og at kravene må settes deretter. NVE har meldt i fra om at slike innspill må komme tidligere i regelverksprosessen i EU. Aller helst under revisjonstudien. Virkeområdet i den reviderte forordningen er det samme som tidligere og NVE har ikke hørt om dette problemet tidligere. Et tilsyn vil eventuelt avdekke om kjøleskapene med volum over 800 liter ikke oppfyller kravene. 

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt av EU 1. oktober 2019.  Forordningen omfattes av prosedyren Regulatory with Scrutiny (art 5a par. 1-5) .

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner. 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.03.2019).