BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2025)

Sammendrag av innhold

Direktivet er en del av den såkalte NPL-pakken ("non-performing loans", heretter misligholdte lån), som skal redusere risiko i den europeiske banksektoren og gjøre den mer motstandsdyktig mot fremtidige økonomiske kriser. For å fullføre EUs bankunion er det essensielt å sette den høye andelen misligholdte lån på dagsorden og hindre at andelen misligholdte lån i deler av EØS-området øker. Rådets tiltaksplan for misligholdte lån omfatter komplementære tiltak på fire områder; (i) tilsyn og regelverk, (ii) endringer i rammeverket for restrukturering, insolvens og gjeldsinndrivelse, (iii) utvikle et harmonisert annenhåndsmarked for misligholdte lån og (iv) legge til rette for en restrukturering av bankvesenet.

Det direktivet har separate avdelinger om kredittjenestefirmaer, kredittkjøpere og fremskyndet utenrettslig inndrivelse av pantesikkerhet. Sistnevnte del gjelder ikke for forbrukere.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen vil gjennomføring av direktivet i norsk rett medføre behov for endringer i bl.a. finansforetaksloven , finansavtaleloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven. Det tas derfor forbehold om stortingets samtykke.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen vil den kompetente myndigheten bli pålagt nye plikter knyttet til mottak av rapportering, konsesjonssaker og samarbeid med kompetente myndigheter i andre EØS-stater.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Direktivet antas å være EØS-relevant.

Dersom direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen vil gjennomføring av direktivet i norsk rett medføre behov for endringer i bl.a. finansforetaksloven, finansavtaleloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.