Pengemarkedsfondsforordningen: endrings- og utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/990 av 10. april 2018 om endring og utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 med hensyn til enkle, gjennomsiktige og standardiserte verdipapiriseringer (STS-verdipapiriseringer) og sertifikater med sikkerhet i eiendeler (ABCP), krav til eiendeler mottatt som del av omvendte gjenkjøpsavtaler og kredittkvalitetsvurderingsmetoder
Commission Delegated Regulation (EU) 2018/990 of 10 April 2018 amending and supplementing Regulation (EU) 2017/1131 of the European Parliament and of the Council with regard to simple, transparent and standardised (STS) securitisations and asset-backed commercial papers (ABCPs), requirements for assets received as part of reverse repurchase agreements and credit quality assessment methodologies
Norsk forskrift kunngjort 11.1.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.1.2023)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer pengemarkedsfondsforordningen ((EU) 2017/1131) slik at den inneholder en referanse til nye bestemmelser om enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS) og gjeldsbrev med sikkerhet i konkrete aktiva (ABCP'er) inntatt I forordning (EU) 2017/2402. I tillegg inneholder forordningen supplerende bestemmelser til pengemarkedsfondsforordningen med hensyn til krav til aktiva mottatt som ledd i omvendte tilbakekjøpsavtaler og kredittvurderingsmetoder.
Forordningen endrer artikkel 11(1) i pengemarkedsfondsforordningen. De øvrige bestemmelsene er utfyllende.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023. EØS-regler som svarer til forordningen er gjennomført i norsk rett ved endring i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Pengemarkedsfondsforordningen inneholder allerede svært detaljerte krav til hva som regnes som tillatte investeringer for pengemarkedsfond, sammensetning av porteføljen og krav til den kredittvurdering forvalter må gjøre. Formålet med pengemarkedsfondsforordningen er å styrke investorvernet særlig for å kunne møte store innløsningskrav og sikre fondenes rolle som finansieringskilde.
Det antas at kommisjonsforordningen i hovedsak ikke vil ha andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser enn de som allerede vil følge av hovedforordningen.
Sakkyndige instansers merknader
SU kapitalbevegelser og finansielle tjenester finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er behov for tekniske tilpasninger når det gjelder ikrafttredelsestidspunkt.
Status
Forordningen er vedtatt og trådte i kraft i EU 21. juli 2018, med unntak av artikkel 1 som trer i kraft 1. januar 2019.
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023 og gjennomført i norsk rett.
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer pengemarkedsfondsforordningen ((EU) 2017/1131) slik at den inneholder en referanse til nye bestemmelser om enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS) og gjeldsbrev med sikkerhet i konkrete aktiva (ABCP'er) inntatt I forordning (EU) 2017/2402. I tillegg inneholder forordningen supplerende bestemmelser til pengemarkedsfondsforordningen med hensyn til krav til aktiva mottatt som ledd i omvendte tilbakekjøpsavtaler og kredittvurderingsmetoder.
Forordningen endrer artikkel 11(1) i pengemarkedsfondsforordningen. De øvrige bestemmelsene er utfyllende.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023. EØS-regler som svarer til forordningen er gjennomført i norsk rett ved endring i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Pengemarkedsfondsforordningen inneholder allerede svært detaljerte krav til hva som regnes som tillatte investeringer for pengemarkedsfond, sammensetning av porteføljen og krav til den kredittvurdering forvalter må gjøre. Formålet med pengemarkedsfondsforordningen er å styrke investorvernet særlig for å kunne møte store innløsningskrav og sikre fondenes rolle som finansieringskilde.
Det antas at kommisjonsforordningen i hovedsak ikke vil ha andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser enn de som allerede vil følge av hovedforordningen.
Sakkyndige instansers merknader
SU kapitalbevegelser og finansielle tjenester finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er behov for tekniske tilpasninger når det gjelder ikrafttredelsestidspunkt.
Status
Forordningen er vedtatt og trådte i kraft i EU 21. juli 2018, med unntak av artikkel 1 som trer i kraft 1. januar 2019.
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023 og gjennomført i norsk rett.