BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.1.2020)

Sammendrag av innhold
Når prisen for drivstoff vises på fyllestasjoner skal det iht. Art. 7 (3) i direktiv 2014/94/EU gis informasjon om relevante enhetspriser for ulike drivstoff, særlig for naturgass og hydrogen. Kommisjonen er iht. samme artikkel gitt myndighet til å vedta felles metode for sammenlikning av enhetspris for alternative drivstoff for å legge til rette for at forbrukerne gis full prisinformasjon. På denne bakgrunn la Kommsjonen frem en gjennnomføringsforordning.

Hensikten med forordningen er å legge til rette for at forbrukere gis informasjon på drivstoff stasjoner som gjør det mulig å foreta en indikativ prissammenlikning mellom alternative drivstoff. Den indikative prissammenlikningen skal ta utgangspunkt i en sammensetning av personbilmodeller som etableres av medlemsstatene og som tar hensyn til vekt og motorstyrke, men som kan benytte ulike drivstoff. For prissammenlikning definerer metoden hvordan prisen på bensin, diesel og alternative drivstoff skal uttrykkes i den aktuelle valutaen pr 100 km. Utregningen skal inkludere følgende faktorer: a) Drivstofforbruket pr 100 km for kjøretøyet som oppgitt i kjøretøyets samsvarssertifikat i henhold til Art. 18 i direktiv 2007/46/EC. b) hvis aktuelt, drivstoff-forbruk pr 100 km fastsatt av medlemsstatene for biodrivstoff blandinger av bensin og diesel. c) markedsprisen pr enhet for de respektive drivstoff i den aktuelle valutaen i samsvar med direktiv 98/6/EC. Prisen pr 100 km uttrykkes som drivstoffpris for konvensjonelt drivstoff x drivstoff forbruk pr 100 km hvor prisen for konvensjonelt drivstoff er gjennomsnittsprisen foregående kvartal.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføringsforordningen er hjemlet i direktiv 2014/94 om infrastruktur for alternative drivstoff i transport, AFI-direktivet. AFI-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen og Samferdselsdepartementet jobber med gjennomføring i norsk rett, i form av en ny lov om alternative drivstoff i transport. Gjennomføringen av det overordnede direktivet må først ferdigstilles før denne gjennomføringsforordnngen gjennomføres i norsk rett. Siden denne gjennomføringsforordningen dreier seg om sammenlikning av priser på alternative drivstoff, vil den gjennomføres ved endring av prisopplysningsforskriften.

Prisinformasjon om diesel og bensin på "bensinstasjoner" er fastsatt i prisopplysningsforskriften med hjemmel i markedsføringsloven. Dette er en forskrift som gjelder alle næringsdrivende i Norge som selger varer og tjenester til forbruker. Kravet i prisopplysningsforskriften er at næringsdrivende skal opplyse om en vares salgspris og enhetspris slik at prisene lett kan ses. Salgsprisen og enhetsprisen skal oppgis like tydelig på eller i umiddelbar nærhet av varen. Prisinformasjonen iht. forordningen gjelder ikke bare prisen for selve varen, men også kvaliteten på varen ved at det skal opplyses om forbruket av det aktuelle drivstoffet pr 100 km for ulike bilmodeller.

Da prisopplysningsforskriften ligger under ansvarsområdet til Barne- og familiedepartementet, er Samferdselsdepartementet i dialog med dem om forskriftsendringen. Vi må komme tilbake til konkret utforming av innholdet i forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsforordningen vil medføre at det skal gis informasjon til forbrukerne om prisen på alternative drivstoff på "drivstoff stasjoner" (fuel stations) som gjør det mulig å sammenlikne prisen på alternative drivstoff på en relevant måte. Dette vil bety økte kostnader for firmaene som drifter stasjonene, men det er ikke foretatt noen beregninger av disse kostnadene da det foreløpig ikke foreligger grunnlagsinformasjon. Denne må innhentes fra bransjen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i SU Transport, som fant den EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Gjennomføringsforordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.

Prisinformasjon som gjør det mulig for forbrukerne å foreta sammenlikning av ulike alternative drivstoffer vil kun ha betydning for forbukere som har biler som kan benytte ulike typer drivstoffer. Det er pr. i dag sværtt få slike bilmodeller på det norske markedet, og dette vil trolig ikke endre seg vesentlig de nærmeste årene.

Alternative drivstoff følger definisjonen i AFI-direktivet Art. 1, som omfatter elektrisitet, hydrogen, biodrivstoffer, naturgass (CNG og LNG) og LGP. Forståelsen av kravet om å opplyse om prisen på alternative drivstoff er at dette vil gjelde på "drivstoff stasjoner" som tilbyr flere alternative drivstoff. I Norge blandes biodrivstoff med drivstoff basert på olje uten at forbruker gis informasjon om blandingsforhold eller pris for bio-andelen. Lading av el-biler foretas på egne ladepunnkter som er fysisk og økonomisk adskilt fra driften av bensinstasjoner. Også fylling av hydrogen foretas på egne stasjoner, som foreløpig utgjør et svært lite antall. Forordningen vil trolig først vil få betydning når ulike typer alternative drivstoffer selges fra samme fysiske sted med samme operatør og når antall biler som kan benytte ulike drivstoffer øker.

SD deltar for øvrig i Kommisjonens Alternative Fuels Infrastructure Committee (AFI-komiteen), der nasjonal implementering av denne forordningen diskuteres.

Jf. informasjon fra Kommisjonen i AFI-komiten er det ønskelig at beregningen av priser på alternative drivstoff foregår på samme måte i alle medlemsstatene. Imidlertid er ikke hensikten at forbrukerne skal kunne foreta en eksakt prissammenlikning, men det viktigste er å gi forbrukerne en indikasjon på prisen på ulike typer alternative drivstoff.

SD er også i kontakt med det finske Transportministeriet vedr. implementering av forordningen, siden finnene har utviklet en "app", som forbrukerne kan benytte for å sammenlikne priser på ulike alternative drivstoff. Dette er interessant også for Norge.
Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 17.05.2018

Rettsakten står på utkast til long list for møtet i EØS-komiteen 7. februar 2020.