BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.6.2019)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 17. mai 2018 fram del III av Mobilitetspakken. Mobilitetspakken inneholder blant annet et forslag til forordning om elektronisk frakttransportinformasjon (electronic freight transport information – eFTI).

Kommisjonen har analysert barrierene for digitalisering av myndighetspålagt dokumentasjon knyttet til godstransport i unionen. Analysen peker på at myndighetene i lav og varierende grad aksepterer elektronisk dokumentasjon fra. Dette skyldes fragmentert regelverk og administrative prosedyrer og fragmenterte og ikke samvirkende IT-systemer. Forordningen skal legge til rette for digital informasjonsutveksling i transportnæringen.

Forordningen bestemmer at myndighetene skal akseptere elektronisk dokumentasjon som oppfyllelse av dokumentasjonskrav bestemt i visse EU-regelverk angitt i vedlegg til forordningen.

Forslaget delegerer videre ansvar for å definere nærmere dataformater, funksjonalitet og tekniske funksjoner til kommisjonen.

Bedrifter som leverer dokumentasjon på elektronisk måte skal gjøre det gjennom å gi myndigheten maskinell tilgang til informasjonen som skal være plassert i sertifiserte plattformer operert av sertifiserte tjenesteleverandører.. Forslaget setter krav til eFTI-plattformer og tjenesteleverandører for å sikre blant annet integritet, tilgang og konfidensialitet. Medlemslandene skal etablere «conformity assessment bodies» som skal sertifisere eFTI-plattformer og tjenestetilbydere.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget omfatter dokumentasjons eller rapporteringsregler som settes av flere norske forskrifter og forordninger og som forvaltes av Statens vegvesen, Luftfartstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet. Det berørte regelverket synes å være forskrift om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen, yrkestransportforskriften, forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv, forskrift om landtransport av farlig gods, avfallsforskriften og grensekryssforordningen.

Forslaget er rettet inn mot at dokumentasjon eller informasjon skal kunne gis elektronisk som et alternativ til de måter som er i bruk i dag og ikke mot å endre innholdet i dokumentasjonspliktene. Prosessen fremover i Norge må involvere de aktuelle myndighetsorganene for å vurdere betydningen av forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Næringsaktører som skal oppgi dokumentasjon elektronisk slik det er foreslått må etablere eller tilpasse sine informasjonssystemer i tråd med forslaget. Samtidig vil disse næringsaktørene få en gevinst gjennom forenklet rapportering. Siden bruken av systemene vil være frivillig for næringsaktørene antar vi at kun de som vil oppnå en gevinst ved å bruke disse vil investere i eFTI-plattformer. Det er for tidlig å anslå kostnader ved slike investeringer nå.

Introduksjonsteksten til forslaget oppgir kostnadene ved godkjenning av eFTI-plattformer og tjenesteleverandører til 251MEUR samlet i over unionen. Mest trolig må kostnadene ved akkreditering må bæres av næringsaktørene.

De berørte myndigheter i Norge som skal motta informasjonen elektronisk som foreslått må tilpasse sine systemer. Tekniske og funksjonelle spesifikasjoner er ikke klare. Det er derfor vanskelig å tallfeste kostnadene for dette nå.

Sakkyndige instansers merknader
Kystverket sendte forslaget på høring til Tolldirektoratet, Vegdirektoratet, Luftfartstilsynet, DSB, Miljødirektoratet og Jernbanedirektoratet. Følgende har avgitt sine kommentarer:

Tolldirektoratet er positive til et nytt rammeverk for å fremme bruk av elektronisk frakttransport informasjon/dokumentasjon. Tolldirektoratet peker på at det er opplagt at det vil påløpe betydelige kostnader knyttet til utvikling og anskaffelser av løsninger hos begge parter, og mener videre at det er viktig å opprettholde ordningen med at det er næringslivsaktørene som skal være ansvarlige for å gjøre informasjon tilgjengelige for myndighetene (dvs. deklarere/melde/fremlegge) og ikke at myndighetene selv må oppsøke informasjon.

Vegdirektoratet er positive til forslaget. Ved bruk av elektronisk frakttransportinformasjon vil det være lettere å validere fraktdokumentene. At bruk av elektronisk frakttransportinformasjon ikke er obligatorisk sees på som en svakhet ved forslaget. Vegdirektoratet peker på at forslaget vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser for Statens vegvesen.

Jernbanedirektoratet ser ingen negative konsekvenser for jernbanesektoren ved innføring av denne ordningen.

Miljødirektoratet er svært positive til at frakttransportinformasjon på sikt kan bli elektronisk, og at det også kan gjøre dokumentasjon knyttet til eksport og import av avfall enklere.

Luftfartstilsynet stiller seg positive til det som fremgår av innholdet i forslaget, men viser til at endringene kan medføre utgifter både for myndighetene og aktørene. Luftfartstilsynet forventer at de systemer som skal ivareta elektronisk frakttransportinformasjon er tilstrekkelig sikret slik at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Hva angår forsendelser av farlig gods er Luftfartstilsynet særlig opptatt av at informasjon om transport av forsvarsmateriell med sivile luftfartøy (forsendelser av våpen, ammunisjon, missiler osv.) ikke kommer på avveie. Det samme gjelder forsendelser av annen type farlig gods (for eksempel kjemikalier, radioaktive stoffer mv.) som Luftfartstilsynet gir spesialtillatelse til. Opplysninger tilknyttet slike forsendelser unntar vi fra offentlighet med hjemmel i offl. § 24 tredje ledd første punktum.

Vurdering
Slik forslaget er presentert anses det som EØS-relevant og akseptabelt. Høringsinstansene som har uttalt seg er i all hovedsak postive til forslaget. Både de rettslige og de økonomsike konsekevensene må imildertid utredes nærmere. 

Status
Det forventes at Rådet vil vedta sin posisjon under transportrådsmøtet som skal avholdes 6. juni 2019. Rådet må da avgjøre om det skal igangsettes trepartsforhandlinger med Parlamentet. Hvis disse forhandlingene er vellykkede, vil forslaget kunne avsluttes med en såkalt tidlig annengangslesningsavtale. Dette ville kreve kompromiss mellom Parlamentet og Rådet. Hvis trilogiforhandlingene mislyktes, eller hvis Rådet bestemmer seg for ikke å innlede trepartsforhandlinger, vil forslaget gå til full annengangslesning. Dersom det ikke oppnås enighet i Rådet, kan forslaget forbli uendret i Rådet på ubestemt tid til et fremtidig formannskap kan oppnå enighet eller Kommisjonen beslutter å trekke opp forslaget.