Emballasjedirektivet: gjennomføringsbestemmelser om beregningsmetode for forbruk av plastbæreposer
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/896 av 19. juni 2018 om metodologi for å beregne årlig konsum av lettvekts plastbæreposer, og om endring av vedtak 2005/27/EF
Commission Implementing Decision (EU) 2018/896 of 19 June 2018 laying down the methodology for the calculation of the annual consumption of lightweight plastic carrier bags and amending Decision 2005/270/EC
EØS-komitebeslutning 23.10.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.5.2020)
Beskrivelse
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/896 fastsetter metode for å beregne mengden plastbæreposer satt på markedet.
Rettsakten følger av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/720 om bruk av plastbæreposer, som pålegger medlemslandene å oppnå en vedvarende reduksjon i bruken av lette plastbæreposer. Dette skal blant annet føre til redusert forsøpling og marin forsøpling. I direktivet defineres lettvekts plastbæreposer som plastbæreposer med en veggtykkelse på under 50 mikrometer (µm). Plastbæreposer med en veggtykkelse under 15 µm kan likevel unntas fra nasjonale virkemidler/reduksjonsmål.
Rettsakten (EU) 2018/896 gir føringer for nasjonal rapportering på direktivet om bruk av plastbæreposer, og rapportering fra næringslivet til myndigheter. I den årlige rapporteringen skal alle plastbæreposer med veggtykkelse opp til 50 µm omfattes av den årlige rapporteringen. Rettsakten skal bidra til at medlemslandene når de fastsatte reduksjonsmålene, gjennomfører regelverket og rapporterer entydig.
Sammendrag av innhold
Beregningen av årlig forbruk av lettvekts plastbæreposer kan skje på to måter, enten ved å rapportere på antall eller vekt.
Ved rapportering av antall skal medlemslandene enten rapportere
1. totalt antall lettvekts plastbæreposer satt på det nasjonale markedet, eller
2. summen av
1. antall lettvekts plastbæreposer innrapportert fra aktører i markedet, beregnet på grunnlag av inntekter fra skatter, avgifter eller gebyrer som forbrukeren betaler per plastbærepose, og
2. antall lettvekts plastbæreposer som settes på det nasjonale markedet og som er unntatt fra disse skattene, avgiftene eller gebyrene.
Ved rapportering av mengde i vekt skal medlemslandene enten rapportere
1. den totale vekten av lettvekts plastbæreposer satt på det nasjonale markedet, eller
2. summen av
1. vekten på lettvekts plastbæreposer innrapportert fra aktører i markedet, beregnet på grunnlag av inntekter fra skatter, avgifter eller gebyrer som forbrukeren betaler per plastbærepose, og
2. vekten på lettvekts plastbæreposer som settes på det nasjonale markedet og som er unntatt fra disse skattene, avgiftene eller gebyrene.
Begge metoder forutsetter rapportering hvert kalenderår. Medlemslandene er ikke pålagt å skille mellom lettvekts plastbæreposer med veggtykkelse over og under 15 µm, men gjennomføringsrettsakten åpner for frivillig rapportering fordelt på disse kategoriene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføringsrettsakten gir behov for å endre avfallsforskriften kapittel 7 om emballasjeavfall.
Miljødirektoratet har hatt på høring endringer i avfallsforskriften 7 for å ivareta kravene i rettsakten (høringsfrist utløp 28. april 2021). Forslaget innebærer krav til returselskap for plastemballasje om rapportering på antall plastbæreposer fordelt på tykkelse over og under 15 µm. Miljødirektoratet arbeider med oppsummering av høringen og endeling anbefaling til Klima- og miljødepartementet (frist 20. juni 2021).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet har siden 2020 bedt returselskapene rapportere på antall poser deres medlemmene har satt på markedet, fordelt på over/under 15my i tråd med gjennomføringsrettsakten. Returselskapene har derfor i april 2021 rapportert på 2020-tall ihht. rettsakten.
En tydelig forskriftshjemmel for rapporteringskrav til returselskapene, som har vært på høring, vil sikre datagrunnlag til den årlige rapporteringen etter direktivet.
Selve rapporteringsforpliktelsen følger av direktivet, og gjennomføringsrettsakten i seg selv vil ikke medføre administrative kostnader av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2015/720 om bruk av plastbæreposer er innlemmet i EØS-avtalen, og det har vært tett dialog med sakkyndige instanser i dette arbeidet. Forslaget til rapporteringskrav i avfallsforskriften kapittel 7 har vært på høring.
Vurdering
Norge vil kunne rapportere etter de nye rapporteringsforpliktelsene.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Gjennomføringsrettsakten er publisert i Official Journal OJ L 160/10 25.6.2018. Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel av EØS/EFTA-statene, og vil innlemmes i EØS-avtalen.
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø ved skriftelig prosedyre (posisjonsnotat ble sendt ut for innspill/merknader 06.09.18 med svarfrist 13.09.18).
Beskrivelse
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/896 fastsetter metode for å beregne mengden plastbæreposer satt på markedet.
Rettsakten følger av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/720 om bruk av plastbæreposer, som pålegger medlemslandene å oppnå en vedvarende reduksjon i bruken av lette plastbæreposer. Dette skal blant annet føre til redusert forsøpling og marin forsøpling. I direktivet defineres lettvekts plastbæreposer som plastbæreposer med en veggtykkelse på under 50 mikrometer (µm). Plastbæreposer med en veggtykkelse under 15 µm kan likevel unntas fra nasjonale virkemidler/reduksjonsmål.
Rettsakten (EU) 2018/896 gir føringer for nasjonal rapportering på direktivet om bruk av plastbæreposer, og rapportering fra næringslivet til myndigheter. I den årlige rapporteringen skal alle plastbæreposer med veggtykkelse opp til 50 µm omfattes av den årlige rapporteringen. Rettsakten skal bidra til at medlemslandene når de fastsatte reduksjonsmålene, gjennomfører regelverket og rapporterer entydig.
Sammendrag av innhold
Beregningen av årlig forbruk av lettvekts plastbæreposer kan skje på to måter, enten ved å rapportere på antall eller vekt.
Ved rapportering av antall skal medlemslandene enten rapportere
1. totalt antall lettvekts plastbæreposer satt på det nasjonale markedet, eller
2. summen av
1. antall lettvekts plastbæreposer innrapportert fra aktører i markedet, beregnet på grunnlag av inntekter fra skatter, avgifter eller gebyrer som forbrukeren betaler per plastbærepose, og
2. antall lettvekts plastbæreposer som settes på det nasjonale markedet og som er unntatt fra disse skattene, avgiftene eller gebyrene.
Ved rapportering av mengde i vekt skal medlemslandene enten rapportere
1. den totale vekten av lettvekts plastbæreposer satt på det nasjonale markedet, eller
2. summen av
1. vekten på lettvekts plastbæreposer innrapportert fra aktører i markedet, beregnet på grunnlag av inntekter fra skatter, avgifter eller gebyrer som forbrukeren betaler per plastbærepose, og
2. vekten på lettvekts plastbæreposer som settes på det nasjonale markedet og som er unntatt fra disse skattene, avgiftene eller gebyrene.
Begge metoder forutsetter rapportering hvert kalenderår. Medlemslandene er ikke pålagt å skille mellom lettvekts plastbæreposer med veggtykkelse over og under 15 µm, men gjennomføringsrettsakten åpner for frivillig rapportering fordelt på disse kategoriene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføringsrettsakten gir behov for å endre avfallsforskriften kapittel 7 om emballasjeavfall.
Miljødirektoratet har hatt på høring endringer i avfallsforskriften 7 for å ivareta kravene i rettsakten (høringsfrist utløp 28. april 2021). Forslaget innebærer krav til returselskap for plastemballasje om rapportering på antall plastbæreposer fordelt på tykkelse over og under 15 µm. Miljødirektoratet arbeider med oppsummering av høringen og endeling anbefaling til Klima- og miljødepartementet (frist 20. juni 2021).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet har siden 2020 bedt returselskapene rapportere på antall poser deres medlemmene har satt på markedet, fordelt på over/under 15my i tråd med gjennomføringsrettsakten. Returselskapene har derfor i april 2021 rapportert på 2020-tall ihht. rettsakten.
En tydelig forskriftshjemmel for rapporteringskrav til returselskapene, som har vært på høring, vil sikre datagrunnlag til den årlige rapporteringen etter direktivet.
Selve rapporteringsforpliktelsen følger av direktivet, og gjennomføringsrettsakten i seg selv vil ikke medføre administrative kostnader av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2015/720 om bruk av plastbæreposer er innlemmet i EØS-avtalen, og det har vært tett dialog med sakkyndige instanser i dette arbeidet. Forslaget til rapporteringskrav i avfallsforskriften kapittel 7 har vært på høring.
Vurdering
Norge vil kunne rapportere etter de nye rapporteringsforpliktelsene.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Gjennomføringsrettsakten er publisert i Official Journal OJ L 160/10 25.6.2018. Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel av EØS/EFTA-statene, og vil innlemmes i EØS-avtalen.
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø ved skriftelig prosedyre (posisjonsnotat ble sendt ut for innspill/merknader 06.09.18 med svarfrist 13.09.18).