Energimerking av lyskilder (revisjon)
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2015 av 11. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 med omsyn til energimerking av lyskjelder og om oppheving av delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 874/2012
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/2015 of 11 March 2019 supplementing Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council with regard to energy labelling of light sources and repealing Commission Delegated Regulation (EU) No 874/2012
Norsk forskrift kunngjort 31.3.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2021)
Denne saken er knyttet til rammeforordningen (2017/1369) for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Forordningen omfatter lyskilder og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369. Forordningen erstatter gjeldende forordning nr 874/2012 om energimerking av elektriske lamper og lysarmaturer og som er gjennomført i Norge med energimerkeforskriften for produkter. Virkeområdet for den reviderte forordningen er lyskilder med eller uten integrert forkoplingsutstyr. Kravene gjelder også for lyskilder som bringes i omsetning som del av et annet produkt. Lysarmaturer omfattes ikke lenger av energimerkekrav.
EU-kommisjonen har beregnet summen av besparelsene i strømforbruk fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for lyskilder til 41,9 TWh/år i EU i 2030.
Forordningen pålegger plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer.
Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen. Leverandør skal også gjøre tilgjengelig, på forhandlers forespørsel, trykte etiketter som kan limes på produktet for å reskalere det.
Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.
Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger
Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest fem år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden vil trolig inngå i de fleste kommende forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.
• Virkningsdato for energimerkeforordningen er 1. september 2021.
• Imidlertid vil kravet om å registrere informasjonen på produktdatabladet i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL) ha virkning fra 1. mai 2021.
• Kravene om energimerking av lysarmaturer, som beskrevet i forordning nr. 874/2012, oppheves på den dato forordningen trer i kraft.
Merknader
Hovedrettsakten som er en rammerettsakt – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning for energimerkeordningen for produkter er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter). Energimerkeforskriften for produkter trådte i kraft 01.06.2013.
Rettslige konsekvenser
Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i forbrukermerkeloven. Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU-kommisjonen har beregnet summen av besparelsene i strømforbruk fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for lyskilder til 41,9 TWh/år i EU i 2030.
For leverandører og forhandlere vil kravet om å erstatte energietikettene med nye etiketter for lyskilder, kunne medføre en økonomisk og administrativ byrde for foretaket.
For produsenter, kan de nye kravene knyttet til registrering av produktinformasjon i en produktdatabase ha økonomiske konsekvenser.
Det nye regelverket fjerner kravet om energimerking av armaturer. Ifølge EU-kommisjonen, tar denne endringen bort en administrativ byrde for produsenter av armaturer.
Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer ilegges nye plikter. De må tilrettelegge for visning av energietikett og produktdatablad på plattformer og informere forhandler om dennes plikt til å vise etikett og datablad. Dette kan medføre noen ekstra kostnader, men det antas at de er beskjedne.
På EU-nivå er det lagt til grunn at de administrative kostnadene er lavere enn de forventede fordelene med det nye regelverket.
For NVE vil gjennomføringen av den reviderte forordningen ikke medføre vesentlige økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn og informasjon om regelverket.
NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE publiserte en nyhet på sine hjemmesider den 26. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien.
Den 24. november 2017 og den 19. november 2018 ble utkast til forordning lagt ut på høring på NVEs nettsider. NVE mottok ingen høringsinnspill.
I høringen om forskriftsendring i forbindelse med gjennomføring av forordningen i Norge, kom det inn en høringsuttalelse fra en norsk aktør.
• Nemko støtter innføringen av EUs 5 nye forordninger i Norge som skissert i høringsutkastet. Nemko skriver videre at tre av områdene, lys, motorer og transformatorer er de viktigste med hensyn på CO2 reduksjon fra elektrisitetsproduksjon i Europa. For å nå de ambisiøse mål for CO2 kutt fram mot 2030 er det viktig at Norge så langt som mulig følger innføringsdatoer som fastlagt for EU. Vi ser at det legges opp til dette. For at disse nye forordningene skal gi ønsket klimaeffekt og bygge opp om sirkulærøkonomi vil det påhvile myndigheter en tyngre informasjonsjobb. Nye begreper skal innlæres av forbrukere, og bransjer skal lære energi- og klimakonsekvenser av sensorstyringer, «app-styring» og materialvalg. Dette er arbeid som Nemko støtter.
Lyskilder er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (21.05.2019).
Rettsakten ble vedtatt av EU den 11. mars 2019.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19. mars 2021.
Rettsakten ble gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter 26. mars 2021.
Denne saken er knyttet til rammeforordningen (2017/1369) for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Forordningen omfatter lyskilder og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369. Forordningen erstatter gjeldende forordning nr 874/2012 om energimerking av elektriske lamper og lysarmaturer og som er gjennomført i Norge med energimerkeforskriften for produkter. Virkeområdet for den reviderte forordningen er lyskilder med eller uten integrert forkoplingsutstyr. Kravene gjelder også for lyskilder som bringes i omsetning som del av et annet produkt. Lysarmaturer omfattes ikke lenger av energimerkekrav.
EU-kommisjonen har beregnet summen av besparelsene i strømforbruk fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for lyskilder til 41,9 TWh/år i EU i 2030.
Forordningen pålegger plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer.
Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen. Leverandør skal også gjøre tilgjengelig, på forhandlers forespørsel, trykte etiketter som kan limes på produktet for å reskalere det.
Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.
Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger
Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest fem år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden vil trolig inngå i de fleste kommende forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.
• Virkningsdato for energimerkeforordningen er 1. september 2021.
• Imidlertid vil kravet om å registrere informasjonen på produktdatabladet i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL) ha virkning fra 1. mai 2021.
• Kravene om energimerking av lysarmaturer, som beskrevet i forordning nr. 874/2012, oppheves på den dato forordningen trer i kraft.
Merknader
Hovedrettsakten som er en rammerettsakt – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning for energimerkeordningen for produkter er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter). Energimerkeforskriften for produkter trådte i kraft 01.06.2013.
Rettslige konsekvenser
Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i forbrukermerkeloven. Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU-kommisjonen har beregnet summen av besparelsene i strømforbruk fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for lyskilder til 41,9 TWh/år i EU i 2030.
For leverandører og forhandlere vil kravet om å erstatte energietikettene med nye etiketter for lyskilder, kunne medføre en økonomisk og administrativ byrde for foretaket.
For produsenter, kan de nye kravene knyttet til registrering av produktinformasjon i en produktdatabase ha økonomiske konsekvenser.
Det nye regelverket fjerner kravet om energimerking av armaturer. Ifølge EU-kommisjonen, tar denne endringen bort en administrativ byrde for produsenter av armaturer.
Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer ilegges nye plikter. De må tilrettelegge for visning av energietikett og produktdatablad på plattformer og informere forhandler om dennes plikt til å vise etikett og datablad. Dette kan medføre noen ekstra kostnader, men det antas at de er beskjedne.
På EU-nivå er det lagt til grunn at de administrative kostnadene er lavere enn de forventede fordelene med det nye regelverket.
For NVE vil gjennomføringen av den reviderte forordningen ikke medføre vesentlige økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn og informasjon om regelverket.
NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE publiserte en nyhet på sine hjemmesider den 26. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien.
Den 24. november 2017 og den 19. november 2018 ble utkast til forordning lagt ut på høring på NVEs nettsider. NVE mottok ingen høringsinnspill.
I høringen om forskriftsendring i forbindelse med gjennomføring av forordningen i Norge, kom det inn en høringsuttalelse fra en norsk aktør.
• Nemko støtter innføringen av EUs 5 nye forordninger i Norge som skissert i høringsutkastet. Nemko skriver videre at tre av områdene, lys, motorer og transformatorer er de viktigste med hensyn på CO2 reduksjon fra elektrisitetsproduksjon i Europa. For å nå de ambisiøse mål for CO2 kutt fram mot 2030 er det viktig at Norge så langt som mulig følger innføringsdatoer som fastlagt for EU. Vi ser at det legges opp til dette. For at disse nye forordningene skal gi ønsket klimaeffekt og bygge opp om sirkulærøkonomi vil det påhvile myndigheter en tyngre informasjonsjobb. Nye begreper skal innlæres av forbrukere, og bransjer skal lære energi- og klimakonsekvenser av sensorstyringer, «app-styring» og materialvalg. Dette er arbeid som Nemko støtter.
Lyskilder er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (21.05.2019).
Rettsakten ble vedtatt av EU den 11. mars 2019.
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19. mars 2021.
Rettsakten ble gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter 26. mars 2021.