Typegodkjenningsforordningen for kjøretøyer: bestemmelser om Storbritannia i forbindelse med brexit
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/26 av 8. januar 2019 om utfylling av EU-lovgivningen om typegodkjenning med hensyn til Storbritannias uttreden av Unionen
Regulation (EU) 2019/26 of the European Parliament and of the Council of 8 January 2019 complementing EU type-approval legislation with regard to the withdrawal of the United Kingdom from the Union
Norsk forskrift kunngjort 24.5.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.5.2019)
Sammendrag av innhold
Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (heretter "DFK") trer etter planen ut av EU den 30. mars 2019. I den forbindelse vil all EU/EØS-rett opphøre å gjelde for DFK, som blir å betrakte som et tredjeland. Dette innebærer at en rekke produkter som har typegodkjenninger fra DFK ikke lenger vil være gyldige.
Forordning (EU) 2019/26 beskriver nærmere de konsekvenser uttredelsen får for EU-typegodkjenningslovgivningen, og berører konkret:
• direktiv 2007/46/EF som gjelder bil- og tilhenger til bil,
• forordning (EU) nr. 168/2013 som gjelder to- og trehjulede kjøretøy samt quadrisykler,
• forordning (EU) nr. 167/2013 som gjelder landbruks- og skogsbrukskjøretøyer og.
Forordningens artikkel 3 inneholder definisjoner av typegodkjenningsmyndighet og EU-godkjenninger
• EU-typegodkjenningsmyndighet; typegodkjenningsmyndighet i en annen medlemsstat enn DFK.
• UK-typegodkjenning; EU-typegodkjenning utstedt av en typegodkjenningsmyndighet i DFK.
• EU-typegodkjenning; EU-typegodkjenning utstedt av en EU-typegodkjenningsmyndighet.
Som følge av uttredelsen opphører DFK å være EU-typegodkjenningsmyndighet, og kan derfor ikke følge opp de forpliktelser som er fastsatt i forbindelse med typegodkjenning. Fabrikanter som tidligere har fått godkjenninger i DFK må søke om nye godkjenninger annet steds i EU. Dette vil også gjelde for produkter som er i produksjon.
Forordningen peker på at situasjonen som oppstår blir krevende og skaper rettsusikkerhet for berørte produkter og fabrikanter, og trekker særlig frem følgende forhold som må avklares:
• Dagens typegodkjenningsbestemmelser tillater ikke fornyet godkjenning av typer som allerede er godkjent av en annen myndighet. Det er heller ikke mulig for andre enn opprinnelig godkjenningsmyndighet å endre en godkjenning
• En typegodkjenningsmyndighet kan kun akseptere prøverapporter fra tekniske instanser som dens respektive medlemsstat på forhånd har utpekt og meddelt Kommisjonen
• Gjeldende prinsipp er at et produkt kun kan godkjennes etter de krav som gjelder nye typer (i motsetning til nye kjøretøy)
• Når DFK ikke lenger er EU-typegodkjenningsmyndighet, så kan de ikke ivareta sine typegodkjenningsforpliktelser (eks. sikre at produkter overholder typegodkjenningskrav, og kan heller ikke tilbakekalle produkter som utgjør sikkerhets-/miljørisiko).
Mot dette bakteppet anser Kommisjonen det er behov målrettede tiltak ved midlertidig å endre eksisterende regler. Forordningen skal legge til rette for at berørte fabrikanter kan oppnå nye EU-godkjenninger som erstatning for deres eksisterende produkter godkjent i DFK. Forordningens hovedpunkter (innhold) er som følger:
• Berørte fabrikanter (som har godkjenninger fra DFK) skal kunne søke en annen typegodkjenningsmyndighet om nye godkjenninger for eksisterende typer
• De tekniske underlagene som ble lagt til grunn ved typegodkjenning i DFK kan brukes selv om den nye typegodkjenningsmyndigheten ikke har utpekt den tekniske prøveinstansen som har utstedt prøverapportene. Typegodkjenningsmyndigheten kan likevel kreve nye tester dersom de finner det nødvendig. Eventuelle nye tester skal det foretas av en teknisk prøveinstans som er utpekt av den godkjennende myndigheten.
• Slike godkjenninger skal kunne gis hvis kravene til slike kjøretøy, systemer, komponenter og tekniske enheter er oppfylt (snarere enn for nye typer)
• Tiltak for å finne nye typegodkjenningsmyndigheter for de produkter som allerede er på markedet. Dette skal sikre at alle produkter har en ansvarlig myndighet som kan kontrollere, ev tilbakekalle produktene
For øvrig skal typegodkjenningen ha et typegodkjenningsnummer fra det landet som har utstedt godkjenningen. I anmerkningsfeltet på typegodkjenningen for kjøretøy skal det fremkomme "tidligere typegodkjent som" med henvising til typegodkjenningen som er utstedt av DFK. For systemer og komponenter eller separate tekniske enheter skal det i anmerkningsrubrikken fremkomme "tidligere typegodkjent og merket som" med henvisning til merkingen som ble tildelt i forbindelse med typegodkjenningen fra DFK.
Den "nye" EU-typegodkjenning gjelder fra utstedelsesdato dersom det ikke er angitt en senere dato. Når den nye EU-typegodkjenningen trer i kraft vil typegodkjenning fra DFK bli ugyldig. Godkjenningsmyndigheten som har utstedt den nye godkjenningen skal ivareta alle forpliktelser knyttet til kjøretøy, komponenter eller separate tekniske enheter som er utstedt på grunnlag av DFK sin EU-typegodkjenning. Likevel overtas ikke ansvaret for eventuelle feil som kan tilbakeføres til utstedelse av typegodkjenninger fra DFK.
Merknader
EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 114.
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området:
Rettsaktene som blir endret av denne forordningen er implementert i hhv bil-, traktor- og motorsykkelforskriften.
Norsk gjennomføring
Forordningen vil bli implementert i Norge ved en henvisning i hhv bil-, traktor- og motorsykkelforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Vegdirektoratet vil få noe merarbeid med innlegging og behandling av nye typegodkjenninger som erstatter tidligere typegodkjenninger fra DFK.
Forordningen antas for øvrig ikke å få særlige økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk forskrift. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Vurdering
For Norge vil denne forordningen ikke få noe betydning for kjøretøy som har EU-typegodkjenning, ettersom fabrikantene vil kunne få fornyet typegodkjenningen i et annet EU-land.
Forordningen omfatter ikke enkeltgodkjenninger og uten andre avtaler vil kjøretøy som er godkjent i DFK ved Brexit betraktes som et kjøretøy fra tredjeland. Det er svært begrenset med enkeltgodkjenninger av bil og tilhenger til bil fra DFK men det er en del traktorer som blir sideimportert. Disse vil få ekstra krav blant annet til dokumentasjon, ettersom bestemmelser om forenklet dokumentasjons-/godkjenningsprosedyre for kjøretøy fra EØS i forskriften § 10-6 ikke vil gjelde.
Forordningen vurderes å være akseptabel og relevant for Norge.
Status
Forordningen ble vedtatt den 8. januar 2019, og kom til anvendelse i EU 13. januar 2019.
Forordningen ble sendt på nasjonal høring i januar 2019.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 8. mai 2019, beslutning nr. 110/2019. Endringsforskrift ble vedtatt den 23. mai 2019, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (heretter "DFK") trer etter planen ut av EU den 30. mars 2019. I den forbindelse vil all EU/EØS-rett opphøre å gjelde for DFK, som blir å betrakte som et tredjeland. Dette innebærer at en rekke produkter som har typegodkjenninger fra DFK ikke lenger vil være gyldige.
Forordning (EU) 2019/26 beskriver nærmere de konsekvenser uttredelsen får for EU-typegodkjenningslovgivningen, og berører konkret:
• direktiv 2007/46/EF som gjelder bil- og tilhenger til bil,
• forordning (EU) nr. 168/2013 som gjelder to- og trehjulede kjøretøy samt quadrisykler,
• forordning (EU) nr. 167/2013 som gjelder landbruks- og skogsbrukskjøretøyer og.
Forordningens artikkel 3 inneholder definisjoner av typegodkjenningsmyndighet og EU-godkjenninger
• EU-typegodkjenningsmyndighet; typegodkjenningsmyndighet i en annen medlemsstat enn DFK.
• UK-typegodkjenning; EU-typegodkjenning utstedt av en typegodkjenningsmyndighet i DFK.
• EU-typegodkjenning; EU-typegodkjenning utstedt av en EU-typegodkjenningsmyndighet.
Som følge av uttredelsen opphører DFK å være EU-typegodkjenningsmyndighet, og kan derfor ikke følge opp de forpliktelser som er fastsatt i forbindelse med typegodkjenning. Fabrikanter som tidligere har fått godkjenninger i DFK må søke om nye godkjenninger annet steds i EU. Dette vil også gjelde for produkter som er i produksjon.
Forordningen peker på at situasjonen som oppstår blir krevende og skaper rettsusikkerhet for berørte produkter og fabrikanter, og trekker særlig frem følgende forhold som må avklares:
• Dagens typegodkjenningsbestemmelser tillater ikke fornyet godkjenning av typer som allerede er godkjent av en annen myndighet. Det er heller ikke mulig for andre enn opprinnelig godkjenningsmyndighet å endre en godkjenning
• En typegodkjenningsmyndighet kan kun akseptere prøverapporter fra tekniske instanser som dens respektive medlemsstat på forhånd har utpekt og meddelt Kommisjonen
• Gjeldende prinsipp er at et produkt kun kan godkjennes etter de krav som gjelder nye typer (i motsetning til nye kjøretøy)
• Når DFK ikke lenger er EU-typegodkjenningsmyndighet, så kan de ikke ivareta sine typegodkjenningsforpliktelser (eks. sikre at produkter overholder typegodkjenningskrav, og kan heller ikke tilbakekalle produkter som utgjør sikkerhets-/miljørisiko).
Mot dette bakteppet anser Kommisjonen det er behov målrettede tiltak ved midlertidig å endre eksisterende regler. Forordningen skal legge til rette for at berørte fabrikanter kan oppnå nye EU-godkjenninger som erstatning for deres eksisterende produkter godkjent i DFK. Forordningens hovedpunkter (innhold) er som følger:
• Berørte fabrikanter (som har godkjenninger fra DFK) skal kunne søke en annen typegodkjenningsmyndighet om nye godkjenninger for eksisterende typer
• De tekniske underlagene som ble lagt til grunn ved typegodkjenning i DFK kan brukes selv om den nye typegodkjenningsmyndigheten ikke har utpekt den tekniske prøveinstansen som har utstedt prøverapportene. Typegodkjenningsmyndigheten kan likevel kreve nye tester dersom de finner det nødvendig. Eventuelle nye tester skal det foretas av en teknisk prøveinstans som er utpekt av den godkjennende myndigheten.
• Slike godkjenninger skal kunne gis hvis kravene til slike kjøretøy, systemer, komponenter og tekniske enheter er oppfylt (snarere enn for nye typer)
• Tiltak for å finne nye typegodkjenningsmyndigheter for de produkter som allerede er på markedet. Dette skal sikre at alle produkter har en ansvarlig myndighet som kan kontrollere, ev tilbakekalle produktene
For øvrig skal typegodkjenningen ha et typegodkjenningsnummer fra det landet som har utstedt godkjenningen. I anmerkningsfeltet på typegodkjenningen for kjøretøy skal det fremkomme "tidligere typegodkjent som" med henvising til typegodkjenningen som er utstedt av DFK. For systemer og komponenter eller separate tekniske enheter skal det i anmerkningsrubrikken fremkomme "tidligere typegodkjent og merket som" med henvisning til merkingen som ble tildelt i forbindelse med typegodkjenningen fra DFK.
Den "nye" EU-typegodkjenning gjelder fra utstedelsesdato dersom det ikke er angitt en senere dato. Når den nye EU-typegodkjenningen trer i kraft vil typegodkjenning fra DFK bli ugyldig. Godkjenningsmyndigheten som har utstedt den nye godkjenningen skal ivareta alle forpliktelser knyttet til kjøretøy, komponenter eller separate tekniske enheter som er utstedt på grunnlag av DFK sin EU-typegodkjenning. Likevel overtas ikke ansvaret for eventuelle feil som kan tilbakeføres til utstedelse av typegodkjenninger fra DFK.
Merknader
EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 114.
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området:
Rettsaktene som blir endret av denne forordningen er implementert i hhv bil-, traktor- og motorsykkelforskriften.
Norsk gjennomføring
Forordningen vil bli implementert i Norge ved en henvisning i hhv bil-, traktor- og motorsykkelforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Vegdirektoratet vil få noe merarbeid med innlegging og behandling av nye typegodkjenninger som erstatter tidligere typegodkjenninger fra DFK.
Forordningen antas for øvrig ikke å få særlige økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk forskrift. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Vurdering
For Norge vil denne forordningen ikke få noe betydning for kjøretøy som har EU-typegodkjenning, ettersom fabrikantene vil kunne få fornyet typegodkjenningen i et annet EU-land.
Forordningen omfatter ikke enkeltgodkjenninger og uten andre avtaler vil kjøretøy som er godkjent i DFK ved Brexit betraktes som et kjøretøy fra tredjeland. Det er svært begrenset med enkeltgodkjenninger av bil og tilhenger til bil fra DFK men det er en del traktorer som blir sideimportert. Disse vil få ekstra krav blant annet til dokumentasjon, ettersom bestemmelser om forenklet dokumentasjons-/godkjenningsprosedyre for kjøretøy fra EØS i forskriften § 10-6 ikke vil gjelde.
Forordningen vurderes å være akseptabel og relevant for Norge.
Status
Forordningen ble vedtatt den 8. januar 2019, og kom til anvendelse i EU 13. januar 2019.
Forordningen ble sendt på nasjonal høring i januar 2019.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 8. mai 2019, beslutning nr. 110/2019. Endringsforskrift ble vedtatt den 23. mai 2019, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.