Soliditetskrav til banker og verdipapirforetak: utfyllende bestemmelser om krav til likviditetsreserve for kredittinstitusjoner
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1620 av 13. juli 2018 om endring av delegert forordning (EU) 2015/61 om utfylling av forordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til krav til likviditetsreserve for kredittinstitusjoner
Commission Delegated Regulation (EU)2018/1620 of 13 July 2018 amending Delegated Regulation (EU) 2015/61 to supplement Regulation (EU) No 575/2013 of the European Parliament and the Council with regard to liquidity coverage requirement for credit institutions
EØS-komitebeslutningen trer i kraft 12.7.2022 som følge av ratifisering av Liechtenstein 11.7.2022 av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.1.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder visse begrensede endringer av minstekravet til likviditetsreserve (LCR). Den viktigste endringen er tilpasningen av beregning av forventede utbetalinger og innbetalinger for gjenkjøpsavtaler, omvendte gjenkjøpsavtaler og sikrede swaptransaksjoner til de internasjonale likviditetsstandardene i Basel III. Andre endringer er behandlingen av visse reserver hos sentralbanker i tredjeland, unntak fra minstekravet til emisjonsvolum for visse likvide aktiva fra ikke-EU-land og nye kriterier om enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS-verdipapirisering).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil kunne innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett etter at CRR og forordning 2015/61 er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen vil gjennomføres i norsk rett ved inkorporering/henvisning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene av minstekravet til likviditetsreserve er begrensede og vil ikke ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester mener rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Kommisjonens delegerte forordning ble vedtatt og publisert i EU-tidende 30. oktober 2018. Forordningen trådte i kraft 19. november 2018 og gjelder fra 30. april 2020. Forordningen endrer forordning 2015/61 om minstekrav til likviditetsreserve, som gir utfyllende regler til forordning 575/2013 (CRR). Disse er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.Innlemmelse i EØS-avtalen fordrer at CRR og forordning 2015/61 er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder visse begrensede endringer av minstekravet til likviditetsreserve (LCR). Den viktigste endringen er tilpasningen av beregning av forventede utbetalinger og innbetalinger for gjenkjøpsavtaler, omvendte gjenkjøpsavtaler og sikrede swaptransaksjoner til de internasjonale likviditetsstandardene i Basel III. Andre endringer er behandlingen av visse reserver hos sentralbanker i tredjeland, unntak fra minstekravet til emisjonsvolum for visse likvide aktiva fra ikke-EU-land og nye kriterier om enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS-verdipapirisering).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil kunne innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett etter at CRR og forordning 2015/61 er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen vil gjennomføres i norsk rett ved inkorporering/henvisning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene av minstekravet til likviditetsreserve er begrensede og vil ikke ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
SU for kapitalbevegelser og finansielle tjenester mener rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Kommisjonens delegerte forordning ble vedtatt og publisert i EU-tidende 30. oktober 2018. Forordningen trådte i kraft 19. november 2018 og gjelder fra 30. april 2020. Forordningen endrer forordning 2015/61 om minstekrav til likviditetsreserve, som gir utfyllende regler til forordning 575/2013 (CRR). Disse er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.Innlemmelse i EØS-avtalen fordrer at CRR og forordning 2015/61 er tatt inn i EØS-avtalen.