Betalingstjenestedirektivet: utfyllende bestemmelser om samarbeid mellom hjemland og vertsland i forbindelse med tilsyn
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1722 av 18. juni 2021 om utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av rammer for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter i hjemstaten og i vertsstaten i forbindelse med tilsyn med betalingsinstitusjoner og foretak for elektroniske penger som utfører betalingstjenester over landegrensene
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/1722 of 18 June 2021 supplementing Directive (EU) 2015/2366 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the framework for cooperation and the exchange of information between competent authorities of the home and the host Member States in the context of supervision of payment institutions and electronic money institutions exercising cross-border provision of payment services
EØS-komitebeslutning 8.7.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.12.2021)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende bestemmelser om hvordan hjemland og vertsland skal kommunisere og samarbeide i forbindelse med gjennomføring av tilsyn med foretak som driver grensekryssende aktiviteter under betalingstjenestedirektivet (PSD II). PSD II gir regler for foretak som har konsesjon som betalingsforetak og e-pengeforetak eller er registrert som opplysningsfullmektig. Formålet med denne forordningen er å sikre konsekvente og effektive tilsyn ved å fastsette metoder, virkemidler og nærmere bestemmelser for samarbeid, herunder omfang av og behandling av de opplysninger som skal utveksles.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres som forskrift i norsk rett, ved inkorporasjon. Det vil si at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten retter seg mot myndighetene og gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger av hovedrettsakten. Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen merknad
Vurdering
Forbehold om Stortingets samtykke er knyttet til morrettsakten PSD2.
Det vil være behov for teknisk EØS-tilpasning for ikrafttredelsestidspunktet.
Status
Forordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende bestemmelser om hvordan hjemland og vertsland skal kommunisere og samarbeide i forbindelse med gjennomføring av tilsyn med foretak som driver grensekryssende aktiviteter under betalingstjenestedirektivet (PSD II). PSD II gir regler for foretak som har konsesjon som betalingsforetak og e-pengeforetak eller er registrert som opplysningsfullmektig. Formålet med denne forordningen er å sikre konsekvente og effektive tilsyn ved å fastsette metoder, virkemidler og nærmere bestemmelser for samarbeid, herunder omfang av og behandling av de opplysninger som skal utveksles.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres som forskrift i norsk rett, ved inkorporasjon. Det vil si at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten retter seg mot myndighetene og gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger av hovedrettsakten. Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller foretak.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen merknad
Vurdering
Forbehold om Stortingets samtykke er knyttet til morrettsakten PSD2.
Det vil være behov for teknisk EØS-tilpasning for ikrafttredelsestidspunktet.
Status
Forordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU.