BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.10.2021)

Sammendrag av innhold

EUs fjerde jernbanepakke har til formål blant annet å åpne for konkurranse innenfor nasjonal persontransport med jernbane. Som et ledd i markedsåpningen følger det av direktiv (EU) 2012/34 artikkel 10 andre ledd, som revidert ved direktiv (EU) 2016/2370, at alle jernbaneforetak i utgangspunktet skal ha adgang til å etablere kommersielle persontransporttjenester (det vil si persontransporttjenester som ikke er underlagt en kontrakt om offentlig tjenesteytelse/offentlig tjenestekontrakt) på nasjonale strekninger. Tidligere har slik etableringsadgang eksistert for internasjonale kommersielle persontransporttjenester.

Medlemsstatene har adgang til å nekte et jernbaneforetak å etablere eller vesentlig utvide en kommersiell persontransporttjeneste (kun) dersom den kommersielle tjenesten vil skade den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt om persontransporttjenester. (Offentlige tjenestekontrakter om persontransporttjenester tildeles i medhold av forordning 1370/2007; den såkalte kollektivtransportforordningen eller PSO-forordningen.)

Medlemsstatene har imidlertid ingen plikt etter direktivet til å nekte en kommersiell etablering/utvidelse selv om etableringen vil lede til at den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt skades.

Vurderingen av hvorvidt en ny/utvidet kommersiell tjeneste vil skade den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt skal foretas av det nasjonale markedsovervåkingsorganet for jernbane. I Norge er denne rollen tillagt Statens jernbanetilsyn.

I henhold til det reviderte direktivet artikkel 11 fjerde ledd skal Kommisjonen innen 16. desember 2018 vedta gjennomføringsregelverk med prosessuelle regler og kriterier av betydning for den økonomiske likevektsvurderingen. Forordningen oppfyller dette.

Ved innføringen av forordningen vil eksisterende forordning (EU) 869/2014 om vurdering av økonomisk likevekt ved etablering/utvidelse av internasjonale kommersielle tjenester oppheves, og både nasjonale og internasjonale kommersielle tjenester vil være omfattet av den nye forordningen. Den eksisterende forordningen er ikke inntatt i EØS-avtalen fordi basisdirektivet 2012/34 ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Forordningen er kun relevant for stater som vil benytte seg av anledningen til å begrense etableringsadgangen for kommersielle aktører.

Forordningen omhandler blant annet følgende:

Plikt til å notifisere en planlagt etablering/utvidelse av en kommersiell  persontransporttjeneste (artikkel 4)

Jernbaneforetak som ønsker å etablere/utvide en kommersiell persontransporttjeneste skal informere markedsovervåkingsorganet og infrastrukturforvalter (i Norge Bane NOR SF) om dette senest 18 måneder før oppstart av den aktuelle ruteplanperioden. Markedsovervåkingsorganet skal utarbeide et standard notifikasjonsskjema som skal dekke nærmere angitte opplysninger om operatøren og den planlagte tjenesten. Markedsovervåkingsorganet skal publisere mottatte skjemaer på nettsiden sin, og skal i tillegg særskilt informere den relevante innkjøpsmyndigheten og jernbaneforetak som allerede er til stede på den/de aktuelle strekningen(e).

Frist for å fremsette en anmodning om at markedsovervåkingsorganet skal foreta en økonomisk likevektsvurdering (artikkel 5)

En anmodning om at markedsovervåkingsorganet skal foreta en økonomisk likevektsvurdering skal sendes til markedsovervåkingsorganet innen en måned etter at den anmodende enheten ble informert om den planlagte kommersielle nyetableringen/utvidelsen.

Tjenestekontrakter med eksklusive rettigheter (artikkel 6)

Såfremt den økonomiske likevekten i den offentlige tjenestekontrakten ikke skades, er det eksplisitt angitt at en eksklusivitetssklausul i seg selv ikke gir grunnlag for å nekte en kommersiell aktør å etablere/utvide sine tjenester.

Hvilke opplysninger som skal fremlegges av de relevante partene (artikkel 7)

En enhet som anmoder om at markedsovervåkingsorganet skal foreta en økonomisk likevektsvurdering skal opplyse om grunnlag og dokumentasjon/beviser for at den økonomiske likevekten vil kunne skades; og eventuelt en kopi av den aktuelle offentlige tjenestekontrakten. I tillegg kan markedsovervåkingsorganet innhente de opplysninger som anses nødvendige fra den relevante innkjøpsmyndigheten, PSO-operatøren, jernbaneforetaket som ønsker å etablere/utvide en kommersiell tjeneste og infrastrukturforvalter.

Forordningen gir en ikke-uttømmende oversikt over opplysninger som kan være relevante, inkludert opplysninger om nasjonale regler for tildeling av offentlige tjenestekontrakter, trafikk- og inntektsforventninger, forretningsplaner, inntekter og marginer, pris- og kvalitetselastisiteter, pris- og konkurransestrategier mv.

Konfidensialitet (artikkel 8)

Markedsovervåkingsorganet har taushetsplikt med hensyn til mottatte forretningshemmeligheter. Aktørene skal identifisere forretningshemmeligheter og begrunne hvorfor opplysninger er å anse som dette.

Saksbehandlingsregler for likevektsvurderingen (artikkel 9)

Markedsovervåkingsorganet skal innen en måned etter å ha mottatt en anmodning om å foreta en likevektsvurdering be om ytterligere opplysninger fra relevante parter. Dersom den anmodende enheten ikke har inngitt etterspurt informasjon senest seks uker før den årlige fristen for å søke om infrastrukturkapasitet, kan dette resultere i at anmodningen om en likevektsvurdering avvises (med den konsekvens at den kommersielle aktøren kan etablere/utvide sine tjenester). Dersom den kommersielle aktøren ikke har inngitt etterspurt informasjon innen samme tidspunkt, kan dette resultere i at aktøren nektes adgang til å etablere/utvide sine tjenester.

Markedsovervåkingsorganet skal ta en beslutning om hvorvidt likevekten er skadet innen seks uker etter å ha mottatt all relevant informasjon, og i alle tilfelle senest innen den årlige fristen for å søke om infrastrukturkapasitet.

Testens innhold og relevante kriterier (artikkel 10)

Den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt skal anses for å bli skadet dersom en ny/utvidet kommersiell tjeneste vil ha en vesentlig negativ innvirkning på (i) lønnsomheten for PSO-operatøren av tjenester utført i henhold til den offentlige tjenestekontrakten, og/eller (ii) nettokostnadene for den relevante innkjøpsmyndigheten. Vurderingen av økonomisk likevekt skal baseres på den offentlige tjenestekontrakten i sin helhet, og ikke på for eksempel enkeltstrekninger eller begrensede perioder av kontrakten. Kriterier som er relevante for vurderingen inkluderer blant annet muligheten for konkurransemessige tiltak/respons fra PSO-operatøren; kostnadsbesparelser for PSO-operatøren; positive nettverkseffekter som følge av den nye/utvidede tjenesten; og innvirkning på investeringer (bl.a. i togmateriell).

Ved vurderingen av hvorvidt en ny/utvidet kommersiell tjeneste vil skade den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt, skal markedsovervåkingsorganet særlig ta hensyn til nivået på PSO-operatørens kompensasjon etter tjenestekontrakten. Kompensasjonsnivået skal vurderes i tråd med kollektivtransportforordningen eller på bakgrunn av en gjennomført anbudskonkurranse og eventuelle kontraktsmekanismer for fordeling av risiko,

I tillegg til vurderingen av eventuelle endringer i lønnsomhet for PSO-operatøren og nettokostnader for innkjøpsmyndigheten skal markedsovervåkingsorganet også vurdere eventuelle nettofordeler for kundene som følge av den nye/utvidede tjenesten og den nye/utvidede tjenestens innvirkning på ytelse/kvalitet ved persontransporttjenester med jernbane og på ruteplanleggingen.

Oppgaven med å vurdere økonomisk likevekt påvirker ikke markedsovervåkingsorganets plikt til å rapportere mulige brudd på statsstøtteregelverket til vedkommende nasjonale myndighet.

Resultatet av likevektsvurderingen (artikkel 11)

På bakgrunn av markedsovervåkingsorganets avgjørelse av hvorvidt likevekten i en offentlig tjenestekontrakt vil skades, skal den kommersielle aktøren enten gis adgang til å utføre de nye/utvidede tjenestene, nektes slik adgang eller gis modifisert eller betinget adgang. Dersom markedsovervåkingsorganet har til hensikt å ta en beslutning som vil resultere i at adgang nektes, skal markedsovervåkingsorganet indikere mulige endringer overfor den kommersielle aktøren og – hvis endringer vil lede til nettofordeler for kundene – overfor relevante myndigheter. 

Markedsovervåkingsorganets avgjørelse skal være begrunnet og skal publiseres i en offentlig versjon.

Samarbeid mellom ulike markedsovervåkingsorganer (artikkel 12)

Dersom den kommersielle tjenesten er internasjonal, skal relevante markedsovervåkingsorganer informere hverandre om den planlagte etableringen/utvidelsen og eventuelle mottatte anmodninger om at det skal foretas en likevektsvurdering. Relevante markedsovervåkingsorganer skal samarbeide ved forberedelsen av sine respektive avgjørelser med sikte på å sikre at avgjørelsene er forenelige.

Gebyr (artikkel 13)

Medlemsstatene eller markedsovervåkingsorganene har adgang til å innkreve et gebyr for å utføre en økonomisk likevektsvurdering fra den enheten som anmoder om vurderingen.

Krav til metode (artikkel 14)

Markedsovervåkingsorganets metode for utførelse av den økonomiske likevektsvurderingen skal være klar, transparent og ikke-diskriminerende. Metoden skal publiserers på markedsovervåkingsorganets nettside. De ulike markedsovervåkingsorganene i Europa skal samarbeide om å utvikle en konsistent metode.

Oppheving av tidligere forordning (artikkel 15)

Gjennomføringsforordning 869/2014 oppheves 12.desember 2020. Fra 1. januar 2019 får den kun betydning for tjenester som skal starte opp før 12.desember 2020.

Ikrafttredelse (artikkel 16)

Forordningen trådte i kraft i EU 11.desember 2018 med virkning fra 1. januar 2019.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen utdyper i all hovedsak direktiv (EU) 2012/34, og tydeliggjør blant annet frister for saksbehandlingen og de ulike aktørenes plikter, inkludert opplysningsplikt, i forbindelse med en økonomisk likevektsvurdering. Forordningen vil dermed ha begrensede rettslige konsekvenser utover hva som vil følge av direktivet. Forordningen vil måtte tas inn i norsk rett som en gjennomføringsforskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen innebærer ingen vesentlige plikter eller oppgaver utover hva som vil følge av direktiv (EU) 2012/34 som revidert ved direktiv (EU) 2016/2370. Det må dermed antas at de økonomiske og administrative kostnadene som følge av forordningen i seg selv er begrensede.

Markedsovervåkingsorganets plikt etter forordningsutkastet til å påpeke mulige endringer med sikte på å unngå at den kommersielle aktøren nektes å etablere/utvide sine tjenester kan i noen grad innebære en økt ressursbruk.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningsutkastet ble publisert på Kommisjonens nettsider, og var gjenstand for høring 20.4.-18.5.2018. Det innkom 23 høringssvar.

Vurdering

Forordningen utdyper direktiv (EU) 2012/34 som revidert ved direktiv (EU) 2016/2370. Implementering av forordningen i norsk rett forutsetter at de nevnte direktivene inntas i EØS-avtalen.

Forordningen innebærer ingen vesentlige nye oppgaver eller avvik fra det reviderte direktivet. Saksbehandlingsreglene og kriteriene som oppstilles anses for å være hensiktsmessige.

Gjennomføringen i Norge er omtalt i Samferdselsdepartementets høringsnotat av 26. juni 2020. 

Konklusjon

Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 20. november 2018. Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. juli 2021, og trådte i kraft samme dato. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021, men det ble i EØS-komiteens beslutning tatt art. 103-forbehold fra et EFTA-land. Den norske forskriften ble 27. september 2021 oppdatert med EØS-henvisninger. EØS-komitebeslutningen trer i kraft når relevante EFTA-land har meddelt at forfatningsrettslige krav er oppfylt.