Schengen-evaluering av Norge: anbefalinger om den felles visumpolitikk
Rådets gjennnomføringsbeslutning av 18. september 2018 om fastsetting av en rekommandasjon om avhjelping av manglene som ble konstatert ved evalueringen i 2017 av Norges anvendelse av Schengenreglene på området den felles visumpolitikk
Council Implementing Decision of 18 September 2018 setting out a Recommendation on addressing the deficiencies identified in the 2017 evaluation of Norway on the application of the Schengen acquis in the field of the common visa policy
Avtalegrunnlag
Schengen-avtalen
Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 25.9.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytts omtale 25.9.2018)
Schengen-evalueringen av Norge - anbefalinger
Høsten 2017 ble det foretatt en Schengen-evaluering av Norge. Rådet vedtok 18. september en rekke anbefalinger til Norge om tiltak for å rette opp de manglene som ble funnet. Tre områder er dekket: grensekontroll, politisamarbeid og visumpolitikk.
«Selv om norske myndigheter bestreber seg på en korrekt gjennomføring av våre forpliktelser etter Schengen-regelverket, må Norge tilsvarende alle andre Schengen-land være forberedt på å få kritikk på enkelte punkter», står det i vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU. Det står videre: «I oppfølgingen av evalueringen vil det være viktig for Norge å få gehør for våre synspunkter på hvordan våre forpliktelser på disse områdene kan ivaretas på best mulig måte».
En evaluering av et lands gjennomføring av Schengen-reglene skal skje minst hvert femte år. Det er Kommisjonen som har ansvar for evalueringen, mens det er medlemslandene (Rådet) som vurderer funnene og anbefaler tiltak. Rådet vedtok 18. september tre gjennomføringsbeslutninger om å avhjelpe de mangler evalueringen avdekket vedrørende Norges anvendelse av Schengen-reglene på områdene:
• forvaltning av yttergrensene
I alt 55 anbefalinger, hvor blant annet følgende områder prioriteres: en overordnet koordinering av grenseforvaltningen, forbedringer av utdanningstilbudet og en øking i antall ansatte med spesialutdanning, samt forbedringer knyttet til risikoanalyser, grenseovervåking og situasjonskunnskap ved sjøgrensene og i havnene, og inn- og utreisekontroll (blant annet at Norge gjennomfører PNR-direktivet om passasjerdata og at politiet skal kunne utstede visa på grensen).
• politisamarbeid
I alt 12 anbefalinger, hvor blant annet følgende områder prioriteres: gjennomføre regler om tilgang til søk i visuminformasjonssystemet (VIS) knyttet til terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger, og forbedring av utdanning av politi i internasjonalt politisamarbeid, blant annet om reglene for utveksling av opplysninger og etterretning mellom politimyndighetene.
• felles visumpolitikk
I alt 59 anbefalinger, hvor blant annet forbedringer på følgende områder prioriteres: prosedyrer for ansettelse av lokalt personale ved konsulatene, arkivering, regler om fingeravtrykk og inndragning av utstedte visum. Mange av anbefalingene gjelder kun konsulatet i Manila (Filippinene).
Det er uklart om det også vil komme anbefalinger knyttet til personvern.
I tillegg til påviste mangler, finnes det også noen områder hvor Norge får skryt. Det gjelder det bilaterale samarbeidet med Russland, som omtales som veletablert og velfungerende, og grensekontrollgruppa i Oslo som bruker mobilt utstyr for å gjøre grensekontroller direkte på stedet. Nordisk politisamarbeid, det sentrale kontaktpunktet (SPOC) og utvikling av ny IT-arkitektur får også positiv omtale.
Norge skal i løpet av tre måneder utarbeide en handlingsplan som svarer på Rådets anbefalinger. Ifølge arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU, vil regjeringen i 2018 «vurdere om Norge skal knytte seg til systemer som ikke er en del av våre eksisterende avtaler med EU. Norge ønsker også å få enklere tilgang til Europols registre, primært innenfor gjeldende samarbeidsavtale, men også andre alternativer kan være aktuelle dersom det for eksempel i forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU skulle åpnes for en annen og i sum mer fordelaktig tilknytning».
I Sverige har det de siste ukene vært medieoppslag om Rådets anbefalinger til Sverige om grensekontroll. Rådets henstilling er ikke ferdigbehandlet, men Expressen har publisert uttalelser fra ikke navngitte kilder, som hevder at konklusjonen er at svensk grensekontroll er en av Europas dårligste. Det vises til dårlig bemanning, opplæring og arbeidsmetoder. Svensk grensepoliti sier i en pressemelding at "Det som framkommer i utvärderingen är bekymmersamt. Polismyndigheten har därför intensifierat arbetet tillsammans med andra ansvariga myndigheter för att Sverige som land ska kunna möta de krav som ställs inom Schengen-samarbetet».
Schengen-evalueringen av Norge - anbefalinger
Høsten 2017 ble det foretatt en Schengen-evaluering av Norge. Rådet vedtok 18. september en rekke anbefalinger til Norge om tiltak for å rette opp de manglene som ble funnet. Tre områder er dekket: grensekontroll, politisamarbeid og visumpolitikk.
«Selv om norske myndigheter bestreber seg på en korrekt gjennomføring av våre forpliktelser etter Schengen-regelverket, må Norge tilsvarende alle andre Schengen-land være forberedt på å få kritikk på enkelte punkter», står det i vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU. Det står videre: «I oppfølgingen av evalueringen vil det være viktig for Norge å få gehør for våre synspunkter på hvordan våre forpliktelser på disse områdene kan ivaretas på best mulig måte».
En evaluering av et lands gjennomføring av Schengen-reglene skal skje minst hvert femte år. Det er Kommisjonen som har ansvar for evalueringen, mens det er medlemslandene (Rådet) som vurderer funnene og anbefaler tiltak. Rådet vedtok 18. september tre gjennomføringsbeslutninger om å avhjelpe de mangler evalueringen avdekket vedrørende Norges anvendelse av Schengen-reglene på områdene:
• forvaltning av yttergrensene
I alt 55 anbefalinger, hvor blant annet følgende områder prioriteres: en overordnet koordinering av grenseforvaltningen, forbedringer av utdanningstilbudet og en øking i antall ansatte med spesialutdanning, samt forbedringer knyttet til risikoanalyser, grenseovervåking og situasjonskunnskap ved sjøgrensene og i havnene, og inn- og utreisekontroll (blant annet at Norge gjennomfører PNR-direktivet om passasjerdata og at politiet skal kunne utstede visa på grensen).
• politisamarbeid
I alt 12 anbefalinger, hvor blant annet følgende områder prioriteres: gjennomføre regler om tilgang til søk i visuminformasjonssystemet (VIS) knyttet til terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger, og forbedring av utdanning av politi i internasjonalt politisamarbeid, blant annet om reglene for utveksling av opplysninger og etterretning mellom politimyndighetene.
• felles visumpolitikk
I alt 59 anbefalinger, hvor blant annet forbedringer på følgende områder prioriteres: prosedyrer for ansettelse av lokalt personale ved konsulatene, arkivering, regler om fingeravtrykk og inndragning av utstedte visum. Mange av anbefalingene gjelder kun konsulatet i Manila (Filippinene).
Det er uklart om det også vil komme anbefalinger knyttet til personvern.
I tillegg til påviste mangler, finnes det også noen områder hvor Norge får skryt. Det gjelder det bilaterale samarbeidet med Russland, som omtales som veletablert og velfungerende, og grensekontrollgruppa i Oslo som bruker mobilt utstyr for å gjøre grensekontroller direkte på stedet. Nordisk politisamarbeid, det sentrale kontaktpunktet (SPOC) og utvikling av ny IT-arkitektur får også positiv omtale.
Norge skal i løpet av tre måneder utarbeide en handlingsplan som svarer på Rådets anbefalinger. Ifølge arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU, vil regjeringen i 2018 «vurdere om Norge skal knytte seg til systemer som ikke er en del av våre eksisterende avtaler med EU. Norge ønsker også å få enklere tilgang til Europols registre, primært innenfor gjeldende samarbeidsavtale, men også andre alternativer kan være aktuelle dersom det for eksempel i forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU skulle åpnes for en annen og i sum mer fordelaktig tilknytning».
I Sverige har det de siste ukene vært medieoppslag om Rådets anbefalinger til Sverige om grensekontroll. Rådets henstilling er ikke ferdigbehandlet, men Expressen har publisert uttalelser fra ikke navngitte kilder, som hevder at konklusjonen er at svensk grensekontroll er en av Europas dårligste. Det vises til dårlig bemanning, opplæring og arbeidsmetoder. Svensk grensepoliti sier i en pressemelding at "Det som framkommer i utvärderingen är bekymmersamt. Polismyndigheten har därför intensifierat arbetet tillsammans med andra ansvariga myndigheter för att Sverige som land ska kunna möta de krav som ställs inom Schengen-samarbetet».
Avtalegrunnlag
Schengen-avtalen